Forskjellige syn på døgnrytme, hvem har «rett»?

[AnonymBruker]

Jeg bor med en helt fantastisk fyr som jeg har vært sammen med i flere år. De aller fleste ting i vårt forhold er fantastisk, og han er oppriktig det snilleste og mest hjelpsomme mennesket jeg har møtt noen gang. Allikevel har vi en slags «utfordring» i forholdet vårt som jeg trenger litt råd om. Vi har totalt forskjellig døgnrytme. Vi er begge studenter (jeg har noe mer obligatoriske forelesninger og ting som må gjøres i «normal» arbeidstid, det har ikke han), og vi lever på en måte livene våre sammen, men samtidig veldig separat. Jeg står som regel opp mellom 0800-0930 for å jobbe med skole så lenge det er nødvendig, før jeg gjerne vil komme meg ut av huset for å gå tur/trene/hvile hodet etter lesing. Jeg anser meg absolutt ikke som noe A-menneske, men synes det er greit å komme igang i rimelig tid. Han derimot synes det er helt normalt å være våken for å game til mellom 03.00-05.00 i hverdagene og så legge seg da og stå opp mellom 12.00-15.00. Jeg synes det er litt trist at vi veldig sjeldent har morgener sammen, og føler ofte at jeg sitter og venter på han flere timer for å feks gå ut på tur sammen. Normalt har vi da ettermiddagen sammen før han ofte (ikke hver kveld), setter seg for å game igjen i 22-23 tiden og så sees vi ikke før neste dag. Jeg har nesten begynt å synes at det er litt provoserende at jeg tvinger meg opp tidlig for å gjøre unna ting mens han ligger og sover. Han gjør absolutt en god del av husarbeid, og jeg har ingenting å utsette på den delen av parforholdet. Allikevel blir det ofte jeg som gjør definitivt mest fordi jeg er våken på dagtid og får unnagjort ting før han rekker å stå opp. Dette ble langt, men saken er altså: er det normalt å leve livet sitt sånn som han gjør det, med en slik døgnrytme? Hvordan skal det fungere når studiene er over og han skal jobbe? Har jeg «lov» til å bli noe provosert av dette, eller blir jeg da en av disse irriterende folka som spretter opp tidlig og dømmer de som ikke har unnagjort skitur+husvask+kakebaking før jobb? 

Anonymkode: 57f31...36d

[AnonymBruker]

Døgnrytmen hans er ikke normal, og er skadelig for ham på lang sikt. Det kan gi litt av samme effekt som å bare jobbe nattevakter.

 

Anonymkode: 02616...f4a

[AnonymBruker]

Fordel husarbeidet likt/rettferdig, og ha krav om at det gjøres mellom kl 8-22 slik at du slipper å bli vekket av støvsuging og oppvask midt på natten. Ha liste som dere krysser av på. Vask deres egne klær.

Slutt å vente på at han skal stå opp. Finn heller på andre ting. Har du ikke venninner, trening, interesser?

Anonymkode: 806cd...17e

[AnonymBruker]

Døgnrytmen er normal for han. Men at han spiller såpass mye at det går utover hans døgnrytme og deres forhold er det ikke riktig av han.

Min mann gamet også. Samtidig har han tid til 10 timer jobb, meg, to barn og det som fører med der, familie, venner og husarbeid. Itillegg er vi friluftsmennesker.

Han kan fint spille lenge i helger, og noen timer hver dag. Men aldri har han satt gaming foran oss.

Anonymkode: 75295...d00

[AnonymBruker]

Spesielt tidlig er det jo ingen av dere som er oppe, og han burde klare å komme seg opp mellom 08.00-09.30 han og. 

Jeg sitter litt igjen med spørsmålet om når han faktisk studerer? Dersom han står opp kl 15, og tilbringer ettermiddagen med deg, for å så game igjen kl 22, hvor oppi det her får han tid til studier? 

Og nei, jeg syns ikke det er urimelig av deg å reagere. Han er jo åpenbart ikke klar for å dele livet med noen, dersom han skal være oppe når andre sover, og sove når andre er oppe. 

Anonymkode: b5f60...a37

[tangent]

Du har lov til å utrykke ønske om å gå tur i morgen klokka elleve eller ha en avtale om at på søndag spiser vi frokost sammen klokka halv tolv eller noe. Han er tydeligvis et b-menneske og benytter seg av muligheten når han kan.

