Litt av en "familie"

[Gjest Gjest]

Ja..vet ikke helt hvor jeg skal begynne, det er så mye!

For det første jeg er nå 19 år og har en søster som er 17.

Jeg har flyttet hjemmeifra og har nå en egen leilighet med samboer og en nydelig liten baby.

Jeg føler at jeg hele livet har blitt løyet til.

Det har hele tiden vært et eller annet som har foregått hjemme.

Mamma og pappa er skilt (det ble de vel når jeg var 2 år tror jeg).

Noe jeg vet er at begge har holdt på med narkotika. Spesielt pappa. Han har jeg ikke så mye kontakt med. Han har sittet i fengsel pga selging og kjøping av narko. Han var også på en slags leir som skulle være godt for han, men det hjalp ikke. Da han kom tilbake i det samme miljøet med de samme vennene havnet det rett på kjøret igjen. Det er den typiske narko-gjengen her hvor vi bor han er venner med, så alle vet hva han holder på med. Ingen tvil om det. Han er nå snart 50 og narkotikamisbruker! Det er helt forferdlig.

Jeg husker i konfirmasjonen min...da var han rusa. Ser det på bildene. Søsteren min bedde han ikke i sin konf.

Det er mye mer som kan nevnes om han..men det blir så langt.

Men han har alltid vært snill. Og alltid stilt opp for meg og søsteren min(til en viss grad). Er jo fremdeles glad i han. Hadde han bare sluttet og blitt en "normal" far som alle de andre vennene mine har. Det hadde vært godt.

Men uansett er det mamma som er verst! jeg kan ikke stole på henne. Hun lyger og lyger så hun tror på det selv til slutt. Så falsk...jeg kan bli så sint. Synes synd på søsteren min som bor hjemme.

Her er noe av det hun har gjort: Søsteren min får stipend og lån ca3500 i mnd. Plutselig var det tømt 2500 kr på kontoen hennes uten noe forvarsel. Mamma spurte ikke engang. Hun for i banken og tok de, men hun skulle betale tilbake da..men det er å stjele sier jeg!!

Søsteren min hadde også abonnemang på mob sin..regninga var på 200 kr i mnd og hun ga mamma de pengene så hun skulle bet. det. Men regningene ble aldri bet. Hun fikk ikke til å bruke mobilen sin i hele tatt og det kom purringer og inkasso på det. Regningen ble dyr for å si det sånn. Hun hadde altså tatt pengene selv. Og ikke nok med det...det abonnemanget sto på meg. Skjønte hun ikke at det kunne gå utover meg? sint!!

Hun lyger! Hun sa først at hun hadde betalt alt, men jeg ringte jeg og spurte..og ingenting var bet.

Hun har aldri vært med på noen foreldremøter, håndballkamper, fotballkamper o.l. Ingen intr vist her nei! Vi har måtte klart oss selv hele tiden! Enten var hun sur eller så var hun kjempeblid! Ingen mellomting.. Hun lover å lover..ting blir aldri noe av. Hun avlyser i siste liten. Hun lånte penger av oss hele tiden. fikk det aldri tilbake til rett tid..kunne ta mnd å betale tilbake 1000 kr. Men uasnett..en mor skal da ikke hver mnd låne penger av sin 17 og 15 år gamle døtre? Er det noe galt med bilde her? Hun klager alltid på at de ikke har penger. vi var alltid "fattig". Sikkert! Det var lite med mat i kjøleskapet...vi måtte skrape sammen penger til brød. Alltid da det var skoleturer var de blakke! Vi måtte få penger til bestefar. Brukte vel pengene på hasj tenker jeg. Kjente lukta da hun og stefaren min kom ut av rommet sitt. ÆSJ! De får 12000 hver i mnd. og 6 tusen hver blir trekt på regningskonto. Det vil si at de har 6 tusen på å bruke på seg selv det i mnd. hvor går pengene? De er jo blakke 10 dager etter de har fått penger. Jeg skjønner ikke?! Til og med jeg og samboeren min har nesten mer penger og begge går på skole. EH? Hun har også spurt om å få låne penger av samboeren min. da er man desperat. Dessuten tror jeg hun er spillegal. Hun slipper på mange hundre kr på kronespill og drar ofte på bingo. Altså det går med mye penger på akkurat dette!! Tro meg! Hun er så lat! Ligger og sover på sofaen konstant! Vasker sjelden, ordner mat sjelden. Kjøpte ikke akkurat mye klær til oss, det måtte vi skaffe selv. Før hun ble sammen med min nåværende stefar var hun sammen med en annen dritt. Jeg husker at jeg, en venninne og søsteren min ikke fikk komme inn i huset, så vi satte oss i hundehuset så vi ikke frøs.

