Akkurat når visste du?

[Leo]

Jeg bare visste det en søndagsmorgen i en industrihall på Alnabru i Oslo! Jeg var gift på det tidspunktet, så den var tung å svelge... Ingen hadde lyst til å gjøre noe "galt" og begge hadde alt å tape, men akkurat der og da ble vi enige om at det uansett var verdt det! (Nei, ingen barn!)

Vi kan aldri få visshet om at "det var verdt det", men vi elsker i hvert fall hverandre ennå. Vi minner også hverandre på akkurat den gangen vi opplevde som så spesiell hver gang vi er uenige. Gjør dere det?

Endret 20. oktober 2005 av Leo

[Gjest Gjest]

Jeg visste det når jeg dro hjem etter å ha besøkt han, fikk helt panikk uten han, og var tilbake hos han 28 timer etterpå...

(og det skal sies at det var 60 mil mellom oss )

(dvs jeg visste det fra det øyeblikket jeg så han igjen når jeg dro dit for annen gang)

Etter det har vi vært sammen tilnærmet 24 timer i døgnet, og er fremdeles ikke lei av hverandre.

For å svare mer konkret på siste spm ditt, ja, vi er flinke til å minne hverandre på den dagen, og også minnes andre "store" øyeblikk når ting ikke er 100% enkelt.

Alt blir lettere når man kan huske hvordan og hvorfor man tok et valg om å være sammen med "den rette".

Endret 20. oktober 2005 av Sneip

[Gjest Gjest]

Da vi hilste første gang...håndhilste, han satte sine isblå i mine og jeg ble overrumplet og tenkte; der er far til mine barn...og nå er dette 8 år siden og vi er gift

[Gjest Bellatrix]

Med en gang jeg møtte han på første daten.

[Cata]

Da han inviterte meg på besøk for første gang.....

[Gjest Vindelspev]

Vi forelsket oss intenst i hverandre i løpet av det første døgnet.

[Arkana]

Jeg så det for meg allerede da vi traff hverandre, at dette var en som passet så godt meg, og jeg passet så godt til ham og jeg kunne virkelig forestille meg å leve resten av livet med ham. Jeg blir aldri sammen med noen i det hele tatt uten å se et potensiale for fremtid, og det føltes ekstra sterkt med ham og bare vokste og vokste etterhvert.

[Gjest Gjest]

Søte historier. Håper alt er bra frem til bruddet.

[Gjest Bøllefrøet]

Søte historier. Håper alt er bra frem til bruddet.

←

Unødvendig

[Gjest SumoBryter]

Det var da han lekte med den blå perle rekken min og sa, "these must be diamonds".

[Gjest gjest1]

Jeg visste det når han reiste bort i 3 uker på et litt spesielt oppdrag, der han jobbet 8t på og 8t av. Disse timene han var på jobb satt han alltid forran pc'n og sendte meg lange mailer med alt slags pjatt. Timene han hadde fri snakket vi minst 2 timer i telefonen... Vi fortalte hverandre ALT. Jeg visste at dette var HAN når han kom hjem fra denne turen.

Da var jeg 23 år han fyllte 25 år den dagen han kom hjem.

Ca 2 1/2 år etter sto bryllupet og en liten spire vokste i magen min

Endret 20. oktober 2005 av Niko

[Gjest Vindelspev]

Søte historier. Håper alt er bra frem til bruddet.

←

Det er ikke lett når man putrer i sin egen bitre galle.

[liv]

Tror det må være andre eller tredje gang vi møttes. Første var på byen, andre gang kom han en kort tur hjem til meg og tredje gang også på hybelen min, og jeg var da helt solgt.

[Gjest Gjest]

Det er ikke lett når man putrer i sin egen bitre galle.

←

Bare se på skillsmisseststistikken for å ikke snakke om andre samværeformer enn giftemål. Eller se på antall utroskap- og jegmisterfølelser historier i forskjellige fora

[Gjest Gjest]

Bare se på skillsmisseststistikken for å ikke snakke om andre samværeformer enn giftemål. Eller se på antall utroskap- og jegmisterfølelser historier i forskjellige fora

←

Overskriftren burde ha vært

"Akkurat når visste du at dette var mannen/kvinnen i ditt liv FORELØPIG!"

[Gjest Spacegirl]

Jeg tror jeg skjønte det litt etterhvert. Da vi ble sammen på ungdomsskolen, falt det meg ikke inn at vi fortsatt ville være sammen 13 år seinere. Men første gang jeg tenkte at han vil jeg være sammen med resten av livet, var på en skogsstur vi var på for 7 år siden. Jeg vrikket foten, og han var bare så utrolig snill og hjelpsom .

[Gjest Vindelspev]

Bare se på skillsmisseststistikken for å ikke snakke om andre samværeformer enn giftemål. Eller se på antall utroskap- og jegmisterfølelser historier i forskjellige fora

←

Jo, men ser du ikke forskjellen? Skal man ikke glede seg over kjærligheten når den er der, fordi sannsynligheten er stor for at man går fra hverandre? Her gjør du deg selv en bjørnetjeneste med føre var-prinsippet.

[Gjest lumina]

Føler hver dag at han er den jeg skal alltid skal være sammen med

Han som jeg skal våkne opp med hver dag...

Akkurat NÅR den følelsen dukket opp vet jeg ikke, men det føles som om den alltid har vært der på en måte. Jeg vet at det ikke stemmer, men det føles slik

Endret 20. oktober 2005 av lumina

[Calla]

Jeg visste ikke nødvendigvis at han skulle bli min største kjærlighet, men en av de første gangene vi snakket sammen tenkte jeg "Han her vil jeg snakke med for alltid", så jeg visste at han enten ville bli min bestevenn eller mannen i mitt liv. Og jammen ble han begge deler!

[*Heidi*]

var helt betatt fra første stund.. men vi hadde kjæreste på hver vår kant.. begge gjorde det slutt med dem og siden har vi vært sammen. Jeg følte det helt fra begynnelsen at dette virkelig kunne vare og dette ble jo bare sterkere og sterkere..