Jeg føler meg mislykket som stemor, barnet respekterer meg ikke

[AnonymBruker]

Har hatt en god tone med stedatter på 10 i snart 3 år. I det siste har vi hatt 80/20 deling, der hun har vært her 80%. Men jeg merker at noe har endret seg, hun respekterer meg ikke og kommer flere ganger med «stikk». I tillegg er hun svært veslevoksen (noe foreldrene også sier, så det er ikke bare meg). 
Vet ikke hvordan jeg skal håndtere dette. Far støtter meg i situasjoner der jeg ber henne ta opp etter seg, og stiller andre enkle krav en 10-åring skal lære seg. Jeg følger henne opp på fritidsaktiviteter, hjelper til økonomisk, smører matpakker, trøster og ler med henne. Finner på masse ut i naturen, hvor jeg har mye å lære bort til henne. Men likevel føler jeg meg totalt mislykket. Føler jeg ikke får noe «igjen», da det ender i at hun egentlig ikke er fornøyd med dagen når kvelden kommer. 
For eksempel, da vi spiste middag tidligere fikk hun beskjed av far å dekke på bordet.  Alle fikk vanlige middagsfat, men til meg hadde hun lagt et lite asjett og sa hun ikke så at det var flere middagsfat igjen. Dette er klart løgn, og ment for å sverte meg på en måte. 
Jeg skjønner at det nok ligger mye følelser i samlivsbruddet osv, men det har aldri vært et problem før. Hun tok meg imot med åpne armer og vi har hatt et supert forhold til nå. Føler det rakner foran meg, og jeg prøver å oppføre meg som vanlig med å fortsette å gi henne kjærlighet, jeg har prøvd å være borte et par dager, men det er samme tralten. Far har forsøkt å snakke med henne om hva det er, hun sier at alt er fint, både til meg og han.

Jeg lurer på om noen har tips til hvordan jeg skal håndtere dette? Skal jeg la det gå sin gang, skal jeg gjøre noe annerledes? Jeg er rådløs og vil absolutt forsøke alt for at dette skal løse seg for alle! 
hun har meget lite kontakt med mor, da det ikke er en sunn relasjon. 

Anonymkode: 9d054...2f6

[minister-mio]

Du kan ikke forvente å skulle få noe igjen. I en relasjon mellom en voksen og en 10-åring er det den voksne som har ansvar for relasjonen.

Kan hun ha plukket opp at du mener hun har en usunn relasjon til moren sin? Det å ha en vanskelig relasjone til mor kan gjøre det sårt for henne å forholde seg til lignende relasjoner.

[minister-mio]

Og en ting til, fokusér på hva hun kan lære deg mer enn hva du kan lære henne.

[AnonymBruker]

Du ga forklaringen sjøl. 
Det er pga det vanskelige forholdet til mor at hun oppfører seg som hun gjør. 
Hun ønsker sikkert at moren var en bedre mor for henne . Det er et savn der. 
Du blir hoggestabben. 
Hun er 10 år og har nettopp gått ned til 20 % samvær med mor. 
Har du tenkt på at det kanskje føles sårt ? 

Anonymkode: 5fc6f...b96

[AnonymBruker]

Enig med alle de andre. Samtidig har jeg en 10 år gammel jente selv, og hun er også veldig der for tiden 😂😂 så 10 år gamle jenter will be 10 år gammel jente, uavhengig av biologi

Anonymkode: bfac5...8bf

[AnonymBruker]

Jenta føler vel med moren i situasjonen som er. Ta tiden til hjelp. Ikke stress med det, det er hennes følelser som trenger tid, det må hun få. Det er nok lettere for henne å snakke med andre enn deg og faren om det. Kanskje hun kunne fått litt hjelp senere hvis det ikke bedrer seg. Det er ikke alltid een 10-åring greier å sette ord på "hva det er", det bare føles feil.

 

Anonymkode: 1ad46...f3f

[AnonymBruker]

Barn er ikke vanskelige, de har det vanskelig. 

