AnonymBruker Skrevet 22. januar 2022 #1 Skrevet 22. januar 2022 Hei Ser det er tråder her om emnet, men trenger litt veiledning selv. Jeg er en mann på 45 år, jeg har 4 barn, er singel (men ikke vært det lenger enn ett år...) og ellers alt på stell. Har det siste året blitt kjent med ei dame på 27 år, som selv har 2 barn og som sier at hun ikke vil ha flere. Jeg ser nok yngre ut enn mine 45 år, og på meg virker denne dama voksen, og jeg tror at det at hun har to barn har bidratt til at hun har blitt litt raskere "voksen". Vi har møttes mange ganger gjennom forskjellige arrangementer, og vi har hatt ulike prosjekter sammen, der vi har lært hverandre å kjenne. (vi jobber ikke sammen). Til og begynne med var jeg bare betatt, uten å gjøre noe ut av det. Jeg så på henne som helt urealistisk å få en romanse med, derfor forholdt jeg meg profesjonelt til henne og våre oppgaver. Men for 3-4 mnd siden betrodde hun seg til meg om at hun likte meg og min personlighet, og etter dette har vi hatt mange dater. Vi prater og koser oss, og timene flyr. Hun sier helt uoppfordret at hun har blitt veldig glad i meg, og det å kjenne at en dame faktisk holder rundt meg for så å holde rundt meg enda litt sterkere, det er det beste som finnes...! Kanskje jeg ikke er typisk mann, men jeg har helt til det siste holdt litt igjen på det seksuelle, men har "gitt etter" da jeg har merket at hun virkelig ville. (selvfølgelig ville jeg også....). Jeg er nok over middels opptatt av at hun skal ha en god følelse rundt det som skjer, og jeg spør og forsikrer meg nok litt for ofte om det, i følge henne 😉 Om jeg ikke var forelsket fra før, så svever jeg nå..... 😍 Jeg er så forelsket at jeg kjenner hjertet banke på utsiden. Men nå er jeg redd for at jeg ikke ser noe annet enn alt det fine.... Jeg vil virkelig at denne dama skal ha det best mulig i livet. Hennes svar på aldersforskjellen er at det ikke bryr henne. Vi har ikke diskutert alle ting rundt dette, men det skal vi gjøre. At hun har to yngre barn ser jeg bare på som en glede, å kunne bidra med de når jeg kan. De hører med til henne. Vi er enige om å bruke tid, god tid, før vi definerer noe. Jeg leser at noen vil heller ha 30 gode år sammen, enn ingen, selv om den yngste kanskje må leve 20 år uten den yngste. Ja, vi vet aldri hva som vil skje i livet, men jeg skjønner jo at det er utfordrende når hun er 60 og jeg er 78..... Men så tenker jeg; dersom man elsker hverandre fortsatt, når hun er 60 og jeg er 78, vil man ikke da likevel ha det bra....? Personlig ville jeg latt en følelse av å elske gå foran det å føle en stor belastning. Skulle hun bli rullestolavhengig når hun er 40 og jeg er 58, og jeg elsket henne, så ville det jo være min glede å bistå henne så godt jeg kunne? Ser at det ble langt - men fint med noen seriøse innspill. ps: jeg er medlem her inne, men poster dette anonymt slik at jeg ikke farges av tidligere innlegg. 👍 Anonymkode: 2b19b...632
AnonymBruker Skrevet 22. januar 2022 #2 Skrevet 22. januar 2022 Ikke problematisk aldersforskjell, særlig når dere ikke skal ha flere unger. Kjør på. Anonymkode: f68cf...635 3
Gjest O.G. Skrevet 22. januar 2022 #3 Skrevet 22. januar 2022 6 unger til sammen hvis dere to blir ilag....
AnonymBruker Skrevet 22. januar 2022 #4 Skrevet 22. januar 2022 AnonymBruker skrev (4 minutter siden): Hei Ser det er tråder her om emnet, men trenger litt veiledning selv. Jeg er en mann på 45 år, jeg har 4 barn, er singel (men ikke vært det lenger enn ett år...) og ellers alt på stell. Har det siste året blitt kjent med ei dame på 27 år, som selv har 2 barn og som sier at hun ikke vil ha flere. Jeg ser nok yngre ut enn mine 45 år, og på meg virker denne dama voksen, og jeg tror at det at hun har to barn har bidratt til at hun har blitt litt raskere "voksen". Vi har møttes mange ganger gjennom forskjellige arrangementer, og vi har hatt ulike prosjekter sammen, der vi har lært hverandre å kjenne. (vi jobber ikke sammen). Til og begynne med var jeg bare betatt, uten å gjøre noe ut av det. Jeg så på henne som helt urealistisk å få en romanse med, derfor forholdt jeg meg profesjonelt til henne og våre oppgaver. Men for 3-4 mnd siden betrodde hun seg til meg om at hun likte meg og min personlighet, og etter dette har vi hatt mange dater. Vi prater og koser oss, og timene flyr. Hun sier helt uoppfordret at hun har blitt veldig glad i meg, og det å kjenne at en dame faktisk holder rundt meg for så å holde rundt meg enda litt sterkere, det er det beste som finnes...! Kanskje jeg ikke er typisk mann, men jeg har helt til det siste holdt litt igjen på det seksuelle, men har "gitt etter" da jeg har merket at hun virkelig ville. (selvfølgelig ville jeg også....). Jeg er nok over middels opptatt av at hun skal ha en god følelse rundt det som skjer, og jeg spør og forsikrer meg nok litt for ofte om det, i følge henne 😉 Om jeg ikke var forelsket fra før, så svever jeg nå..... 😍 Jeg er så forelsket at jeg kjenner hjertet banke på utsiden. Men nå er jeg redd for at jeg ikke ser noe annet enn alt det fine.... Jeg vil virkelig at denne dama skal ha det best mulig i livet. Hennes svar på aldersforskjellen er at det ikke bryr henne. Vi har ikke diskutert alle ting rundt dette, men det skal vi gjøre. At hun har to yngre barn ser jeg bare på som en glede, å kunne bidra med de når jeg kan. De hører med til henne. Vi er enige om å bruke tid, god tid, før vi definerer noe. Jeg leser at noen vil heller ha 30 gode år sammen, enn ingen, selv om den yngste kanskje må leve 20 år uten den yngste. Ja, vi vet aldri hva som vil skje i livet, men jeg skjønner jo at det er utfordrende når hun er 60 og jeg er 78..... Men så tenker jeg; dersom man elsker hverandre fortsatt, når hun er 60 og jeg er 78, vil man ikke da likevel ha det bra....? Personlig ville jeg latt en følelse av å elske gå foran det å føle en stor belastning. Skulle hun bli rullestolavhengig når hun er 40 og jeg er 58, og jeg elsket henne, så ville det jo være min glede å bistå henne så godt jeg kunne? Ser at det ble langt - men fint med noen seriøse innspill. ps: jeg er medlem her inne, men poster dette anonymt slik at jeg ikke farges av tidligere innlegg. 👍 Anonymkode: 2b19b...632 Når følsene er på plass for begge. Og hun er 27år og gammel nok til å ikke bli utnyttet av eldre menn. Så bare kjør på. Å bryte nå tror jeg ender opp med to veldig ulykkelig. Hadde hun vært pluss min 20, syntes jeg du kunne latt være. Men her er det ingenting som står igjen for kjærligheten. Bare pass på å ordne en eier kontrakt, så hun sine siste 20 år slipper å leve med å ha mistet alt til dine barn, om du skulle dø før henne. Anonymkode: c8f8e...7f7 4
Brunello Skrevet 22. januar 2022 #5 Skrevet 22. januar 2022 Et problem ved en slik aldersforskjell der den eldste har barn, er at man må bestemme om en vil sikre sin nye partner økonomisk eller la barna arve verdiene sine. Statistisk vil du dø 20 år før henne. Hun vil da statistisk være i en alder der hun snart blir pensjonist. Velger du å sikre henne, er det gode muligheter for at barna blir sure. Sikrer du barnas arv, vil partner muligens måtte flytte fra felles hjem og måtte bryte opp i en tid der hun også får andre endringer i livet. 8
asterix Skrevet 22. januar 2022 #6 Skrevet 22. januar 2022 Jeg og samboeren var 25 og 42 da vi ble sammen. Fungerer helt supert for vår del. 1
AnonymBruker Skrevet 22. januar 2022 #7 Skrevet 22. januar 2022 I dine sko ville jeg ikke nølt, for deg er det jo en god deal. For henne ikke nødvendigvis, men det blir hennes problem, og hvis hun ikke ser dem, så kjør på. Anonymkode: acb64...24c 4
AnonymBruker Skrevet 22. januar 2022 #8 Skrevet 22. januar 2022 Den som "lider" mest i en slik situasjon er jo henne, som kanskje ikke får en felles alderdom, men det er jo helt og holdent opp til henne. Du må jo også være forberedt på at du kanskje vil ha en lengre småbarnsfase enn planlagt - når du og dine venner kommer i en alder der barna er ute av huset, vil du fortsatt ha hennes å ta hensyn til. Når man er forelsket tenker man at "det går greit", men når hverdagen kommer kan det være slitsomt. Jeg regner med at du ikke kjenner barna hennes ennå, og du vet ikke hvordan deres syn på f.eks. barneoppdragelse avviker. Utover dette ser jeg ingen problemer. Hun er voksen nok, og dere er begge ferdige med barn (?) så tross alt litt på samme sted i livet til tross for aldersforskjellen. Lykke til Anonymkode: 54c15...730 5
Gjest O.G. Skrevet 22. januar 2022 #9 Skrevet 22. januar 2022 AnonymBruker skrev (11 minutter siden): I dine sko ville jeg ikke nølt, for deg er det jo en god deal. For henne ikke nødvendigvis, men det blir hennes problem, og hvis hun ikke ser dem, så kjør på. Anonymkode: acb64...24c Hvorfor ber du Ts om å være egoistisk?