Når han begynner i jobb får han nok en mer normal døgnrytme på hverdager, men det er nok ikke sikkert han kommer til å stå opp tidlig i helga allikevel. Han spør jo ikke deg om du kan stå opp tidlig å gjøre husarbeid, så det synes jeg ikke du kan bli sint på ham for. 

Det er nok noe du til en viss grad må akseptere eller bestemme at du ikke kan leve med. Ellers så går det jo an å snakke om det og finne ut om han har lyst til å komme deg litt i møte.

[AnonymBruker]

Jeg syns 12 er grensa hvertfall. Er egentlig B menneske selv, men det var før jeg fikk barn. Prøvde å legge meg senest 02 før, selv om jeg gjerne ville sitte lenger. Da sto jeg opp 10. 12 er innafor unntaksvis. Syns alt annet enn det er uakseptabelt. 

Anonymkode: 8ac94...a34

[Zooey]

Det handler ikke om hvem som er rett når man er i et forhold. Det handler om at dere finner et felles grunnlag som begge kan leve med. Han kan umulig synes det er greit at dere har så forskjellig døgnrytme?

Sett dere ned og se om dere klarer å finne en løsning hvor begge må gi litt.

Jeg og samboeren min har litt samme utfordring, bortsett fra at jeg er den som er oppe sent, men jeg er ofte oppe og leser. Likevel er tidsforskjellen maks 2-3 timer, så det er litt mer overkommelig. Men jeg må tvinge meg selv til å legge bort boka og skru av lyset, hvis ikke kunne jeg vært våken mye lengre.

[AnonymBruker]

Jeg tenker at det er helt greit så lenge det ikke går utover parforholdet og deres tid sammen. Det kan se ut som du føler det litt sånn, da ville jeg tatt det opp. At spillingen går utover deres tid sammen. Du har jo ikke tid til han om morgenen for da studerer du, så at han sover da, ser jeg ikke noe problem med. At han har en annen døgnrytme enn deg, kan nok bli et problem i lengden, om noen gjør det til et problem, da dere kanskje er for forskjellige på det området. Ser ikke i utgangspunktet noe problem med døgnrytmen hans, så lenge han ikke forsaker jobb og familieliv. Het sover vi stort sett lenge begge to, og legger oss sent, så lenge ikke mannen skal tidlig opp og på jobb. Jeg er hjemmeværende og han jobber freelance til forskjellige tider. Jeg våkner alltid med barna, men legger meg ofte igjen når de har gått på skolen, men ofte er jeg også våken og lager meg frokost, leser aviser og putler med mitt til mannen våkner eller kommer hjem fra jobb, alt etter som...

Anonymkode: 9c63a...72e

[AnonymBruker]

Har du snakket med han da? Har han lyst til å stå opp tidligere men klarer ikke? Eller vil han helst ha det sånn som nå? Er ikke sikkert han skjønner at du plages av det. Ville ikke brydd meg så mye om hva som er "normalt", men du må uttrykke hva du har behov for. Også må man ta det derfra. Hvis du har behov for mer samvær på dagtid, men han sier han heller vil bruke natten på å spille, er det jo litt trist. Men mest sannsynlig vil ha jo forstå at du bare vil ha mer tid med han og prøve å gjøre endringer. Forhold er gi og ta.

Anonymkode: fbb35...c79

[AnonymBruker]

Vil legge tid at vi har snakket om dette, ved flere anledninger. Jeg har sagt rett ut at jeg synes det er litt «slapt», samt at det gjør at jet bekymrer meg litt for skole/fremtid/helsen hans. Han er enig med meg når vi snakker om det, men mener selv at han har «problemer med å våkne/vitaminmangler eller hva som helst». Og jeg er veldig «forståelsesfull» til dette, og trenger absolutt ikke at han står opp klokken 10.00 for å sitte med meg og lese eller whatever, men det er jo ønskelig å leve sammen med en partner som tar sunne valg. Og med sunne valg mener jeg feks. å legge seg i rimelig tid i ukedagene og stå opp før det er blitt mørkt igjen utendørs og resten av verden har gått hjem fra jobb. I tillegg må jeg legge til at min søvn forstyrres også av dette, da vi bor et sted det er ganske lytt og det er umulig å ikke høre lyder fra pc/prating i headsett om natten. Noe jeg kan fint leve med til en viss grad, men når man våkner av hamring på tastaturet klokken 0200 onsdag natt eller ikke får sove klokken 0100 torsdag fordi samboer prater i headsettet må jeg innrømme at det gjør meg ganske irritert. Men aller mest gjør hele situasjonen meg bekymret for helsen hans. Han sover gjerne 10-17 timer om han får mulighet, og sover gjennom både støvsuging og bråk. Han er rett og slett i koma, og jeg troooor (aner faktisk ikke) ikke dette kan være helt normalt? Og ja han har vært hos legen og hadde noen små vitaminmangler men ingenting annet fysisk galt med han. 

