AnonymBruker Skrevet 22. januar 2022 #1 Skrevet 22. januar 2022 Har et barn på deltid. Lite venner, og de få jev har er i sin lille boble med familiene sine. Trodde og jeg skulle ha familie i denne alderen, men ting ble ikke som jeg hadde trodd. Har ingen annen familie her. Prøver å bli kjent med folk, men det er visst ikke lett i Norge, spesielt ikke her. Har kjent på følelsen av å bare gi opp, føler meg så alene, deprimerende. Føler nesten ikke jeg har noe å bidra med lenger, er blitt helt tom. I mine gode øyeblikk tenker jeg at jeg vil bli interressant, lære meg ting, ha ting å snakke om osv. Men sliter med konsentrasjonen, sikkert pga nedstemthet. Noen som er i tilsvarende situasjon? Anonymkode: 7ee26...937 2
AnonymBruker Skrevet 22. januar 2022 #2 Skrevet 22. januar 2022 AnonymBruker skrev (2 minutter siden): Har et barn på deltid. Lite venner, og de få jev har er i sin lille boble med familiene sine. Trodde og jeg skulle ha familie i denne alderen, men ting ble ikke som jeg hadde trodd. Har ingen annen familie her. Prøver å bli kjent med folk, men det er visst ikke lett i Norge, spesielt ikke her. Har kjent på følelsen av å bare gi opp, føler meg så alene, deprimerende. Føler nesten ikke jeg har noe å bidra med lenger, er blitt helt tom. I mine gode øyeblikk tenker jeg at jeg vil bli interressant, lære meg ting, ha ting å snakke om osv. Men sliter med konsentrasjonen, sikkert pga nedstemthet. Noen som er i tilsvarende situasjon? Anonymkode: 7ee26...937 Jepp. 53 og null venner og langtids single. Eneste forskjell jeg har ikke barn her. Kjenner meg igjen. Lite en kan få gjort egentlig. Kan ikke trylle venner. Men med barn blir en som regel kjent med andre foreldre med barn i samme alder. Men det blir kun i skole/barnehage sammenheng og på fritidsaktiviteter. Anonymkode: b1d27...c87 1
AnonymBruker Skrevet 22. januar 2022 #3 Skrevet 22. januar 2022 AnonymBruker skrev (7 minutter siden): Jepp. 53 og null venner og langtids single. Eneste forskjell jeg har ikke barn her. Kjenner meg igjen. Lite en kan få gjort egentlig. Kan ikke trylle venner. Men med barn blir en som regel kjent med andre foreldre med barn i samme alder. Men det blir kun i skole/barnehage sammenheng og på fritidsaktiviteter. Anonymkode: b1d27...c87 Det har desvetre ikke skjedd med meg, selv om jeg har barn. Anonymkode: 7ee26...937
AnonymBruker Skrevet 22. januar 2022 #4 Skrevet 22. januar 2022 AnonymBruker skrev (45 minutter siden): Jepp. 53 og null venner og langtids single. Eneste forskjell jeg har ikke barn her. Kjenner meg igjen. Lite en kan få gjort egentlig. Kan ikke trylle venner. Men med barn blir en som regel kjent med andre foreldre med barn i samme alder. Men det blir kun i skole/barnehage sammenheng og på fritidsaktiviteter. Anonymkode: b1d27...c87 Kan jeg spørre både deg og TS, har dere noen kolleger dere møter på fritiden/ muligheter for det? Selv er jeg også i en lignende situasjon, har to barn 50% og er singel. Det som stopper meg fra dating er at jeg er noe usikker på meg selv/ sjenert når det gjelder menn. Venner har jeg aldri hatt lett for å få, men jeg har en jobb 100% som jeg trives i og har gode kolleger. K37 Anonymkode: eed26...a45
AnonymBruker Skrevet 23. januar 2022 #5 Skrevet 23. januar 2022 Ønsket dere ikke å svare likevel? 🤔 Anonymkode: eed26...a45