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Du ga forklaringen sjøl. 
Det er pga det vanskelige forholdet til mor at hun oppfører seg som hun gjør. 
Hun ønsker sikkert at moren var en bedre mor for henne . Det er et savn der. 
Du blir hoggestabben. 
Hun er 10 år og har nettopp gått ned til 20 % samvær med mor. 
Har du tenkt på at det kanskje føles sårt ? 

Anonymkode: 5fc6f...b96

Jeg tror det ligger mye her, hun savner mammaen sin, eller ihvertfall ideen om mammaen, og nå føler hun seg veldig sviktet. Jeg tenker hun prøver ut grensene dine, prøver å pushe deg for å se om du kommer til å svikte henne du også.

Hun trenger kjærlighet, trygge grenser, men mest av alt kjærlighet, kos, varme ord og at du står støtt i stormen.

Du høres ut som en fantastisk stemor, og jeg kjenner jeg er glad på jentas vegne for at hun har deg i livet sitt når moren gjør en så slett jobb. ❤

Anonymkode: 80fbb...207

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Du ga forklaringen sjøl. 
Det er pga det vanskelige forholdet til mor at hun oppfører seg som hun gjør. 
Hun ønsker sikkert at moren var en bedre mor for henne . Det er et savn der. 
Du blir hoggestabben. 
Hun er 10 år og har nettopp gått ned til 20 % samvær med mor. 
Har du tenkt på at det kanskje føles sårt ? 

Anonymkode: 5fc6f...b96

Jeg tror også det kan være noe i dette. Hun avviser "den andre moren" fordi ingen kan erstatte mamma, og nå er forholdet til mamma vanskelig. Selv om du er en god bonusmamma, så er du ikke mamma. 

Anonymkode: 9b2a4...a2c

[AnonymBruker]

Hun føler seg sviktet av moren sin. Men barn er ekstremt lojale mot sine foreldre. Derfor tar hun det ut på deg i stedet. 
 

Kanskje far kan snakke med henne om problemene med mor? Det vil hjelpe henne om hun kan få hjelp til å sette ord på følelsene sine og oppleve å bli forstått. 
 

Ellers må du bare ta tiden til hjelp. Stakkars lille jente som har «mistet» moren sin. Bra hun har deg. 

Anonymkode: 3701d...49e

[AnonymBruker]

Har TS skrevet at jenta har et dårlig forhold til sin mor? Siden mange av dere kommenterer at det må være årsaken? 

Anonymkode: 1ad46...f3f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Barn er ikke vanskelige, de har det vanskelig. 

Jeg tror det ligger mye her, hun savner mammaen sin, eller ihvertfall ideen om mammaen, og nå føler hun seg veldig sviktet. Jeg tenker hun prøver ut grensene dine, prøver å pushe deg for å se om du kommer til å svikte henne du også.

Hun trenger kjærlighet, trygge grenser, men mest av alt kjærlighet, kos, varme ord og at du står støtt i stormen.

Du høres ut som en fantastisk stemor, og jeg kjenner jeg er glad på jentas vegne for at hun har deg i livet sitt når moren gjør en så slett jobb. ❤

Anonymkode: 80fbb...207

Fantastisk skrevet, akkurat det jeg også tenker fra start til slutt 

 

Anonymkode: ea0bd...420

[minister-mio]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Har TS skrevet at jenta har et dårlig forhold til sin mor? Siden mange av dere kommenterer at det må være årsaken? 

Anonymkode: 1ad46...f3f

Ja. Usunn relasjon

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Har TS skrevet at jenta har et dårlig forhold til sin mor? Siden mange av dere kommenterer at det må være årsaken? 

