Er det noen andre med lite familie?

[AnonymBruker]

Jeg har et barn som er hos meg deltid, jeg og faren bor ikke sammen. Er tilflytter, så har ingen annen familie her. Har lite familie ellers uansett. Har noen få venner som jeg ser med sjekdne mellomrom, de er opptatt med sine egne familier. Jeg har alltid drømt om familie og barn, og her sitter jeg, snart 40, og et barn som er her bare av og til, siden foreldrene hans ikke klarte å holde sammen. Jeg har prøvd å få venner, men er litt sjenert, og det er vanskelig. Folk er opptatt med sitt. Jeg har alltid slitt litt med depresjon, og dette gjør det ikke bedre. Å sitte nesten uten familie, og venner. Føles som en stor sorg. Har prøvd å gjøre noe med det, men det nytter jo ikke. Deprimerende.

Anonymkode: a42cd...dec

[heider86]

Jeg er tilflytter her jeg bor selv, ingen familie her og har bare mamma ellers som bor 2 timer unna. Har et par venner, men ser dem sjelden sånn som deg:) hvor bor du? Jeg er 35 år og har 3 jenter fra 6-17 år som jeg har 100 %.

Endret 20. januar 2022 av heider86

[AnonymBruker]

Jeg har lite familie og tre barn som enten er flyttet ut eller på vei ut. Har riktignok mann da, men skulle gjerne ønsket meg større nettverk nå som jeg har mer "fritid"

Jeg har lurt på å melde meg inn i noe, kor eller annet feks lag eller organisasjon.

Har du vurdert det? Her hvor jeg bor er det også turlag som har regelmessige turer.

Jeg skjønner at nå som vi er under pandemien, så blir flere mennesker isolerte, jeg kjenner på det selv også. 

Hva har du aktivt gjort for å sosialisere deg mer?

Anonymkode: 97ffb...f2a

[AnonymBruker]

Jepp, har ikke noe spesiell familie å skryte over jeg heller. Er nok i ganske lik situasjon som deg bortsett fra at jeg har barnet mitt 100% og ikke sliter med noe. Har litt venner jeg treffer men trives godt alene så det blir ikke så ofte, vi er jo voksne med barn så er begrenset hvor ofte vi har tid.

Hvilken del av landet bor du i?  

Anonymkode: 98a57...6a0

[AnonymBruker]

Familie har jeg jo, men de bor langt unna meg. Det er meg, og min 16 åring, mannen min - og far til jr. døde for ett år siden. Vi flyttet hit for snart 10 år siden, uten å kjenne noen her. Men jeg er jo heldig, jeg har fått noen gode venner her, og ellers trives jeg svært godt med å være i mitt eget selskap. Nå i koronatiden så møter jeg jo ikke venner mer enn max en gang i uka, en 16 åring er jo en potensiell smittebombe, så vi er forsiktige. 16 åringen er jo sosial og har masse venner og skole og trening - og det MÅ han få lov til! Så får heller jeg være hjemme ❤️ . (Jeg er jo like overrasket hver gang jr. har negativ test, vi bor i en kommune hvor det er ekstrem smitte... Nabokommune med Oslo.) 

Men du må finne på noe. Meld deg inn i kor, meld deg på frivillighetssentral, bli med i Røde Kors, altså finn på noe som du liker, bli med, og da vil du bli kjent med folk.

Anonymkode: 28e34...e88

[AnonymBruker]

Jeg tenker også at du bør prøve på noe organisert på fritiden?

Jeg er i lignende situasjon, men ikke tilflytter. Har bare et ekstremt lite nettverk. Og har barnet 95 % av tiden, så har ikke mulighet til å treffe folk heller. Alltid drømt om familie jeg og, men er også snart 40 og alene. 

Anonymkode: e4b90...cde

[AnonymBruker]

Det største savnet er egentlig at jeg ikke har flere barn. Og så ender det med kun et barn jeg ser max 50% Hadde ikke trengt så mye venner hvis jeg bare hadde hatt en familie. Jeg føler ikke jeg har så mye å gi i nye relasjoner. Jeg er litt usikker og sjenert, har ikke alltid så mye å komme med. Kanskje også fordi jeg er deprimert, klarer ikke helt å godta at jeg ikke fikk flere barn eller familie, og da er det ikke lett å være positiv og interressant. Har prøvd diverse aktiviteter, uten noe forandring. 

Anonymkode: a42cd...dec

[AnonymBruker]

heider86 skrev (33 minutter siden):

Jeg er tilflytter her jeg bor selv, ingen familie her og har bare mamma ellers som bor 2 timer unna. Har et par venner, men ser dem sjelden sånn som deg:) hvor bor du? Jeg er 35 år og har 3 jenter fra 6-17 år som jeg har 100 %.

Skulle gjort alt for å ha 3 barn 100%

Anonymkode: a42cd...dec

[AnonymBruker]

Er det ingen andre? Jeg ser ikke på det som lite familie med tre barn, er det noen som har det mer som meg?

Anonymkode: a42cd...dec

[AnonymBruker]

Har ikke kontakt med egen familie. Kjæresten ser egen familie 1-2 ganger i året. Vi har 2 barn. Har noen få venner. Har endel med naboer med barn å gjøre, da. Men bursdager og høytider er ikke noe stas, da er det bare oss

Anonymkode: c199c...5a9

[AnonymBruker]

Er det virkelig ingen som bare har ett barn?