AnonymBruker Skrevet 23. januar 2022 #6 Skrevet 23. januar 2022 Jeg har noen få venner jeg kan møte av og til, men de er mye opptatte med kjernefamiliene sine. Det jeg skulle ønske jeg og hadde. Har kollegaer, men ingen det er naturlig å møte på fritiden. Jeg har litt vanskelig for å komme godt overens med folk. Prater med de, men det hadde blitt rart om vi skulle møtes utenom, føler jeg ikke har så mye å bidra med. Anonymkode: 7ee26...937
AnonymBruker Skrevet 23. januar 2022 #7 Skrevet 23. januar 2022 Kan kjenne meg delvis igjen, ts. Snart 40 og begynner å gjøre opp status. Den fantastiske 40 års krisen tenker jeg. Har et barn 100% og egentlig har jeg mange venner, men de er alle opptatt med kjernefamiliene sine. Å være singel betyr at man ikke blir inkludert. det som er problemet er at når man har hatt det sånn en stund så blir det vanskeligere og vanskeligere å si ifra. Jeg sliter med å ta plass og føler jeg ikke skal være til bry for noen. Noe jeg jobber veldig med å endre. Misforstår nok en del situasjoner og kan si ting som ikke helt passer. Har funnet ut av i voksen alder at jeg har adhd og det kan forklare noe men ikke alt. vil bare si det er nok flere som har det sånn men aller færreste tør å si noe på det. Anonymkode: 13efb...38d 2
AnonymBruker Skrevet 23. januar 2022 #8 Skrevet 23. januar 2022 39 her, singel, 0 barn og 2 venner innenfor rekkevidde- de er tilgjengjeld veldig keen på å møte meg ofte. Alltid hjemmekontor, så kollegaene mine er utlendinger via Teams... Treffer folk på date, på byen og gjennom den ene vennen. Er ikke ensom. Tenkte å begynne i løpeklubb og komunikasjonskurs. Jeg er optimistisk ift å få fler venner. Ønsker meg det, jeg også. Anonymkode: 58ec5...ac5
AnonymBruker Skrevet 23. januar 2022 #9 Skrevet 23. januar 2022 AnonymBruker skrev (3 timer siden): Jeg har noen få venner jeg kan møte av og til, men de er mye opptatte med kjernefamiliene sine. Det jeg skulle ønske jeg og hadde. Har kollegaer, men ingen det er naturlig å møte på fritiden. Jeg har litt vanskelig for å komme godt overens med folk. Prater med de, men det hadde blitt rart om vi skulle møtes utenom, føler jeg ikke har så mye å bidra med. Anonymkode: 7ee26...937 Du skriver i HI at "det er visst ikke lett å bli kjent med folk her i Norge", samtidig som du skriver i neste innlegg at du "ikke har så mye å bidra med" og at du "har litt vanskelig for å komme godt overens med folk"? Det høres jo ikke akkurat ut som om du er en person man har særlig lyst tilå bli kjent med heller? Anonymkode: e8285...67b 1
AnonymBruker Skrevet 23. januar 2022 #10 Skrevet 23. januar 2022 AnonymBruker skrev (På 1/22/2022 den 22.40): Har et barn på deltid. Lite venner, og de få jev har er i sin lille boble med familiene sine. Trodde og jeg skulle ha familie i denne alderen, men ting ble ikke som jeg hadde trodd. Har ingen annen familie her. Prøver å bli kjent med folk, men det er visst ikke lett i Norge, spesielt ikke her. Har kjent på følelsen av å bare gi opp, føler meg så alene, deprimerende. Føler nesten ikke jeg har noe å bidra med lenger, er blitt helt tom. I mine gode øyeblikk tenker jeg at jeg vil bli interressant, lære meg ting, ha ting å snakke om osv. Men sliter med konsentrasjonen, sikkert pga nedstemthet. Noen som er i tilsvarende situasjon? Anonymkode: 7ee26...937 Jeg har vært. Har erfart det du erfarer i dag. Jeg vet hva jeg ville anbefalt deg. Det er iallfall ingen hensikt du er der du er nå. Det gir ingen mening. Anonymkode: 547ec...01f
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå