Hva syns du om et slikt ønske når man dør?

[AnonymBruker]

1. Alt foregår i fullstendig stillhet.
2. Ingen utenom søsken får vite om dødsfallet.
3. Ingen annonse i avisa. Ingen sang, minneord eller kranser, kaffe og bespisning.
4. Ingen sang eller seremoni i det hele tatt, bare legges i kiste - kremeres og has i urne for naturspredning senere. 

Har man ikke kontakt igjennom livet, så sier det sitt. At folk skal legge ansiktet i triste miner og si de forventede "kondolerer" og "det var trist" når en ellers ikke bryr seg, har den det her gjelder (som ennå lever, men tenker mye på fremtiden og liker å ha planene klare) ikke sansen for og syns det er en ærlig sak at man avslutter det hele kort og greit i stillhet "etter avdødes ønske", men hva syns du om dette? 

 

Anonymkode: 8d061...03f

[AnonymBruker]

Vanskelig for pårørende å gjennomføre. Litt ego sentrisk. Hvis noen ikke viser seg eller tar kontakt når en er i livet, får man ikke vise sorg når en er død. Hmm. 

Anonymkode: 83b63...b08

[Balian d'Ibelin]

Jeg ser ikke noe problemer med et slikt ønske.

Men uansett så trenger man jo ikke følge ønsket til den døde, siden han eller hun vil aldri vite om ønsket h"n hadde ble oppfylt.

Endret 22. januar 2022 av Balian d'Ibelin

[GammelKaktus]

Helt greit for min del  Sånn jeg selv helst vil det skal være barnet mitt og noen få utvalgte, det hadde vært flott. Men dør jeg når han er voksen nok til å ordne med det så kan han selv velge hva han vil, tar det jeg får.

Er enig i at har man ikke kontakt når man har puls så er trenger enn ikke å dukke opp i begravelsen heller.

[AnonymBruker]

2. Har ikke vedkommende kontakt med andre enn søsken? 

3. Jeg tenker det er de etterlatte som må få bestemme om de ønsker å samles etterpå. Kanskje de nesten aldri treffes og kunne tenke seg å benytte anledning til å slå av en prat? Hva angår kranser, så tenker jeg at vedkommende bør tenke på en organisasjon som heller kan få pengen. Om det skulle være noen i den lille krets som ønsker å gi noe istedenfor krans.....

4. Jeg ønsker også askespredning. Ikke noe galt i det. Om de som sprer asken benytter anledning til å si noen ord, eller bare tar det som en frisk fjelltur er det samme for meg.

Generelt tenker jeg at det går altfor mye penger i lommene på begravelsesbyrå. Har gravlagt begge mine foreldre, og ble ganske sjokkert første gang. Regning på 60 000!! Neste gang hadde vi lært, og klarte å komme unna med "bare" 40 000!!

Jeg vil ikke være med på noe slikt når jeg dør. Så enkelt og greit, penger til et godt formål istedenfor blomster og kranser som visner etter 4 dager, og asken spredd for alle vinder. Men om mine kjære sier noen ord, samler seg til et godt måltid etterpå eller hvordan de velger å minne meg, det er opp til dem.

Anonymkode: b9636...1c9

[AnonymBruker]

Moren min ville ha det slikt. Hun var populær med mange venner, men hatet begravelser. Helt greit, syntes jeg. Vil gjerne ha det likt den dagen jeg dør. 

Anonymkode: 39611...277

[AnonymBruker]

Egosentrisk ja. Kanskje har søskenene glede av å se at folk møter opp i begravelsen. For den som er død spiller det da ingen rolle. De etterlatte kan trenge en verdig avslutning.

Anonymkode: c3523...494

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

1. Alt foregår i fullstendig stillhet.
2. Ingen utenom søsken får vite om dødsfallet.
3. Ingen annonse i avisa. Ingen sang, minneord eller kranser, kaffe og bespisning.
4. Ingen sang eller seremoni i det hele tatt, bare legges i kiste - kremeres og has i urne for naturspredning senere. 

