Hvordan klare å nyte babytida?

[AnonymBruker]

Jeg har en fra før på 5 år (snart 6), og venter nå nummer to. Med førstemann føler jeg jeg ikke klarte å nyte babytida så veldig, på grunn av søvnunderskudd og at jeg rett og slett var litt stressa. Opplevde babygråt som utrolig slitsomt, og ble stresset om han skrek «offentlig» med tanke på folk rundt. Unngikk faktisk derfor litt å ta med baby ut på kafé osv. Fikk litt angst for det (uten at jeg har sosial angst ellers). 

Dette er siste barnet, og denne gangen kjenner jeg at jeg har lyst til å klare og nyte mer. På forhånd ser man for seg en harmonisk babytid hvor man bare nyter og koser seg, men så kommer baby, man blir fort sliten (og trøtt!), også blir det ikke sånn i det hele tatt. Det blir rett og slett mye mer jobb en kos.

Med førstemann synes jeg helt ærlig de første 3 årene var ganske tøffe. Først var det en slitsom babytid, også en lang periode med trass. Nå har jeg også en til, i tillegg til babyen som kommer, så ser ikke helt for meg at det skal bli noe lettere denne gangen 🙈 

 

Noen tips for å klare og kose seg litt i barseltiden også, og ikke bare føle seg fullstendig utslitt? 

Anonymkode: 665a7...a52

[AnonymBruker]

Det hjelper mye å ha erfaring når man får andremann. Jeg klarte å slappe av mer, ble ikke like stresset av gråt m.m. Det hjalp selvsagt at min andremann var ikke var en like krevende baby som førstemann (som var forferdelig krevende). Jeg hadde teknikker, var vant til å holde, roe, flytte en baby, og hadde funnet en del løsninger som fungerte for meg. Mye av det var overførbart til nestemann.

Jeg har ingen gode råd annet enn å glede seg over de fine stundene man har sammen med babyen og hodle fast ved dem. Ja, det er slitsomt, eller veldig slitsomt, men det er også mange fine stunder. Og nå som du har en fra før, så har du erfart at det går bra, og at du kan senke skuldrene. Lykke til!

Anonymkode: 0cb9c...309

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Det hjelper mye å ha erfaring når man får andremann. Jeg klarte å slappe av mer, ble ikke like stresset av gråt m.m. Det hjalp selvsagt at min andremann var ikke var en like krevende baby som førstemann (som var forferdelig krevende). Jeg hadde teknikker, var vant til å holde, roe, flytte en baby, og hadde funnet en del løsninger som fungerte for meg. Mye av det var overførbart til nestemann.

Jeg har ingen gode råd annet enn å glede seg over de fine stundene man har sammen med babyen og hodle fast ved dem. Ja, det er slitsomt, eller veldig slitsomt, men det er også mange fine stunder. Og nå som du har en fra før, så har du erfart at det går bra, og at du kan senke skuldrene. Lykke til!

Anonymkode: 0cb9c...309

Takk!

Har også tenkt at jeg håper det kanskje blir enklere denne gang, på grunn av erfaringen jeg har med førstemann, men har ikke helt turt å håpe. Føler jeg nesten har glemt hvordan det er å ha en baby. Husker bare at det var innmari slitsom, og at jeg der og da tenkte «aldri mer» 😅 

Hvilke teknikker og løsninger hadde du? 😊
 

Ts

Anonymkode: 665a7...a52

[AnonymBruker]

Nå har jeg riktig nok bare en, og nr to er foreløpig bare i tankene, men jeg er helt sikker på at det vil bli bedre med nr to.

Da har man jo erfaringen, en er mer trygg på seg selv i mamma rollen og alt det der.

I tillegg så er jo nr en såpass stor at du kan be om hjelp til enkle oppgaver. 

Anonymkode: e8e75...245

[AnonymBruker]

Enig med hun over! Fikk nr to for en måned siden, og denne gangen vet jeg at alt er faser og derfor var er midlertidig, jeg tåler gråt mye bedre fordi jeg vet at det beste for oss begge er at jeg både spiser og tisser ila dagen, og ammingen fungerte fra første sekund fordi ikke begge var amatører, så det har ikke vært noen bekymringer rundt spising og vektøkning. Nr to er en dans på roser sammenlignet med nr en så langt ✌️ (Og der jinxa jeg sikkert dette såpass godt at jeg ikke skal sove på tre dager 😆)

Anonymkode: 16757...369

[AnonymBruker]

Akkurat i samme situasjon som deg, ts. Opplevde alt helt likt. Har en snart seksåring, og venter nummer 2 til våren. 

Vel, jeg har egentlig bare gått for taktikken å se for meg at det blir et helvette. Forrige gang slet jeg så mye med dårlig samvittighet for at jeg opplevde det så vanskelig, og for at jeg ikke nøt det mer. Denne gangen planlegger jeg å ha 0 dårlig samvittighet for det 😛 ja, man er mer erfaren, men samtidig kan man få en helt annen unge nå, eller en med store utfordringer, som sover null, skriker hele døgnet osv. 

Så ja, her er taktikken å preppe som for apokalypse 😂😆 jobber nå med å ha ALT klart av utstyr, møblering, klær etc. Fryseren full an middagsporsjoner. Har kjøpt alt det ekstra utstyret "alle" sa man ikke kom til å trenge forrige gang. Alt for LITT ekstra komfort. 

Anonymkode: 08526...14f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Akkurat i samme situasjon som deg, ts. Opplevde alt helt likt. Har en snart seksåring, og venter nummer 2 til våren. 

Vel, jeg har egentlig bare gått for taktikken å se for meg at det blir et helvette. Forrige gang slet jeg så mye med dårlig samvittighet for at jeg opplevde det så vanskelig, og for at jeg ikke nøt det mer. Denne gangen planlegger jeg å ha 0 dårlig samvittighet for det 😛 ja, man er mer erfaren, men samtidig kan man få en helt annen unge nå, eller en med store utfordringer, som sover null, skriker hele døgnet osv. 

Så ja, her er taktikken å preppe som for apokalypse 😂😆 jobber nå med å ha ALT klart av utstyr, møblering, klær etc. Fryseren full an middagsporsjoner. Har kjøpt alt det ekstra utstyret "alle" sa man ikke kom til å trenge forrige gang. Alt for LITT ekstra komfort. 

Anonymkode: 08526...14f

Skal også bli mye bedre til å spørre direkte om hjelp fra familie og besteforeldre denne gangen, og ikke tenke at jeg skal takle ALT alene. 

Og tenker man ikke nødvendigvis skal klandre seg selv for at man opplever gråt ubehagelig i offentligheten. Denne gangen tenker jeg å bare droppe kollektivt og bruke bilen i størst mulig grad, og å få mest mulig besøk hjemme. Blir jeg komfortabel med et, er jo det greit, men ikke noe must. Vi er alle forskjellige. 

Anonymkode: 08526...14f

[AnonymBruker]

Først av alt så tenker jeg vi har ulike babytider. Så når noen snakker mye om hvordan de nyter den, kan det ha sammenheng med at det er lettere for dem å nyte. 

Vi hadde lettest babytid med nr. 1, og jeg husker det som en fantastisk tid, men jeg har nok glemt en del. Hun sov en del timer sammenhengende nesten fra fødsel av, så jeg var ikke så trøtt. Med nr. to var det mer våkenetter, og en toåring å ta seg av også. Og korona. Jeg tenkte til tider at jeg vil nyte denne siste gangen, men jeg får det ikke helt til. 

Men det som hjalp var å fokusere på de gode stundene og øyeblikkene. De første smilene. Babylukt. Babyen lyste opp når storesøster kom inn i rommet. Et rolig måltid hvor de smilte og var glade begge to. Babyen sov endelig kl. 02.36, og var tross alt fryktelig skjønn. Altså å slutte å vente og jakte på kosen og jobbe for at alt skulle være så verdt å nyte hele tiden. Men legge merke til, og nyte, alt det fine som kom av seg selv. 

Å ha erfaring fra før hjalp også som andre sier. Og å ikke ha så god tid eller mulighet til å stresse med noe, babyen måtte henge på når toåringen og jeg dro på eventyr. 

Anonymkode: 8b1a7...098