Anonymkode: 1ad46...f3f

Hvorfor spør du? Det er jo bare å lese innlegget??? 🤦🏼

Anonymkode: 3701d...49e

[Rosatoast]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Har hatt en god tone med stedatter på 10 i snart 3 år. I det siste har vi hatt 80/20 deling, der hun har vært her 80%. Men jeg merker at noe har endret seg, hun respekterer meg ikke og kommer flere ganger med «stikk». I tillegg er hun svært veslevoksen (noe foreldrene også sier, så det er ikke bare meg). 
Vet ikke hvordan jeg skal håndtere dette. Far støtter meg i situasjoner der jeg ber henne ta opp etter seg, og stiller andre enkle krav en 10-åring skal lære seg. Jeg følger henne opp på fritidsaktiviteter, hjelper til økonomisk, smører matpakker, trøster og ler med henne. Finner på masse ut i naturen, hvor jeg har mye å lære bort til henne. Men likevel føler jeg meg totalt mislykket. Føler jeg ikke får noe «igjen», da det ender i at hun egentlig ikke er fornøyd med dagen når kvelden kommer. 
For eksempel, da vi spiste middag tidligere fikk hun beskjed av far å dekke på bordet.  Alle fikk vanlige middagsfat, men til meg hadde hun lagt et lite asjett og sa hun ikke så at det var flere middagsfat igjen. Dette er klart løgn, og ment for å sverte meg på en måte. 
Jeg skjønner at det nok ligger mye følelser i samlivsbruddet osv, men det har aldri vært et problem før. Hun tok meg imot med åpne armer og vi har hatt et supert forhold til nå. Føler det rakner foran meg, og jeg prøver å oppføre meg som vanlig med å fortsette å gi henne kjærlighet, jeg har prøvd å være borte et par dager, men det er samme tralten. Far har forsøkt å snakke med henne om hva det er, hun sier at alt er fint, både til meg og han.

Jeg lurer på om noen har tips til hvordan jeg skal håndtere dette? Skal jeg la det gå sin gang, skal jeg gjøre noe annerledes? Jeg er rådløs og vil absolutt forsøke alt for at dette skal løse seg for alle! 
hun har meget lite kontakt med mor, da det ikke er en sunn relasjon. 

Anonymkode: 9d054...2f6

Det er ikke rart hun begynner å utagere litt mot en kvinnelig omsorgsperson, når moren hennes ikke er tilstedeværende og har sviktet henne.

Kjenner meg igjen i hun, og hun sitter nok inne med en stor sorg angående moren sin. Kanskje hun er redd for å miste deg? Eller at du også skal svikte? 

[AnonymBruker]

Hvis det nylig har gått fra 50/50 (?) til 80/20, så er det vel en grunn til det?

Hun er snart pre-teen, og hun kjenner mer på kvinnerelasjonene i livet sitt. Min stedatter ble helt umulig da hun fylte 12. Hun sa faktisk til far at det ikke handlet om meg, men hun følte avsmak av å ha en voksen kvinne hjemme.

Anonymkode: b5c4e...4af

[Rosatoast]

AnonymBruker skrev (49 minutter siden):

Barn er ikke vanskelige, de har det vanskelig. 

Jeg tror det ligger mye her, hun savner mammaen sin, eller ihvertfall ideen om mammaen, og nå føler hun seg veldig sviktet. Jeg tenker hun prøver ut grensene dine, prøver å pushe deg for å se om du kommer til å svikte henne du også.

Hun trenger kjærlighet, trygge grenser, men mest av alt kjærlighet, kos, varme ord og at du står støtt i stormen.

Du høres ut som en fantastisk stemor, og jeg kjenner jeg er glad på jentas vegne for at hun har deg i livet sitt når moren gjør en så slett jobb. ❤

Anonymkode: 80fbb...207

Signerer denne. 

Er selv jente som måtte flytte til pappa når jeg var 9 år, pga grov omsorgssvikt hos mamma.. Har levd og lever med en dyp sorg enda, og må gjøre det hele livet. 

Hilsen ung dame på 29 år.

[jabx]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

I det siste har vi hatt 80/20 deling, der hun har vært her 80%.

Hvorfor?

[AnonymBruker]

Tenker litt som andre her, at det er den usunne relasjonen til mor. Min tanke var at dette er en ubevisst måte å teste deg på? Om hun sliter med følelsen av å «bli forlatt/ikke være god nok» fra mor (antagelser fra meg), kan det være en følelsmessig måte å teste ut om hun har rett og at hun ikke er god nok for deg heller?. Derfor tester hun hvor langt hun må gå for at du skal bekrefte det? Om så tilfelle ville jeg ikke gjort noe annerledes, bare støtt henne og vis mer av den gode omsorgen din så vil det gå seg til og hun blir trygg igjen. 