Har man ikke kontakt igjennom livet, så sier det sitt. At folk skal legge ansiktet i triste miner og si de forventede "kondolerer" og "det var trist" når en ellers ikke bryr seg, har den det her gjelder (som ennå lever, men tenker mye på fremtiden og liker å ha planene klare) ikke sansen for og syns det er en ærlig sak at man avslutter det hele kort og greit i stillhet "etter avdødes ønske", men hva syns du om dette? 

 

Anonymkode: 8d061...03f

Jeg syntes avdødes ønske er veldig viktig, men det er rart det der...  når noen dør så kjører folk kun sine egne ønsker og er opptatt av hva man BURDE gjøre for å holde fasaden. Så steller de istand masse som den avdøde ikke ønsker i det hele tatt. Nå er det ikke ofte at avdøde ikke ønsker noe som helst slik som deg, men dette skjer altså også der avdøde har hatt klare ønsker men som kanskje ikke tar seg ut. Egentlig betyr jo alt dette at folk driter i den avdøde om ikke ønskene gir dem en bra fasade. 

En eldre person jeg vet om ville begraves med gifteringen, så kom en slektning og ville dra ringen av avdøde for å ha den selv😱.

En annen ville ikke ha salmer og var imot religion. Hva tror du det ble? ..salmer... 

Så er det dumt å kle en avdøde i finstasen når avdøde hatet å pynte seg mer enn noe annet. 

Det er mange som ikke vil ha svart kiste som får det likevel. 

Folk tenker bare på seg selv 

Anonymkode: 30f15...e6b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Egosentrisk ja. Kanskje har søskenene glede av å se at folk møter opp i begravelsen. For den som er død spiller det da ingen rolle. De etterlatte kan trenge en verdig avslutning.

Anonymkode: c3523...494

Jo, det kan spille en stor rolle. Hvis man ikke har noen form for kontakt, familien er liten og dessuten ikke velbeslått. Å gjøre det så billig som mulig er vel tanken bak, for selv den billigste eksisterende begravelsespakka er for dyr til at det er nødvendig å kaste ut penger hvis det kan gjøres billigere og litt annerledes. Det er dyrt å dø og begraves. Man må da ikke gi noe til foreninger el.l. Kan man ikke bare få begraves verdig i stillhet, slik som man levde?
At familien ellers skulle ha et stort behov for å samles på vanlig vis og si alle slike ting som de aldri sier til hverandre i levende live, det blir falskt. De kjenner hverandre ikke som mennesker i det hele tatt og kan derfor ikke si stort om den dødes kvaliteter. Det blir påtatt. Ikke ønsket. Jeg syns at å gjøre som avdøde ønsket det en siste gang, ville være å hedre vedkommende. 

Anonymkode: 8d061...03f

[Gjest BrittEkeberg]

Jeg vil skinne mer når jeg er død, enn jeg har gjort mens jeg har levd. Derfor skal asken etter meg og min hund blandes og bli en 5 karat stor diamant. Hvem som bærer oss veit jeg ikke. Men skinne i all evighet skal vi. 

Jeg vil ha begravelse. Jeg har allerede kjøpt kiste og betalt for urnen. Har til og med betalt for min egen gravplass 20 år frem i tid. Jeg har betalt en artist som skal spille i begravelsen min og planlagt en fyllefest etterpå. Min begravelse skal være fet. 

Gjør noe ut av det. 

(Jeg hadde planlagt alt før pandemien.)

[AnonymBruker]

Joda. Et greit ønske, men det vil nok ikke fungere slik. Samt at de gjenlevende vil ha andre behov enn den avdøde etter bortgangen, så man bør ta hensyn til deres ønsker for din begravelse.