Gjest Warrior Skrevet 22. januar 2022 #10 Skrevet 22. januar 2022 (endret) 27 år? Hun er jo voksen. Aldersforskjell har ingenting å si når dere er begge voksne og det er ekte følelser fra dere begge. Kjør på og kos dere. Være lykkelig og elske hverandre den tiden man får sammen er tross alt mye mye viktigere enn at man må være like gamle. Endret 22. januar 2022 av Warrior
AnonymBruker Skrevet 22. januar 2022 #11 Skrevet 22. januar 2022 AnonymBruker skrev (56 minutter siden): I dine sko ville jeg ikke nølt, for deg er det jo en god deal. For henne ikke nødvendigvis, men det blir hennes problem, og hvis hun ikke ser dem, så kjør på. Anonymkode: acb64...24c Jeg bryr meg absolutt om henne, og det er jo for hennes del jeg er redd for å gjøre en feil. Så jeg tenker nok ikke som deg. Heldigvis. Hilsen TS. Anonymkode: 2b19b...632 3
AnonymBruker Skrevet 22. januar 2022 #12 Skrevet 22. januar 2022 Brunello skrev (1 time siden): Et problem ved en slik aldersforskjell der den eldste har barn, er at man må bestemme om en vil sikre sin nye partner økonomisk eller la barna arve verdiene sine. Statistisk vil du dø 20 år før henne. Hun vil da statistisk være i en alder der hun snart blir pensjonist. Velger du å sikre henne, er det gode muligheter for at barna blir sure. Sikrer du barnas arv, vil partner muligens måtte flytte fra felles hjem og måtte bryte opp i en tid der hun også får andre endringer i livet. Dette kan bli et relevant dilemma. Jeg hadde når som helst prioritert barna foran partner, jeg og partner skal være likestilte og da forventer jeg at han klarer seg økonomisk. Jeg hadde heller ikke forventet å bli prioritert selv foran hans barn. Men det som gjør saken mer kinkig er at denne kvinnen kan ende opp med å bruke de beste årene av sin pensjonisttilværelse med å pleie TS, uten å få samme omsorg av han når hun trenger det i alderdommen. Og kommunen kommer sannsynligvis til å vurdere alderen hennes som et moment for å gi så lite hjelp som mulig. Dette bør denne dama kompenseres for av TS. Det vil i hvert fall oppleves som urimelig at hun er på hodet og ræva ut med en gang han dør eller må på sykehjem. Anonymkode: c6871...afd 4
AnonymBruker Skrevet 22. januar 2022 #13 Skrevet 22. januar 2022 Hva er problemet? En 27-åring er jo perfekt for deg. Anonymkode: c28de...6ad
AnonymBruker Skrevet 22. januar 2022 #14 Skrevet 22. januar 2022 Du høres ut som en god og reflektert mann, TS. Tenker 27 åringen er heldig som får deg. Masse lykke til! Og aldersforskjellen trenger dere ikke tenke på, dere har jo begge barn☺️ Anonymkode: 32d17...b9b
AnonymBruker Skrevet 22. januar 2022 #15 Skrevet 22. januar 2022 Hadde jeg vært 27 år ville jeg ikke nøyd meg med så soft tiss dere begynner å få i din alder, men kanskje du har godt med penger. Anonymkode: e3a36...7da 2
Gud Skrevet 22. januar 2022 #16 Skrevet 22. januar 2022 O.G. skrev (1 time siden): 6 unger til sammen hvis dere to blir ilag.... Du er god i matte.
AnonymBruker Skrevet 22. januar 2022 #17 Skrevet 22. januar 2022 Aldersforskjellen kan fungere helt fint. Eller ikke. Det er ikke godt å vite før du passerer seksti. Antallet barn hadde vært dealbreaker for meg, men der er det jo du som er problemet. Anonymkode: 34d89...4ab 1
AnonymBruker Skrevet 22. januar 2022 #18 Skrevet 22. januar 2022 AnonymBruker skrev (12 minutter siden): Hadde jeg vært 27 år ville jeg ikke nøyd meg med så soft tiss dere begynner å få i din alder, men kanskje du har godt med penger. Anonymkode: e3a36...7da Les om biologi.. Anonymkode: afda3...155
Gjest O.G. Skrevet 22. januar 2022 #20 Skrevet 22. januar 2022 Gud skrev (10 minutter siden): Du er god i matte. Er du ikke det du da`
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå