Overgansstønad.

[Gjest Gjest]

Hei!

Jeg hadde overgangsstønad frem til 2001. Jeg mistet denne da jeg hadde "brukt opp kvoten". I de årene jeg mottok stønaden så fortsatte jeg på en høyere utdanning som jeg holdt på med da jeg ble gravid. Jeg var ikke ferdig med hovedoppgaven min da jeg "mistet inntekten", og oppgaven hadde da ligget brakk i et halvt år uten at jeg kom noe videre. da jeg mistet trygden begynte jeg å jobbe. Begynte som ufaglært i eldreomsorgen, mao noe langt ifra det jeg på papiret på tross alt har utdannelse/evner til.

Hvordan har dere klart overgangen fra stønadsmottaker til å forsørge deg/barna selv? Hvor mange har "brukt opp kvota", eller er det virkelig noen som blir selvforsørget før stønadsperioden går ut? Mitt inntrykk er at alle går stønadsperioden ut bortsett fra i de tilfellene hvor mottaker bare på papiret er enslig ( men bor med barnefar ( skjult) eller en annen en barnefar og blir gravid med han og på den måten mister stønaden)

Hvor vanlig er det å havne på sosialen? og hvordan ble dere møtt der?

Jeg var innom sosialkontoret etter at stønaden gikk ut, og fikk mer eller mindre beskjed om at jeg bare måtte finne meg en jobb. For å få sosialhjelp måtte jeg møte opp på et jobbsøkersenter ( eller noe i den duren) 5 ganger i uka. Måtte være der fra kl 9- ca 12. Møtte jeg ikke opp ble hjelpen kuttet tilsvarende. Måtte også bevise / vise kopier av eventuelle søknader jeg hadde sendt til potensielle arbeidsgivere. jeg fikk også en ganske så syrlig beskjed om at "xxxxx sykehjem" altid trenger folk.

Jeg synes det er helt greit at det blir stilt krav til. men jeg lurer jo på om dette virkelig er vanlig ?? mitt inntrykk er at dette er krav som IKKE blir stilt de fleste som kommer å ber om hjelp.

Vel soialkuratoren hadde rett hun. 2 dager etter var jeg faktisk i jobb, på nevnte arbeidsplass.

[Gjest Gjest]

Håper noen svarer deg på dette, hadde vært kjekt å vite/høre erfaringer. Jeg blir alene med en liten en og kommer til å flytte hjem dit familien min bor. Dessverre er jobbmarkedet der relativt håpløst, så jeg kommer nok til å begynne å søke jobb etter det 1. året. Håper virkelig jeg finner noe fast innen de følgende 2 år! Skjønner ikke de som tør vente til 3 år har gått, selv om 3 år hjemme med "lille frø" unektelig er fristende (litt annerledes når man tar utdanning da)...

[Dødspingvinen]

Det som er hovedsaken her, er at sosialkontoret ikke skal brukes som en "forsørgningsbase". Det skal bare brukes om man ikke har flerer muligheter. Om du er frisk, så skal du kunne jobbe (og ja, da må man ta til takke med de jobbene man får. Jeg var selv i den situasjonen i to år), eller kunne gå på skolen, og dermed får lån/stipend.

NNår du har tre år på overgangsstønaden, så er det meningen at man skal ha brukt de tre årene til utdannelse, noe du gjorde. Men når da støtten er gått ut, forventes det at du tar opp lån/stipend og gjør ferdig utdannelsen, eller tar de jobbene du kan få. Sosialkontoret er for de som ikke har flere løsninger. Og så lenge du er en ressurssterk person, så må du gjøre så godt du kan selv.

