Uventet gravid og samboer har totalt endret seg.

[AnonymBruker]

Jeg har vært sammen med min samboer i 2 år nå. Jeg har sagt at dersom jeg blir gravid, så tar jeg abort. Jeg har barn fra før og ønsker rett og slett ikke flere. Samboer har også barn fra før, og han ønsker heller ikke flere. Vi er begge ferdig med barn. Jeg er nyutdannet og han har akkurat fått drømmejobben. Vi begge elsker jobbene våre, og vi jobber på skift for å få råd til drømmehuset uten å ta for mye i lån. Det vil si at vi har økonomi til flere barn, men overhode ikke tid. Dette er vi enige om.

Jeg har likevel klart å bli gravid på ppillen! Abort skal jeg ta, men samboer er helt forandret. Min bestevenn, min trygghet, min klippe og min modne, åpne og fine kjæreste er rett og slett ufin, barnslig og slem mot meg, og jeg tror ikke jeg kan fortsette et forhold med han. Jeg har aldri nevnt at jeg skal beholde dette barnet, men alt han går rundt og sier er at jeg blir alenemor om jeg velger å beholde, at jeg skal få det vanskelig helt alene, at han skal lage problemer for meg (?), at han ikke kommer til å hjelpe til, at jeg mister all min frihet og fritid, at jeg har lurt han, og at han ikke kommer til å bry seg om meg. Altså, hva? Jeg har bestilt time til abort - noe han ikke vet fordi vi ikke prater sammen mer og jeg ønsker ikke å ha han med dit uansett. 

Jeg er utrolig dårlig og kaster opp flere ganger for dagen (jeg trodde først jeg hadde omgangssyken), har hodepine til tusen, sover idet jeg kommer hjem fra jobb for å ikke kaste opp. Alt jeg hører fra han er "meg, meg, meg, stakkars meg" (altså, stakkars HAN fordi jeg er gravid) hele dagen. Vi sover nå på hvert vårt rom. Jeg har mistet følelser og respekt for han. Jeg skjønner ingenting. Føler meg mislykket som har klart å bli gravid på p-pillen og jeg har ingen å prate med om dette. Vet ikke helt hva jeg vil frem til, men trenger å få det ut.. 

Anonymkode: fe418...f9f

[AnonymBruker]

For det første,  stor klem til deg!

For det andre, du er i et psykisk voldelig forhold. Les nøye det jeg skriver, de sidene han viser deg nå for tiden, det er den HAN er. Skuespillet er over, maska han har holdt til nå er kastet, dette er den mannen du bor med. På en eller annen måte har han skjult det for deg, eller kontrollert deg i en sånn grad at du ikke merker det, men nå er han altså trygg nok på at du BLIR til at han kan snakke sånn til deg. 

Hvem i helvete snakker sånn til kjæresten sin?.! HVA ønsker han å oppnå annet enn å trykke deg ned og gjøre det jævlig klart for deg at her er du alene?

Han er farlig, kom deg vekk! 

Anonymkode: ec4ca...d4b

[AnonymBruker]

Og du er ikke mislykket!!! HAN PRØVER Å få deg til å føle deg liten og jævlig, så du blir hos han! 

Anonymkode: ec4ca...d4b

[AnonymBruker]

Ekkel mann. Vær glad du oppdaget den siden nå, så du ikke behøver å måtte leve med et sånt monster mer 🙈

Anonymkode: 10f6d...992

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Vi begge elsker jobbene våre, og vi jobber på skift for å få råd til drømmehuset uten å ta for mye i lån. Det vil si at vi har økonomi til flere barn, men overhode ikke tid.

Nå som du sikkert dumper mannen etter at han har vist deg hvem han egentlig er, så har du kanskje både tid og ønske om å ha et barn til?

Anonymkode: f943c...12e

[AprilLudgate]

🤭

Oj! Der fikk du virkelig se hans sanne jeg - og på en utrolig tragisk måte.

Du må ikke finne på å fortsette forholdet med ham- du og ungene dine (og hans) fortjener SÅ mye mer!

Jeg hadde tatt en samtale med ham og gjort det kort og presist:

Timen til abort er bestilt for en stund siden, og forholdet er over. 

Om han bor med dere og har barn deltid skal han ut på dagen, om ungene hans bor fast hos dere kan du av hensyn til dem gi han litt - og da understreker du LITT tid til å finne noe annet. 
 

Jeg ville fortalt eksen hans om dette og årsaken til brudd i tilfelle hun utsettes for samme atferd eller skulle merke at barna mistrives med ham i det tilfelle han egentlig er sånn generelt. 
 

For en søppelfyr. Han truer deg, barna dine, indirekte sine egne barn og da dette potensielt ufødte barnet. 

Endret 20. januar 2022 av Fløff

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Jeg har vært sammen med min samboer i 2 år nå. Jeg har sagt at dersom jeg blir gravid, så tar jeg abort. Jeg har barn fra før og ønsker rett og slett ikke flere. Samboer har også barn fra før, og han ønsker heller ikke flere. Vi er begge ferdig med barn. Jeg er nyutdannet og han har akkurat fått drømmejobben. Vi begge elsker jobbene våre, og vi jobber på skift for å få råd til drømmehuset uten å ta for mye i lån. Det vil si at vi har økonomi til flere barn, men overhode ikke tid. Dette er vi enige om.

Jeg har likevel klart å bli gravid på ppillen! Abort skal jeg ta, men samboer er helt forandret. Min bestevenn, min trygghet, min klippe og min modne, åpne og fine kjæreste er rett og slett ufin, barnslig og slem mot meg, og jeg tror ikke jeg kan fortsette et forhold med han. Jeg har aldri nevnt at jeg skal beholde dette barnet, men alt han går rundt og sier er at jeg blir alenemor om jeg velger å beholde, at jeg skal få det vanskelig helt alene, at han skal lage problemer for meg (?), at han ikke kommer til å hjelpe til, at jeg mister all min frihet og fritid, at jeg har lurt han, og at han ikke kommer til å bry seg om meg. Altså, hva? Jeg har bestilt time til abort - noe han ikke vet fordi vi ikke prater sammen mer og jeg ønsker ikke å ha han med dit uansett. 

Jeg er utrolig dårlig og kaster opp flere ganger for dagen (jeg trodde først jeg hadde omgangssyken), har hodepine til tusen, sover idet jeg kommer hjem fra jobb for å ikke kaste opp. Alt jeg hører fra han er "meg, meg, meg, stakkars meg" (altså, stakkars HAN fordi jeg er gravid) hele dagen. Vi sover nå på hvert vårt rom. Jeg har mistet følelser og respekt for han. Jeg skjønner ingenting. Føler meg mislykket som har klart å bli gravid på p-pillen og jeg har ingen å prate med om dette. Vet ikke helt hva jeg vil frem til, men trenger å få det ut.. 

Anonymkode: fe418...f9f

Vet du hva? Jeg og samboer hadde ett fellesbarn og to særkullsbarn når jeg oppdaget at jeg var gravid. Han var helt klar på at han ikke ønsket flere barn så vi brukte prevensjon. 
Jeg tok testen alene en uke etter forventet mens fordi jeg ønsket å vite før jeg evt fortalte han om en positiv test.

jeg testet positivt etter to dager og hylgråt når jeg omsider fortalte han at jeg var gravid.

Reaksjonen han var helt motsatt av hva jeg forventer, han begynte å gråte og sa han var glad. 
Nå tror jeg dette barnet er hans favoritt, de er så like i både persolinlighet og utseende og han forteller meg stadig vekk hvor takknemlig han er for dette barnet og at jeg ikke tok noen beslutninger bak ryggen hans, basert på hva han tidligere hadde sagt.