Gudskjelov for snille bestefar! Uten han vet jeg ikke...Han kjøpte de første skiene vår, sparker fikk penger hver gang vi var på besøk. Fikk ekstra mye til jul og bursdager. Han vet hva som foregår. Han liker henne slettes ikke. Jeg skjønner han godt..vet ikke om jeg selv gjør det lenger. Er møkka lei! Jeg husker hvor mange ganger jeg la meg i senga mi hjemme og gråt.

Hun trenger hjelp! Det er jeg overbevist om. Hun lyger hele tiden, lover ting som hun aldri holder. Er ikke til å stole på. Jeg og søsteren min har tatt en prat med henne om dette..men det hjalp tydeligvis ikke.

Stefaren min er like ille. En sikkelig latsekk de lux! Jeg liker han slettes ikke. Livet hans dreier seg bare om fiske og jakt. Han hjelper aldri til hjemme og er en person som tror han vet alt. Han møter aldri opp på spesielle samlinger. For eksempel: dåpen til dattra mi, bursdager, besøkte meg ikke på sykehuset. Han har sagt han skal komme og gleder seg så mye..men han kommer ikke. Han har også en hjernesvulst som ikke kan opereres ut. Det er jo selvsagt synd da. Men jeg liker han ikke. Han røyker også hasj..det er jeg overbevist om. Både han og mamma. Jeg tror npok hun også gjør det ennå, men jeg er ikke helt sikker.

Jeg synes så synd på søstern min. At hun må bo i det hullet!Håper hun snart flytter ut. Hun vil få det så mye bedre,

Noe jeg har lovt meg selv at jeg aldri skal bli som min mor. ALDRI! Jeg vil at barna mine skal være kjempeglad ei meg og kan snakke med meg om alt! Og ikke minst:de skal kunne stole på meg.

Jeg har det kjempegodt nå sammen med samboeren min og dattra mi. Jeg tror det har klikket for meg om jeg hadde bodd hjem mye lengere. Samboeren min vet alt dette, men jeg har ikke fortalt han at jeg mistenker de for å bruke hasj ennå.

Det var godt å få skrevet ned dette. Jeg får tårer i øynene når jeg skriver dette. Jeg ville bare ha et normalt liv med en normal mamma og pappa. Jeg har kontakt med mamma hver dag (nesten), men pappa sjeldnere. Jeg er glad i de begge, men noe må gjøres. Jeg orker ikke lyginga.

( Jeg husker jeg skrev en stil om livet mitt på videregående. Kommentaren til den var noe sånt: Dette var en trist historie, men ikke særlig realistisk. Men det var det den var. Jeg hadde så lyst til å si det til læreren min. Slik er livet mitt!)

Så..hva synes dere som har orket å lese dette. Dette er ikke normalt i hele tatt. Min samboers foreldre er supre. De er "normale". Vi blir bedt på middag dit hver helg. Og jeg liker det, synes det er kjempekoselig. Slik ville jeg hatt mamman og pappan min. Det blir så mye for meg...Jeg vil ha ordentlige foreldre.

[Gjest Spacegirl]

Det høres ikke ut som du har hatt en lett oppvekst . Det er vel ikke så mye du kan gjøre med familien din, du må bare holde fokus på ditt eget liv og at du har det bra med barn og samboer. Men har du mulighet til å hjelpe søstra di til å flytte hjemmefra? Jeg kommer fra en ganske dysfunksjonell familie selv og etter at jeg hadde flyttet hjemmefra som 19-åring, kontaktet jeg barnevernet som hjalp lillesøstra mi med å flytte ut. Håper det går bra med deg

[Gjest Spacegirl]

Og forresten, jeg skrev også en stil om hvordan ting var hjemme hos meg på videregående, men fikk samme tilbakemeldig som deg. Trist, men ikke særlig realistisk

[Gjest fysj]

Det har kommet noe godt ut av dette også da, deg selv - en oppegående kvinne som vet hvordan hun ikke vil leve livet sitt. Bare sørg for at du fortsetter det gode livet, og hjelp din søster så godt du kan. Foreldrene dine må ta ansvar for sitt eget liv, og det er kun de som kan endre på det.