[Gjest vsn]

Jeg ble alene med min eldste sønn da jeg hadde et år igjen av utdannelsen. Da fikk jeg overgangsstønad. Så klarte jeg (jada, det var jo ikke vanskelig ) å bli gravid før jeg var ferdig med siste året på skolen. Så jeg fortsatte bare å få overgangsstønad et år til. Kunne vel egentlig ha fått overgangsstønad til nr 2 var blitt tre år. Men jeg syntes det var kjedelig å trø hjemme med ungene, så jeg begynnte heller å jobbe. Ungene gikk fullplass i bhg. Holdt ut et år. Byttet jobb og jobbet halv stilling, og fikk litt overgangsstønad det siste året jeg "hadde krav på" det. Har etter det jobbet. Fått ny samboer og to unger til.

Man kan jo få overgangsstønad i 5 år tilsammen hvis man er under utdanning. Jeg synes reglene er greie, slik at overgangsstønaden ikke blir en sovepute for late folk som må ta eksamener om igjen.

[Gjest Gjest]

Hei!

Jeg hadde overgangsstønad frem til 2001. Jeg mistet denne da jeg hadde "brukt opp kvoten". I de årene jeg mottok stønaden så fortsatte jeg på en høyere utdanning som jeg holdt på med da jeg ble gravid. Jeg var ikke ferdig med hovedoppgaven min da jeg "mistet inntekten", og oppgaven hadde da ligget brakk i et halvt år uten at jeg kom noe videre. da jeg mistet trygden begynte jeg å jobbe. Begynte som ufaglært i eldreomsorgen, mao noe langt ifra det jeg på papiret på tross alt har utdannelse/evner til.

Hvordan  har dere klart overgangen fra stønadsmottaker til å forsørge deg/barna selv? Hvor mange har "brukt opp kvota", eller er det virkelig noen som blir selvforsørget før stønadsperioden går ut? Mitt inntrykk er at alle går stønadsperioden ut bortsett fra i de tilfellene hvor mottaker bare  på papiret er enslig ( men bor med barnefar ( skjult) eller en annen en barnefar og blir gravid med han og på den måten mister stønaden)

Hvor vanlig er det å havne på sosialen? og hvordan ble dere møtt der?

Jeg var innom sosialkontoret etter at stønaden gikk ut, og fikk mer eller mindre beskjed om at jeg bare måtte finne meg en jobb. For å få sosialhjelp måtte jeg møte opp på et jobbsøkersenter ( eller noe i den  duren) 5 ganger  i  uka. Måtte være der fra kl 9- ca 12. Møtte jeg ikke opp ble hjelpen kuttet tilsvarende. Måtte også bevise / vise kopier av eventuelle søknader jeg hadde sendt til potensielle arbeidsgivere. jeg fikk også en ganske så syrlig beskjed om at "xxxxx sykehjem" altid trenger folk.

Jeg synes det er helt greit at det blir stilt krav til. men jeg lurer jo  på om dette virkelig er vanlig ?? mitt inntrykk er at dette er krav som IKKE blir stilt de fleste som kommer å ber om hjelp.

Vel soialkuratoren hadde rett hun. 2 dager etter var jeg faktisk i jobb, på nevnte arbeidsplass.

←

Er det en selvfølge at det er staten som skal forsørge? man går gravid ni mnd, så har du tre år på deg.

Skulle tro man klarer å somle seg til noe da.

Arbeid, arbeid. Når man ordner seg slik, så får man gå som ufaglært. Eller er det slik at "jeg blir gravid og staten ordner resten"

Mange som ikke er alene, som ikke har utdannelse, men de må f meg i jobb etter et års permisjon. Og da har man flere barn i tillegg.

[Gjest Violetta]

Synes det høres helt greit ut jeg, skulle bare mangle at du ikke fikk mer hjelp da du faktisk var i stand til å forsørge deg selv.

Selv hadde jeg full jobb før jeg gikk ut i permisjon, men gikk i litt redusert stilling første året etter min datter ble født. Fikk derfor noe overgangsstønad i tillegg til lønn, og har deretter selvsagt forsørget oss selv. Får jo i tillegg en ekstra barnetrygd og stønad til barnetilsyn samt barnebidrag fra faren.

Kan man kreve mer synes du?