Anonymkode: 57f31...36d

[Visla]

Personlig kunne jeg aldri bodd sammen med og sett for meg en fremtid med en voksen mann som har forskrudd døgnrytme og gamer så mye. 

det er ikke sann at han plutselig endrer seg den dagen han får jobb eller barn. 
 

det må også være trist å aldri legge seg sammen og starte dagen sammen. 

[AnonymBruker]

Som student i starten av voksenlivet kan det være deilig å leve akkurat slik man vil, uten at noen "voksne" forteller deg hva som er fornuftig og "normalt". Men hvis du velger å ha samboer og har et ønske om å gjøre det i hvert fall ok resultatmessig, blir det veldig umodent å snu døgnet hele tiden og forstyrre samboerens søvn.

Jeg hadde begynt med å få han til å ta hensyn sånn at du får god søvn, TS. Hvis han ikke klarer å ta hensyn, er det en veldig lang vei til modenhet og den veien må han gå alene.

Anonymkode: 24305...0f5

[AnonymBruker]

Dette ordner seg selv når dere skal ut i jobb, da må alle lære seg "å stå opp om morran".  Det er ikke mange som logger seg på Teamsmøte om samboeren inn kaller inn til kl. 02.30.

Anonymkode: 31d9c...9b5

[nomore82]

Det vel ingen grunn til å frykte at du blir oppfattet som et A menneske når du står opp 8-9:30 😅

Hans frihet slutter der din begynner er det noe som så fint heter. Dere er i et forhold og når noe en gjør påvirker den andre så må en ta det opp og bli enige. Og her mener jeg at jobb og skole går fremfor hobbyer, fritidsaktiviteter og lignende. Får dere barn går de først.

Og har han søvnproblemer, vitaminmangel eller «ettellerannet» så får han pelle seg til noen som kan hjelpe han med dette. Selvdiagnosering er ikke så effektivt som en tror. Og uhåndterte utfordringer og usunn livsstil er direkte usexy. Slutt med forståelsen.

[AnonymBruker]

Ts, først skriver du at du selv synes det er greit å få komme i gang i rimelig tid mht når du står opp, men så kommer det:

1 hour ago, AnonymBruker said:

Jeg har nesten begynt å synes at det er litt provoserende at jeg tvinger meg opp tidlig for å gjøre unna ting mens han ligger og sover

Du skriver også i et annet innlegg at du synes det er slapt av ham. Så lenge dere gjør sånn ca. like mye husarbeid så ser jeg ikke på han som en slapp kar kun fordi han har annen døgnrytme. Men hva om dere går litt på kompromiss her? At du står opp litt senere og han litt tidligere. Om du står opp kl 10 og han kl 12 så er det jo ikke så stor forskjell? At han gamer et par ganger i uka er vel greit men da har dere mange andre kvelder som dere kan hygge dere sammen.

Man er ikke et gram latere selv om man legger seg senere og står opp senere. Da kan man like gjerne si at du er lat som legger deg tidlig. Det er ikke der kriteriene ligger. Og som andre skriver: han kommer tidlig nok til å bli presset inn i samfunnets A-menneske-samfunn uansett. 

Anonymkode: 7341f...7b8

[AnonymBruker]

nomore82 skrev (1 minutt siden):

Det vel ingen grunn til å frykte at du blir oppfattet som et A menneske når du står opp 8-9:30 😅

Hans frihet slutter der din begynner er det noe som så fint heter. Dere er i et forhold og når noe en gjør påvirker den andre så må en ta det opp og bli enige. Og her mener jeg at jobb og skole går fremfor hobbyer, fritidsaktiviteter og lignende. Får dere barn går de først.