Lærere som vurderer sanne historier som ikke særlig realistisk har ikke et realistisk syn på livet, eller så er de bare redde for at hvis de tar dette på alvor så må de kanskje ta tak i det også - involvere seg i elevens liv. Ingen liker å se faenskapet i hvitøyet selv om sannheten lyser ut av øynene deres.

[Annie]

KAnskje søsteren din kan komme og bo hos dere? Høres forferdelig ut nemlig og hun burde reddes før det er for sent.

Det er dessverre ikke alle som passer til å være foreldre, og derfor er det godt å høre at du ikke vil gjøre samme feil som dine foreldre.

Ønsker deg og søsteren din lykke til videre og priser meg lykkelig for at jeg har flotte omsorgsfulle foreldre.!

[Gjest Pjusk]

Dette var trist, og sikkert veldig realistisk!

Jeg er glad du har fått deg en fin samboer og at du har koselige "svigers" som dere gjør hyggelige ting sammen med. Jeg skjønner godt du savner å gjøre slike ting med din familie! Jeg synes du skal være åpen med din samboer om problemene dine hjemme - kanskje du kan vise ham dette innlegget? Også synes jeg du skal vise/si til foreldrene hans at du er veldig glad for å ha god kontakt med dem. For det setter de sikkert stor pris på og knytter dere enda nærmere. Det er veldig viktig å ha gode familiære bånd - selv om de ikke er egen familie....

Håper virkelig søsteren din på den ene eller andre måten kommer seg vekk hjemmefra!

Og det er kjempebra at du ønsker å bryte den negative sirkelen og gi ditt barn en god oppvekst.

Lykke til fremover !!!!

[liv]

Om du og din søster kontakter Barnevernet så er det mulig ar de kan hjelp henne med en hybel og møbler. Det er litt forskjellig praksis på dette hos de forskjellige barneverntjenestene da.

[Malama]

Huff, det er fælt at lærere kan skrive noe sånt. Jeg tror nok også at de bare ikke ønkser å tro at det er sant! Det er flott at du har kommet deg så fint utav dette.

Jeg er enig med de andre, jeg syses du og søstra di bør vurdere å kontakte barneverenet og be om hjelp, da kan de hjelpe henne til å flytte hjemmefra. Det er som du sier: hun har ikke godt av å bo der.

Det er flott at du vil gi din datter en mye tryggere oppvekst enn du selv har hatt. Dessverre er det ikke så lett å endre på dine foreldre, men du kan hjelpe din søster. Dere fortjener begge to å ha det godt.

Jeg håper det ordner seg for dere!

[Gjest rabrabara]

Huff, så tragisk at du har måttet vokse opp under slike forhold. Men jeg synes det virker som om du har hodet oghjertet på rett sted. Lykke til med livet, studiene og den lille jenta. Jeg har ikke noe råd angående moren din, men jeg tror du har rett i at hun trenger hjelp.

[Gjest marthepia]

Jeg snakket med søsteren min og sa at jeg hadde skrevet inn et innlegg om livet vårt og sa hva dere svarte.. Hun syntes det var litt drastisk å skulle kontakte barnevernet. Det synes egentlig jeg også.

Vi er jo 2 store pyser Ingen av oss sier ORDENTLIG ifra til henne. Gjør hun noe galt blir vi sint og ikke snakker på noen dager så er det hele over.

Men jeg skjønner ikke hvorfor jeg ikke tør å "ta henne" for det hun gjør? Sette meg ned og snakke med henne og forklare hvordan jeg har egentlig hatt det i oppveksten... Jeg bor jo ikke hjemme lenger. Hvorfor tør jeg ikke? Skjønner at søstera mi ikke gjør det for hun bor hjemme og må tåle den surskapen som kommer med det. Hun vil ikke slutte å snakke med meg likevel..jeg har barnebarnet hennes ÅHHH...jeg er SÅ pysete!

[Gjest Gjest]

Med tanke på det læreren din skrev er det mulig han hadde mistanker om at dette faktisk var ditt eget liv, men ikke var helt sikker og prøvde å provosere frem en "tilståelse".

[Gjest gjeest]

Du ønsker at faren din skal bli "normal" slik dine venners fedre er. Ingen er normale. Selv om du kjenner vennene dine godt, og dere kan snakke om det meste, så kan det hende at de lar være å fortelle om familieforhold. Du er ikke den eneste som har foreldre som driver med både det ene og det andre... Men folk vil kanskje ikke snakke med "utenforstående" om det.