Men jeg kan forstå hvor det kommer fra. Jeg er vel en som lever et ensomt liv alene og forlatt som følge av sykdom, på tross av at jeg egentlig kunne trengt både folk rundt meg og ikke minst hjelp, og har gjort det noen år. Ingen bryr seg. Men pga denstore familien og det ekstreme nettverket gjennom mange tidligere studenter, venner og kolleger jeg hadde for noen få år siden, så antar jeg at kirken ville vært full, kondolansene hadde strømmet på og alle hadde vært "trist og lei" seg. 

Men fakta er at hadde jeg dødd uten at folk fikk vite om det, så hadde heller ikke en kjeft savnet meg eller merket at jeg var borte. Så det er litt... tja.. overdrevent smakløst at folk skal bry seg så voldsomt og dyrke din sjebne når du har gått bort.

Men men. Sånn er livet. 

Utover det har jeg ikke reflektert over hva som bør og skal skje når jeg dør. Har ingen behov for noe, så det blir opp til gjenlevende hvor mye de vil gjøre av det. Det blir opp til dem om dem ønsker å meskes med perifere "sørgere" som ikke har viet meg en tanke på mange år når jeg levde og slet. 

Anonymkode: d1a63...102

[AnonymBruker]

Hørest helt greit ut. Det handler om å vise respekt for den avdøde, en trenger ikke være enig i det som skjer. Avskjeden blir like fin og verdig om det ikke er mange folk tilstede.

Anonymkode: 599b1...551

[Gjest AthenaRavenLuna]

Jeg syns det høres greit ut og jeg mener man skal respektere den avdødes ønske. 

[AnonymBruker]

Balian d'Ibelin skrev (22 timer siden):

Jeg ser ikke noe problemer med et slikt ønske.

Men uansett så trenger man jo ikke følge ønsket til den døde, siden han eller hun vil aldri vite om ønsket h"n hadde ble oppfylt.

Har man respekt for den avdøde så følger man hans ønsker. For meg er alt annet totalt uaktuelt. 

Anonymkode: d0295...874

[AnonymBruker]

Alt uten punkt 2 er greit, er det ikke lov å nevne liksom? Hva hvis noen spør hvordan går det med x?

Anonymkode: f70ca...4dc

[AnonymBruker]

1. Det er forsåvidt greit dersom det er slik den avdøde ønsket det, men det er svært egoistisk. Avdøde lever jo ikke engang men skal diktere andres sorg og behov for å si adjø.

2. Jeg har flere personer som jeg vil regne som venner selv om jeg ikke ser de hvert år engang. Jeg klarer rett og slett ikke treffe 200 mennesker i løpet av året, men har fortsatt gode minner med de og hadde ønsket å få muligheten til å si farvel.

3. Begravelser er til for de levende. Har selv et par løse føringer for å gjøre det enklere for de etterlatte, men om de ønsker å gjøre det på en helt annen måte så er det også helt greit. 

Anonymkode: ab2bc...de4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Alt uten punkt 2 er greit, er det ikke lov å nevne liksom? Hva hvis noen spør hvordan går det med x?

Anonymkode: f70ca...4dc

Det er jo det som er saken at folk bryr seg ikke og spør ikke etter vedkommende, har ikke kontakt, for de er opptatt med å leve sine egne ofte flotte liv utad. Tanken var nok at hvis noen skulle spørre i ettertid så får de svar, men man tar ikke en ringerunde og forteller, før de spør. De spør ikke. 

AnonymBruker skrev (1 time siden):

1. Det er forsåvidt greit dersom det er slik den avdøde ønsket det, men det er svært egoistisk. Avdøde lever jo ikke engang men skal diktere andres sorg og behov for å si adjø.  Anonymkode: ab2bc...de4

Det finnes både positiv og negativ egoisme. At avdøde har i levende live bestemt seg for å dø i stillhet når tiden kommer,  syns jeg at h*n må få lov til. Det er en helt grei sak for vedkommende. Å late som at man sørger over noen når man ikke egentlig gjør det, er å ville ha fasaden sin i orden og levere det man skal der man skal ved en begravelse. Ikke ekte.