Og har han søvnproblemer, vitaminmangel eller «ettellerannet» så får han pelle seg til noen som kan hjelpe han med dette. Selvdiagnosering er ikke så effektivt som en tror. Og uhåndterte utfordringer og usunn livsstil er direkte usexy. Slutt med forståelsen.

Hehe nei jeg er vel litt miljøskadet av han, han mener jo jeg er sprø som står opp klokka 0900 på fridager. Men jeg er enig i alt du skriver, og jeg har også sagt at jeg rett og slett synes det er turnoff at han lever sånn med søvnen. Men det er derfor jeg ville høre her for å få litt input på om det er normalt å leve slik han gjør eller om det faktisk er ok av meg å reagere på dette. Barn skal vi ikke ha, så den bekymringen slipper jeg. Men må innrømme at fremtiden virker litt småskummel å gå inn i mer en som lever sånn som dette.. 

Anonymkode: 57f31...36d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Ts, først skriver du at du selv synes det er greit å få komme i gang i rimelig tid mht når du står opp, men så kommer det:

Du skriver også i et annet innlegg at du synes det er slapt av ham. Så lenge dere gjør sånn ca. like mye husarbeid så ser jeg ikke på han som en slapp kar kun fordi han har annen døgnrytme. Men hva om dere går litt på kompromiss her? At du står opp litt senere og han litt tidligere. Om du står opp kl 10 og han kl 12 så er det jo ikke så stor forskjell? At han gamer et par ganger i uka er vel greit men da har dere mange andre kvelder som dere kan hygge dere sammen.

Man er ikke et gram latere selv om man legger seg senere og står opp senere. Da kan man like gjerne si at du er lat som legger deg tidlig. Det er ikke der kriteriene ligger. Og som andre skriver: han kommer tidlig nok til å bli presset inn i samfunnets A-menneske-samfunn uansett. 

Anonymkode: 7341f...7b8

Hehe jeg kommer ikke til å ligge sprell våken i sengen for å «sove litt lenger for å tilpasse meg han» mens verden går forbi og forelesningene mine går og jeg går glipp av møter? For et håpløst «råd». 

Anonymkode: 57f31...36d

[Elysian]

AnonymBruker skrev (47 minutter siden):

Vil legge tid at vi har snakket om dette, ved flere anledninger. Jeg har sagt rett ut at jeg synes det er litt «slapt», samt at det gjør at jet bekymrer meg litt for skole/fremtid/helsen hans. Han er enig med meg når vi snakker om det, men mener selv at han har «problemer med å våkne/vitaminmangler eller hva som helst». Og jeg er veldig «forståelsesfull» til dette, og trenger absolutt ikke at han står opp klokken 10.00 for å sitte med meg og lese eller whatever, men det er jo ønskelig å leve sammen med en partner som tar sunne valg. Og med sunne valg mener jeg feks. å legge seg i rimelig tid i ukedagene og stå opp før det er blitt mørkt igjen utendørs og resten av verden har gått hjem fra jobb. I tillegg må jeg legge til at min søvn forstyrres også av dette, da vi bor et sted det er ganske lytt og det er umulig å ikke høre lyder fra pc/prating i headsett om natten. Noe jeg kan fint leve med til en viss grad, men når man våkner av hamring på tastaturet klokken 0200 onsdag natt eller ikke får sove klokken 0100 torsdag fordi samboer prater i headsettet må jeg innrømme at det gjør meg ganske irritert. Men aller mest gjør hele situasjonen meg bekymret for helsen hans. Han sover gjerne 10-17 timer om han får mulighet, og sover gjennom både støvsuging og bråk. Han er rett og slett i koma, og jeg troooor (aner faktisk ikke) ikke dette kan være helt normalt? Og ja han har vært hos legen og hadde noen små vitaminmangler men ingenting annet fysisk galt med han. 

Anonymkode: 57f31...36d

Må si jeg hadde vært særdeles bekymret for hvordan han skal klare seg i arbeidslivet når han "gjerne" kan sove opp mot 17 timer! Hvordan blir det når dere eventuelt får barn??

[nomore82]

Hvorfor kan han ikke både game og ha normal døgnrytme?