Hvis min far var narkoman ville jeg snakket med noen innen rusomsorg og prøvd å finne et opplegg som gjorde at han ikke ble avhengig lenger og at han kom seg ut av narkomiljøet.

Veldig bra at faren din ihvertfall er snill og viser at han bryr seg om deg og søsteren din, selv om han ikke alltid har vært istand til å stille opp. Håper han får hjelp til å komme seg ut av sporet han er i nå.

Men moren din, hun virker jo helt... Fy faen asså...

Jeg har ikke så veldig peiling på hva som kan være galt, men at hun enten er sur eller kjempeblid, aldri en mellomting tyder på at hun er manisk.

Det er jo ganske klart at hun har psykiske problemer ihvertfall. Hun har det nok ikke lett hun heller, selv om det kan virke som om hun gir blanke i det meste.

Hva med å snakke med en lærer, helsesøster eller noen innen psykiatrien om dette? Å snakke ut med noen må ihvertfall gjøre godt, samtidig som de kanskje har noen gode råd? Og hva med svigerforeldrene dine som du har et godt forhold til, vet de hva som foregår med moren din?

Og bestefaren deres. Kanskje det finnes en mulighet for at søsteren din kan bo hos han nå, ller flytter hun uansett snart for seg selv?

Håper ting ordner seg!

[marta]

Og hvorfor plukker vi frem en gammel tråd??? :klø:

[Gjest Sjokka]

Og hvorfor plukker vi frem en gammel tråd??? :klø:

det lurer jeg og på!

men det r en annen ting jeg reagerer mer på, når jeg leser dette.

for det r vel marthepia som r trådstarter her? synes det stod et sted at mora di pleier å være barnevakt? r det særlig ansvarlig hvis du tror hu røyker hasj og det ikke virker som at hun egentlig kan ta vare på folk rundt seg?

[Gjest Gjest]

"Og hvorfor plukker vi frem en gammel tråd???"

Fordi at vi leser gamle tråder vi ikke har sett før, sånn som jeg nå?

[Hu i Svingen]

Ja, tråden er gammel, men det er vel greit å debattere temaet likevel?

det lurer jeg og på!

men det r en annen ting jeg reagerer mer på, når jeg leser dette.

for det r vel marthepia som r trådstarter her? synes det stod et sted at mora di pleier å være barnevakt? r det særlig ansvarlig hvis du tror hu røyker hasj og det ikke virker som at hun egentlig kan ta vare på folk rundt seg?

←

En hasjrøyker er ikke nødvendigvis uskikket til å passe på barn. I hvert fall i et kortere tidsrom. Det er faktisk langt verre når foreldre røyker hasj jevnlig eller daglig. Ikke fordi de skader barna ved å røyke hasj, men fordi de er for lite til stede i sin egen virkelighet, og fordi alle barn fortjener rusfrie foreldre.

[Gjest Gjest]

En hasjrøyker er ikke nødvendigvis uskikket til å passe på barn. I hvert fall i et kortere tidsrom.

Som jeg skulle sagt det sjøl! Man kan faktisk bli mer våken og kreativ til å finne på ting med barnet. Alt med måte såklart...

[Hu i Svingen]

Som jeg skulle sagt det sjøl! Man kan faktisk bli mer våken og kreativ til å finne på ting med barnet. Alt med måte såklart...

←

Det er jeg ikke enig i. Likevel mener jeg ikke at de utgjør noen som helst form for trussel overfor barna. De er bare litt annerledes enn 'vanlige voksne'.

[Gjest Gjest]

Men det er ulovlig med hasj og annen narkotika.

Bryter man en lov er dte kanskje lett å bryte enda en?

Jeg ville vært skeptiks

[Gjest Gjesta]

Jeg ser at dette er en halvt år gammel tråd. Nå regner jeg med at lillesøstern er 16 snart? Hva med å ta henne med til PPU tjenesten og få en skriftlig "erklæring" på at hun burde få bortebostipend?

Det kan tenkes hun da trenger en underskrift av moren på at hun får flytte ut hjemmefra, de reglene har forandret seg flere ganger de siste årene.

Jeg ville ikke latt henne ha noe særlig med babyen å gjøre, og jeg hadde også ønsket lillesøstern min ut fra det huset.

Uansett, håper det ordner seg for Ts, tragisk oppvekst..