Min venn (som er godt voksen, tilregnelig og ved sine fulle fem) har snakket mye om dette og er helt klar på at falskhet er det verste som finnes. Å ha fremmede folk som skal snakke påtatt pent om en etter ens død (for det er slik det skal være) når de ikke brydde seg mens h*n levde, jeg er enig i at det er falskt. De kjente ikke vedkommende som menneske. Det skal kjøpes flotte kranser og bårebuketter med "en siste hilsen" på denne siste dagen, men ingen kjøpte en blomst til eller hilste på mens vedkommende levde. Det har gått mange år og folk kan ha hatt sjansen hele tiden, men bruker den ikke. Det er noe som er feil der. 

Anonymkode: 8d061...03f

[AnonymBruker]

47 minutter siden, AnonymBruker said:

Det er jo det som er saken at folk bryr seg ikke og spør ikke etter vedkommende, har ikke kontakt, for de er opptatt med å leve sine egne ofte flotte liv utad. Tanken var nok at hvis noen skulle spørre i ettertid så får de svar, men man tar ikke en ringerunde og forteller, før de spør. De spør ikke. 

Det finnes både positiv og negativ egoisme. At avdøde har i levende live bestemt seg for å dø i stillhet når tiden kommer,  syns jeg at h*n må få lov til. Det er en helt grei sak for vedkommende. Å late som at man sørger over noen når man ikke egentlig gjør det, er å ville ha fasaden sin i orden og levere det man skal der man skal ved en begravelse. Ikke ekte.

Min venn (som er godt voksen, tilregnelig og ved sine fulle fem) har snakket mye om dette og er helt klar på at falskhet er det verste som finnes. Å ha fremmede folk som skal snakke påtatt pent om en etter ens død (for det er slik det skal være) når de ikke brydde seg mens h*n levde, jeg er enig i at det er falskt. De kjente ikke vedkommende som menneske. Det skal kjøpes flotte kranser og bårebuketter med "en siste hilsen" på denne siste dagen, men ingen kjøpte en blomst til eller hilste på mens vedkommende levde. Det har gått mange år og folk kan ha hatt sjansen hele tiden, men bruker den ikke. Det er noe som er feil der. 

Anonymkode: 8d061...03f

Dette var et trist og negativt syn på andre synes jeg. Dersom min venninde fra barne/ungdommen, Hanna skulle dødd i morgen så hadde jeg synes det var trist å ikke få sagt farvell. Vi var svært nære i barndommen og på u.skolen. Så startet vi på forskjellige vgs og gled litt fra hverandre, men ikke mer enn at vi ofte møttes og dro til og med sammen på utenlandstur da vi var 18 år. Har vært på flere turer i inn- og utland sammen siden det også, men hun har bodd 8 år i USA og selv om hun flyttet tilbake til Norge for noen år siden så treffes vi ikke så ofte lengre. Rett og slett fordi vi har fått andre vennegrupper og stiftet familie og bor i forskjellige byer. Men vi treffes innimellom, sist for 1,5 år siden da vi hadde en kjempehyggelig middag. Jeg hadde jo ikke kjøpt krans da jeg regner det for de nærmestes greie, men selvfølgelig hadde jeg snakket pent om henne i begravelsen? Jeg var jo kjempeglad i henne selv om hun ikke var min nærmeste venninde akkurat. Hvorfor skulle jeg lyve og være falsk for å fremme meg selv her? Hanna var bare et eksempel, men jeg har flere personer som jeg regner som venner i lik grad som Hanna og som jeg har opplevd mye i livet med. 

Anonymkode: ab2bc...de4

[AnonymBruker]

Ser ikke noe problem med det. Høres egentlig ganske fint ut syns jeg. 

Anonymkode: fd99e...fd6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Dette var et trist og negativt syn på andre synes jeg. Anonymkode: ab2bc...de4

Andre mennesker har helt andre opplevelser av sånne ting, også det mellommenneskelige når det kommer til varme, vennskap og familiebånd, som ikke er det. Var aldri der. 

Anonymkode: 8d061...03f