Voksne med traumer fra incest..

[AnonymBruker]

Så en fyr har noen søsken han er minst, alle de andre er jenter. De alle sammen har bodd under samme tak en del flere år enn de burde. Under dette taket foregikk det incest, en far som voldtar sine egne barn over en del år. Mange mange år senere, noen har kommet seg i behandling, noen er relativt friske, mens broren begynner først nå å huske ting. Søsknene har hatt god kontakt fram til traumene begynte å komme tilbake. En av traumene han husker er at eldste søster når han var 6 og hun var 12 cirka, prøvde seg sexuelt på han, og gjorde ting. Dette har blitt til at han trekker seg unna søsknene sine, han føler nå avsky.
 

Vi vet at søsteren er like uskyldig i dette, hun var skadet av sin far. Men han må i behandling og hjelp før han føler seg klar for å være sammen med de igjen. Han har sagt at han husker ting igjen til søsknene sine og trenger tid til å komme seg igjen. Men av respekt for søsteren det gjelder har han ikke nevnt hva han husker, om hun ikke husker det så vil han ikke ødelegge for hun. Hun har mann, barn og hus og klarer seg nå og han vil ikke ødelegge noe for hun. 
 

Dette medfører at søsknene blir sure for at han tar avstand, men han har sagt dette er midlertidlig til han får hjelpen som er nødvendig. 
 

Alt han ønsker er å bli frisk, og det å se søsteren hans som gjorde ting mot han forverrer tilstanden hans nå. Det «virker» som de krever å vite hvorfor for å vite om det er enn gyldig nok grunn for at han tar avstand, de har truet med å ikke ønske noe kontakt. Men han ønsker ikke fortelle hva de traumene går ut på, for å beskytte de andre. Når man sier det, så virker det ikke som at det bra nok for dem. 
 

Dette er heller ikke snakk om mange år, er rundt ett halvt år siden vi tok litt avstand, og for de som har vært under psykisk helsevesen vet jo at det tar en del tid før man havner riktig plass for hjelp. Er vi helt urimelig som tar litt avstand når ting pågår som verst? 
 

 

Anonymkode: 60794...1d4

[AnonymBruker]

Dere kan jo gjøre hva de vil så får folk føle at det er urimelig om de ønsker det.

Anonymkode: aa1ad...6bb

[lillevill]

Jeg tenker at dette er en sårbar familie som trenger å huske at de må ta hensyn til at de som er syke får hvile og får space til å bli frisk igjen. 

[AnonymBruker]

Jeg tenker at dette er såpass alvorlig at dere bør få profesjonell hjelp, ikke spør KG.

Anonymkode: ffc83...743

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg tenker at dette er såpass alvorlig at dere bør få profesjonell hjelp, ikke spør KG.

Anonymkode: ffc83...743

Nå venter jo han på profesjonell hjelp, og det sier vell seg selv at det uaktuelt å få med noen av de andre på noen form for hjelp. 

Anonymkode: 60794...1d4

[AnonymBruker]

4 hours ago, AnonymBruker said:

Så en fyr har noen søsken han er minst, alle de andre er jenter. De alle sammen har bodd under samme tak en del flere år enn de burde. Under dette taket foregikk det incest, en far som voldtar sine egne barn over en del år. Mange mange år senere, noen har kommet seg i behandling, noen er relativt friske, mens broren begynner først nå å huske ting. Søsknene har hatt god kontakt fram til traumene begynte å komme tilbake. En av traumene han husker er at eldste søster når han var 6 og hun var 12 cirka, prøvde seg sexuelt på han, og gjorde ting. Dette har blitt til at han trekker seg unna søsknene sine, han føler nå avsky.
 

Vi vet at søsteren er like uskyldig i dette, hun var skadet av sin far. Men han må i behandling og hjelp før han føler seg klar for å være sammen med de igjen. Han har sagt at han husker ting igjen til søsknene sine og trenger tid til å komme seg igjen. Men av respekt for søsteren det gjelder har han ikke nevnt hva han husker, om hun ikke husker det så vil han ikke ødelegge for hun. Hun har mann, barn og hus og klarer seg nå og han vil ikke ødelegge noe for hun. 
 