Anonymkode: 8f09b...0a7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Vet du hva? Jeg og samboer hadde ett fellesbarn og to særkullsbarn når jeg oppdaget at jeg var gravid. Han var helt klar på at han ikke ønsket flere barn så vi brukte prevensjon. 
Jeg tok testen alene en uke etter forventet mens fordi jeg ønsket å vite før jeg evt fortalte han om en positiv test.

jeg testet positivt etter to dager og hylgråt når jeg omsider fortalte han at jeg var gravid.

Reaksjonen han var helt motsatt av hva jeg forventer, han begynte å gråte og sa han var glad. 
Nå tror jeg dette barnet er hans favoritt, de er så like i både persolinlighet og utseende og han forteller meg stadig vekk hvor takknemlig han er for dette barnet og at jeg ikke tok noen beslutninger bak ryggen hans, basert på hva han tidligere hadde sagt.

Anonymkode: 8f09b...0a7

Hvordan hjelper dette ts, som har en mann som nå driver med psykisk mishandling?

Anonymkode: a9e9e...351

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Vet du hva? Jeg og samboer hadde ett fellesbarn og to særkullsbarn når jeg oppdaget at jeg var gravid. Han var helt klar på at han ikke ønsket flere barn så vi brukte prevensjon. 
Jeg tok testen alene en uke etter forventet mens fordi jeg ønsket å vite før jeg evt fortalte han om en positiv test.

jeg testet positivt etter to dager og hylgråt når jeg omsider fortalte han at jeg var gravid.

Reaksjonen han var helt motsatt av hva jeg forventer, han begynte å gråte og sa han var glad. 
Nå tror jeg dette barnet er hans favoritt, de er så like i både persolinlighet og utseende og han forteller meg stadig vekk hvor takknemlig han er for dette barnet og at jeg ikke tok noen beslutninger bak ryggen hans, basert på hva han tidligere hadde sagt.

Anonymkode: 8f09b...0a7

Hva er poenget med dette innlegget?

Anonymkode: cdcdd...22f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Jeg har vært sammen med min samboer i 2 år nå. Jeg har sagt at dersom jeg blir gravid, så tar jeg abort. Jeg har barn fra før og ønsker rett og slett ikke flere. Samboer har også barn fra før, og han ønsker heller ikke flere. Vi er begge ferdig med barn. Jeg er nyutdannet og han har akkurat fått drømmejobben. Vi begge elsker jobbene våre, og vi jobber på skift for å få råd til drømmehuset uten å ta for mye i lån. Det vil si at vi har økonomi til flere barn, men overhode ikke tid. Dette er vi enige om.

Jeg har likevel klart å bli gravid på ppillen! Abort skal jeg ta, men samboer er helt forandret. Min bestevenn, min trygghet, min klippe og min modne, åpne og fine kjæreste er rett og slett ufin, barnslig og slem mot meg, og jeg tror ikke jeg kan fortsette et forhold med han. Jeg har aldri nevnt at jeg skal beholde dette barnet, men alt han går rundt og sier er at jeg blir alenemor om jeg velger å beholde, at jeg skal få det vanskelig helt alene, at han skal lage problemer for meg (?), at han ikke kommer til å hjelpe til, at jeg mister all min frihet og fritid, at jeg har lurt han, og at han ikke kommer til å bry seg om meg. Altså, hva? Jeg har bestilt time til abort - noe han ikke vet fordi vi ikke prater sammen mer og jeg ønsker ikke å ha han med dit uansett. 

Jeg er utrolig dårlig og kaster opp flere ganger for dagen (jeg trodde først jeg hadde omgangssyken), har hodepine til tusen, sover idet jeg kommer hjem fra jobb for å ikke kaste opp. Alt jeg hører fra han er "meg, meg, meg, stakkars meg" (altså, stakkars HAN fordi jeg er gravid) hele dagen. Vi sover nå på hvert vårt rom. Jeg har mistet følelser og respekt for han. Jeg skjønner ingenting. Føler meg mislykket som har klart å bli gravid på p-pillen og jeg har ingen å prate med om dette. Vet ikke helt hva jeg vil frem til, men trenger å få det ut.. 

Anonymkode: fe418...f9f

Vet du hva da hadde jeg droppa fyren uansett utfall av svangerskap.