Anonymkode: a42cd...dec

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Jeg har et barn som er hos meg deltid, jeg og faren bor ikke sammen. Er tilflytter, så har ingen annen familie her. Har lite familie ellers uansett. Har noen få venner som jeg ser med sjekdne mellomrom, de er opptatt med sine egne familier. Jeg har alltid drømt om familie og barn, og her sitter jeg, snart 40, og et barn som er her bare av og til, siden foreldrene hans ikke klarte å holde sammen. Jeg har prøvd å få venner, men er litt sjenert, og det er vanskelig. Folk er opptatt med sitt. Jeg har alltid slitt litt med depresjon, og dette gjør det ikke bedre. Å sitte nesten uten familie, og venner. Føles som en stor sorg. Har prøvd å gjøre noe med det, men det nytter jo ikke. Deprimerende.

Anonymkode: a42cd...dec

Har ikke lite familie,men familien min bor i finnmark,men jeg på østlandet, jeg ønsker ikke flytte tilbake fordi far bor her og barna trenger han også, så skjønner veldig godt følelsen din selvom jeg har en stor familie,men ser de nesten kun til jul og sommerferie pga avstand

Anonymkode: 49d89...f14

[AnonymBruker]

Det er bare jeg og mannen min da… ingen barn «enda» jeg har ingen familie her i Norge mens mannen har god kontakt med dem han har i byen. Så kunne  gjerne hilst på noen nye her om noen ønsker det. 

Anonymkode: 8c3e6...ad1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Er det ingen andre? Jeg ser ikke på det som lite familie med tre barn, er det noen som har det mer som meg?

Anonymkode: a42cd...dec

Har ingen barn og er single, nærmer meg 40. Ikke så mye familie heller men noen gode venner. Har det bra jeg, finner på mye gøy og har funnet ut at det er fint å gjøre ting alene og.  Orker ikke sitte å tenke på min egen misære. Jeg får det ikke bedre av det. 

Man må jo rett og slett ta mitt tak for å få en større omgangskrets. Kaste seg litt uti det. 

Anonymkode: 53347...0e7

[AnonymBruker]

Foreldrene mine er døde, har ingen barn eller søsken. Ingen besteforeldre eller tanter/onkler. Er også tilflytter, men begynner å få noen venner her jeg bor.  Har det stort sett veldig greit! Mest fordi livet har vært veldig tungt tidligere, og det er først de siste årene jeg har hatt nok ro til å sette pris på det fine. Eneste som stresser meg er at jeg er 35 år og ønsker barn😅

Anonymkode: d4aca...dd2

[AnonymBruker]

Hei, bor i oslo området og skal etablere meg på lier nå, kjøpt bolig der og kjenner ingen i området hehe. Har et barn, 50%. Ingen familie i nærheten (som er interessert i å treffes) Det er meg og barnet. Jeg har eks og eks svigers men de er ikke helt go så holder de litt på avstand. Var helt alene denne jula for første gang og kjente godt på det. Er heldig og har en veldig go kjæreste da  

Anonymkode: ca72a...3cd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (58 minutter siden):

Har ingen barn og er single, nærmer meg 40. Ikke så mye familie heller men noen gode venner. Har det bra jeg, finner på mye gøy og har funnet ut at det er fint å gjøre ting alene og.  Orker ikke sitte å tenke på min egen misære. Jeg får det ikke bedre av det. 

Man må jo rett og slett ta mitt tak for å få en større omgangskrets. Kaste seg litt uti det. 

Anonymkode: 53347...0e7

Jeg har prøvd mye forskjellif, men her jrg bor er det ikke så lett å få kobtakt med folk. 😕

Anonymkode: a42cd...dec

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg har prøvd mye forskjellif, men her jrg bor er det ikke så lett å få kobtakt med folk. 😕

Anonymkode: a42cd...dec

Beklager, jeg skreiv visst litt fort.

Anonymkode: a42cd...dec

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (59 minutter siden):

Foreldrene mine er døde, har ingen barn eller søsken. Ingen besteforeldre eller tanter/onkler. Er også tilflytter, men begynner å få noen venner her jeg bor.  Har det stort sett veldig greit! Mest fordi livet har vært veldig tungt tidligere, og det er først de siste årene jeg har hatt nok ro til å sette pris på det fine. Eneste som stresser meg er at jeg er 35 år og ønsker barn😅

Anonymkode: d4aca...dd2

Det høres ut som du er en sterk person. Jeg har litt slekt spredt rundt om i landet som jeg ikke har særlig kontakt med, så vet hvordan det føles. Ingen besteforeldre igjen. Det med venner er ikke så lett overalt i landet, men fint å høre at du begynner å få noen.

Anonymkode: a42cd...dec

[AnonymBruker]

Jeg er den eldste generasjonen i min familie. Altså at foreldrene og besteforeldrene mine er døde. Begge foreldrene mine var enebarn. Jeg har en lillebror jeg ikke har kontakt med. Heldigvis har jeg fire barn. To av de er voksne og har flyttet ut. De to yngste bor 50 % hos meg. Jeg føler meg ganske alene annenhver julaften. Da er barna hos fedrene sine. 

Anonymkode: bb510...000