Dette medfører at søsknene blir sure for at han tar avstand, men han har sagt dette er midlertidlig til han får hjelpen som er nødvendig. 
 

Alt han ønsker er å bli frisk, og det å se søsteren hans som gjorde ting mot han forverrer tilstanden hans nå. Det «virker» som de krever å vite hvorfor for å vite om det er enn gyldig nok grunn for at han tar avstand, de har truet med å ikke ønske noe kontakt. Men han ønsker ikke fortelle hva de traumene går ut på, for å beskytte de andre. Når man sier det, så virker det ikke som at det bra nok for dem. 
 

Dette er heller ikke snakk om mange år, er rundt ett halvt år siden vi tok litt avstand, og for de som har vært under psykisk helsevesen vet jo at det tar en del tid før man havner riktig plass for hjelp. Er vi helt urimelig som tar litt avstand når ting pågår som verst? 
 

 

Anonymkode: 60794...1d4

Dere er ikke urimelige nei. Dette er vondt for alle. Er det en unaturlig avstand, altså at de har hatt mye kontakt før, så er det forståelig at det dukker opp spørsmål hos storesøster nå. Får han god hjelp hos psykolog til påtakelig traumet? Har det skjedd noe spesielt som får det til å dukke opp nå?

Anonymkode: 3d8f5...05e

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Dere er ikke urimelige nei. Dette er vondt for alle. Er det en unaturlig avstand, altså at de har hatt mye kontakt før, så er det forståelig at det dukker opp spørsmål hos storesøster nå. Får han god hjelp hos psykolog til påtakelig traumet? Har det skjedd noe spesielt som får det til å dukke opp nå?

Anonymkode: 3d8f5...05e

*Til å å takle* sorry. Gikk litt fort.

Anonymkode: 3d8f5...05e

[AnonymBruker]

Går det ikke an å nevne at det har med traumene å gjøre og at det er vanskelig å se søsteren uten å gå direkte inn på hvilke situasjoner det gjelder? Og hvis han velger å fortelle søsteren hvorfor, så er det ikke sikkert livet hennes med mann, barn og hus blir ødelagt fordet. Det kan godt hende hun husker det selv, men har blitt rådet om å ikke ta det opp da det virket om om broren ikke husket det. 

Anonymkode: d35a9...c44

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Dere er ikke urimelige nei. Dette er vondt for alle. Er det en unaturlig avstand, altså at de har hatt mye kontakt før, så er det forståelig at det dukker opp spørsmål hos storesøster nå. Får han god hjelp hos psykolog til påtakelig traumet? Har det skjedd noe spesielt som får det til å dukke opp nå?

Anonymkode: 3d8f5...05e

Godt å vite vi ikke er helt urimelige, vi blir jo veldig framstilt sånn. Det har vært mer kontakt før, men ikke mye. Ja er en hendelse som gjorde at traumene begynte komme tilbake, de vet andre ting har kommet tilbake også og hvorfor, bare den ene grunnen til at han ikke vil være med søsteren sin nå han ikke er åpen om. Han er en kasteball akkurat nå, så vi venter på at han skal lande på riktig plass på dps. 

 

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Går det ikke an å nevne at det har med traumene å gjøre og at det er vanskelig å se søsteren uten å gå direkte inn på hvilke situasjoner det gjelder? Og hvis han velger å fortelle søsteren hvorfor, så er det ikke sikkert livet hennes med mann, barn og hus blir ødelagt fordet. Det kan godt hende hun husker det selv, men har blitt rådet om å ikke ta det opp da det virket om om broren ikke husket det. 

Anonymkode: d35a9...c44

Vi har jo nevnt at det har med traumene å gjøre, uten å gå innpå eller fortelle hvilken hendelser det er. Han burde jo få en sjanse til å komme seg til riktige plasser i psykiatrien før han må åpne seg om noe. 

Anonymkode: 60794...1d4