Anonymkode: 05e73...5c6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Vet du hva? Jeg og samboer hadde ett fellesbarn og to særkullsbarn når jeg oppdaget at jeg var gravid. Han var helt klar på at han ikke ønsket flere barn så vi brukte prevensjon. 
Jeg tok testen alene en uke etter forventet mens fordi jeg ønsket å vite før jeg evt fortalte han om en positiv test.

jeg testet positivt etter to dager og hylgråt når jeg omsider fortalte han at jeg var gravid.

Reaksjonen han var helt motsatt av hva jeg forventer, han begynte å gråte og sa han var glad. 
Nå tror jeg dette barnet er hans favoritt, de er så like i både persolinlighet og utseende og han forteller meg stadig vekk hvor takknemlig han er for dette barnet og at jeg ikke tok noen beslutninger bak ryggen hans, basert på hva han tidligere hadde sagt.

Anonymkode: 8f09b...0a7

Jeg må redigere innlegget mitt etter å ha lest TS nøye.

Han høres ut som en skikkelig drittsekk, ta det valget du er komfortabel med, uavhengig av han.

Anonymkode: 8f09b...0a7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Vet du hva? Jeg og samboer hadde ett fellesbarn og to særkullsbarn når jeg oppdaget at jeg var gravid. Han var helt klar på at han ikke ønsket flere barn så vi brukte prevensjon. 
Jeg tok testen alene en uke etter forventet mens fordi jeg ønsket å vite før jeg evt fortalte han om en positiv test.

jeg testet positivt etter to dager og hylgråt når jeg omsider fortalte han at jeg var gravid.

Reaksjonen han var helt motsatt av hva jeg forventer, han begynte å gråte og sa han var glad. 
Nå tror jeg dette barnet er hans favoritt, de er så like i både persolinlighet og utseende og han forteller meg stadig vekk hvor takknemlig han er for dette barnet og at jeg ikke tok noen beslutninger bak ryggen hans, basert på hva han tidligere hadde sagt.

Anonymkode: 8f09b...0a7

Var poenget ditt at moralen er at en ikke har hemmeligheter for hverandre ?? 
Dette var innlegget var å tråkke på TS! 

Anonymkode: f492f...cf0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Var poenget ditt at moralen er at en ikke har hemmeligheter for hverandre ?? 
Dette var innlegget var å tråkke på TS! 

Anonymkode: f492f...cf0

Ser ut som hun misforstod, ikke leste hele innlegget før hun skrev. ser hun rettet opp i det i annen kommentar. hun mente det nok ikke sånn vondt.

Anonymkode: 10f6d...992

[AnonymBruker]

Så utrolig vondt for deg!

Det å bli uønsket gravid når du i tillegg gjør ditt for å ikke bli det gjør veldig vondt. Og når den mannen som skal være der for deg og hjelpe deg i den vanskelige tiden endrer seg til å bli en forferdelig (!!) person må være helt grusomt for deg. 

Det å gå gjennom en abort selv om en vet det er det riktige valget er vondt i seg selv. Men det å gå gjennom det med hjerteslag og alt som følger med er værre. 

Den eneste trøsten du har er at du skal være glad du ser hans sanne jeg.. 

 

Anonymkode: 2041a...922

[AnonymBruker]

Hjertesorg*

Anonymkode: 2041a...922

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Hva er poenget med dette innlegget?

Anonymkode: cdcdd...22f

Veldig mange her inne leser et par ord i hovedinnlegget og så svarer de

meg meg meg meg meg meg meg meg jeg jeg jeg jeg jeg jeg

Og av en eller annen grunn tror de at det er relevant. 

Klem til deg, ts. 

Anonymkode: 98af6...f65

[Gjest Tamsi]

Usjj. Godt dere ikke har barn sammen i det minste, så du ikke trenger å ha noe mer med han å gjøre etterpå dersom du bestemmer deg for å avslutte. For en utrolig usympatisk fyr. Lykke til TS, det er alltid leit å slå opp, men det hjelper vel litt å vite at han viste seg å være dritkjip.

[Mooza]

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Jeg har likevel klart å bli gravid på ppillen! Abort skal jeg ta, men samboer er helt forandret. Min bestevenn, min trygghet, min klippe og min modne, åpne og fine kjæreste er rett og slett ufin, barnslig og slem mot meg, og jeg tror ikke jeg kan fortsette et forhold med han. Jeg har aldri nevnt at jeg skal beholde dette barnet, men alt han går rundt og sier er at jeg blir alenemor om jeg velger å beholde, at jeg skal få det vanskelig helt alene, at han skal lage problemer for meg (?), at han ikke kommer til å hjelpe til, at jeg mister all min frihet og fritid, at jeg har lurt han, og at han ikke kommer til å bry seg om meg. Altså, hva? Jeg har bestilt time til abort - noe han ikke vet fordi vi ikke prater sammen mer og jeg ønsker ikke å ha han med dit uansett. 

Jeg er utrolig dårlig og kaster opp flere ganger for dagen (jeg trodde først jeg hadde omgangssyken), har hodepine til tusen, sover idet jeg kommer hjem fra jobb for å ikke kaste opp. Alt jeg hører fra han er "meg, meg, meg, stakkars meg" (altså, stakkars HAN fordi jeg er gravid) hele dagen. Vi sover nå på hvert vårt rom. Jeg har mistet følelser og respekt for han. Jeg skjønner ingenting. Føler meg mislykket som har klart å bli gravid på p-pillen og jeg har ingen å prate med om dette. Vet ikke helt hva jeg vil frem til, men trenger å få det ut.. 

Nei, du er ikke mislykket, kjære deg. Dette er en utrolig råtten oppførsel av han, og han alene. Det sier veldig mye om hans karakter. Sånn sett er ikke denne aborten forgjeves. Du har lært noe veldig viktig...på en grusom måte. Mannen du er glad i er et svin.

Hvorfor sier du ingenting? 

Hvorfor sier du ikke; " Nå har jeg gått og hørt på deg kaste dritt mot meg i dagevis mens jeg har vært helt fortvilet..Du har kastet dritt etter meg på en måte som min verste fiende ikke hadde gjort. og jeg har sett ditt sanne jeg. Jeg har bestilt abort allerede. Så du kan spare deg for mer. Nå kan du drite og dra, for jeg vil ikke ha mer med deg å gjøre. Åpne kjeften din en gang til med trusler...så¨**** jeg deg ****. En jævla gang til, din forpulte drittsekk. Fuck off, og finn ut hvordan vi skal gjøre det slutt praktisk. Jeg skal fjerne alle spor etter deg- vær du trygg. Jeg kan ikke vente med å bli kvitt både deg og fosteret ditt!!"

Da er det vel ikke så mer å si, og ballen er hans.

Jeg skjønner ikke hvorfor så mange damer her på KG kryper sammen og griner, når de burde bli fly forbannet? Hvordan våger han å snakke slik til deg? Jeg skjønner at du er lei deg fordi du ikke kjenner igjen mannen du ble sammen med. Men kom deg over sjokket, og sørg for at mannen holder kjeft. 

Gud hjelpe meg- jeg skulle så gjerne vært der og latt mannehelvette få svar på tiltale. 

pfffjuu-... Dette er ikke godt for blodtrykket mitt. 

[Aureka]

Dette var leitt. Nå når du aller mest trenger en støtte og forståelsesfull partner. 

Han høres livredd ut for at du skal beholde barnet, men det er absolutt ikke noen unnskyldning for å være sånn mot deg. 

Du er hverken mislykka eller dum og jeg skjønner godt at du ikke ser for deg en framtid sammen med han. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (55 minutter siden):

jeg har ingen å prate med om dette

Har du ingen i din familie eller venneskrets å snakke med om dette med at din mann mishandler deg psykisk?

Du kan få samtaler ved Krisesenteret og du kan få støtte, råd og informasjon og hjelp her:

 

Anonymkode: f943c...12e