Anonymkode: 3d51c...32a

[AnonymBruker]

4 hours ago, AnonymBruker said:

For eksempel, da vi spiste middag tidligere fikk hun beskjed av far å dekke på bordet.  Alle fikk vanlige middagsfat, men til meg hadde hun lagt et lite asjett og sa hun ikke så at det var flere middagsfat igjen.

Om hun tester grenser på denne måten, kan hun vel få beskjed om at slik mobbing av omsorgspersoner som stiller opp for henne er ganske idiotisk. 

Anonymkode: 99461...68f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Har hatt en god tone med stedatter på 10 i snart 3 år. I det siste har vi hatt 80/20 deling, der hun har vært her 80%. Men jeg merker at noe har endret seg, hun respekterer meg ikke og kommer flere ganger med «stikk». I tillegg er hun svært veslevoksen (noe foreldrene også sier, så det er ikke bare meg). 
Vet ikke hvordan jeg skal håndtere dette. Far støtter meg i situasjoner der jeg ber henne ta opp etter seg, og stiller andre enkle krav en 10-åring skal lære seg. Jeg følger henne opp på fritidsaktiviteter, hjelper til økonomisk, smører matpakker, trøster og ler med henne. Finner på masse ut i naturen, hvor jeg har mye å lære bort til henne. Men likevel føler jeg meg totalt mislykket. Føler jeg ikke får noe «igjen», da det ender i at hun egentlig ikke er fornøyd med dagen når kvelden kommer. 
For eksempel, da vi spiste middag tidligere fikk hun beskjed av far å dekke på bordet.  Alle fikk vanlige middagsfat, men til meg hadde hun lagt et lite asjett og sa hun ikke så at det var flere middagsfat igjen. Dette er klart løgn, og ment for å sverte meg på en måte. 
Jeg skjønner at det nok ligger mye følelser i samlivsbruddet osv, men det har aldri vært et problem før. Hun tok meg imot med åpne armer og vi har hatt et supert forhold til nå. Føler det rakner foran meg, og jeg prøver å oppføre meg som vanlig med å fortsette å gi henne kjærlighet, jeg har prøvd å være borte et par dager, men det er samme tralten. Far har forsøkt å snakke med henne om hva det er, hun sier at alt er fint, både til meg og han.

Jeg lurer på om noen har tips til hvordan jeg skal håndtere dette? Skal jeg la det gå sin gang, skal jeg gjøre noe annerledes? Jeg er rådløs og vil absolutt forsøke alt for at dette skal løse seg for alle! 
hun har meget lite kontakt med mor, da det ikke er en sunn relasjon. 

Anonymkode: 9d054...2f6

Det suger å være stemor til jenter. Bare oppfør deg nøytralt, faktisk ikke gjør mer enn du må. Vær snill, hyggelig og overfør mesteparten av oppdragerrollen på far. Etter at jeg meldte meg litt ut fikk jeg det mye bedre med min stedatter og respekten fra henne ble gjenvunnet. Med å være litt uinteressert og mer som venninna hennes enn STEMOR ble hun plutselig litt sånn sjenert overfor meg igjen. Tror mange stemødre prøver så hardt å være mamma at ungene kan lukte desperasjonen.

Du er ikke moren hennes, du blir aldri det og trenger ikke være det. Fri deg selv! Tror oss stemødre bør tenke litt mer at vi skal være den litt kule tanta, eller venninna til mammaen dems. Det er ikke vår jobb å oppdra dem, det skjer en skjæring når vi prøver. Snakk med samboeren din om det, kun han bør irettesette. Og er du alene med henne kan du rett og slett bare gi litt f hvis hun er en drittunge. Det er ikke ditt ansvar å oppdra ungene til ei anna kvinne. Du er sammen med faren til barnet, du valgte ikke barnet han har og barnet valgte ikke deg. Så dere skylder ikke hverandre noe mer enn normal høflighet. 

Anonymkode: 7fd7f...be0