Hva hadde dere gjort om dere ikke orket barnet deres?

[AnonymBruker]

Er det normalt at et barn plutselig står å stirrer på deg og åpner munnen? Sikkert rart spørsmål men hva kan det bety?

å hva hadde dere gjort om dere hadde dager der dere ikke gadd/orket å ta dere av barnet deres pga egne psykiske problemer og utfordringer? 
 

 

 

 

Anonymkode: 5df5d...4ff

[Chagall]

Kontaktet barnevernet for veiledning og hjelp.

[AnonymBruker]

Hvis du ikke GIDDER å ta vare på barnet ditt på grunn av sykdom så snakk med barnevernet så det kan plasseres hos en fosterfamilie permanent 

Anonymkode: b4276...e27

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

 

å hva hadde dere gjort om dere hadde dager der dere ikke gadd/orket å ta dere av barnet deres pga egne psykiske problemer og utfordringer? 
 

Anonymkode: 5df5d...4ff

Har ikke noe valg, barnet må ivaretas uansett hvor syk jeg er. 

Anonymkode: cc265...44c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hvis du ikke GIDDER å ta vare på barnet ditt på grunn av sykdom så snakk med barnevernet så det kan plasseres hos en fosterfamilie permanent 

Anonymkode: b4276...e27

Det er ikke mitt barn men barnet til noen andre (vil ikke si relasjonen vår) men det er altså ikke mitt barn. Jeg har kun observert og sett ting som jeg undrer meg over ved dette barnet når jeg har vært på besøk. Og mor til barnet sliter psykisk, uten at jeg skal gå mer inn på det. Det jeg vet er at hun ikke orker/gidder å ta seg av barnet enkelte dager så er usikker på hva jeg skal gjøre. 

Anonymkode: 5df5d...4ff

[AnonymBruker]

Jeg har slitt mye psykisk etter jeg fikk barn. Tung fødselsdepresjon med førstemann som satt i lenge! Det første året husker jeg veldig lite fra annet enn at det var mørkt. Med yngste, ble det satt inn tiltak for å forebygge fødselsdepresjon, likevel kom den. Men vet du, jeg tok meg sammen! Samme hvor syk og dårlig jeg er psykisk, så skal aldri ungene lide under det! At man kan bli så fysisk syk, at man må be far ta over feks, er en ting, men ikke psykisk. Jeg har vært sengeliggende av depresjon, men når barnet har trengt meg, har jeg dratt meg opp og gjort det jeg må. Enkelt og greit. 

Anonymkode: f8ef4...741

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det er ikke mitt barn men barnet til noen andre (vil ikke si relasjonen vår) men det er altså ikke mitt barn. Jeg har kun observert og sett ting som jeg undrer meg over ved dette barnet når jeg har vært på besøk. Og mor til barnet sliter psykisk, uten at jeg skal gå mer inn på det. Det jeg vet er at hun ikke orker/gidder å ta seg av barnet enkelte dager så er usikker på hva jeg skal gjøre. 

Anonymkode: 5df5d...4ff

Hva mener du hva du skal gjøre? Du skal melde i fra selvfølgelig. Er det virkelig ett spørsmål. Barnet FØRST

Anonymkode: 89e5d...f55

[Jadzia]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det er ikke mitt barn men barnet til noen andre (vil ikke si relasjonen vår) men det er altså ikke mitt barn. Jeg har kun observert og sett ting som jeg undrer meg over ved dette barnet når jeg har vært på besøk. Og mor til barnet sliter psykisk, uten at jeg skal gå mer inn på det. Det jeg vet er at hun ikke orker/gidder å ta seg av barnet enkelte dager så er usikker på hva jeg skal gjøre. 

Anonymkode: 5df5d...4ff

Hvor er faren?

[Chagall]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Hvis du ikke GIDDER å ta vare på barnet ditt på grunn av sykdom så snakk med barnevernet så det kan plasseres hos en fosterfamilie permanent 

Anonymkode: b4276...e27

Mange klarer ikke alt man må strekke til.

Skam deg for å skrive som om hun ikke gidder. Hun er modig som spør om hjelp.

[AnonymBruker]

Jadzia skrev (34 minutter siden):

Hvor er faren?

Barnefar er ikke med i bildet. Kun mor som har ansvaret alene. 

Anonymkode: 5df5d...4ff

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

Hva mener du hva du skal gjøre? Du skal melde i fra selvfølgelig. Er det virkelig ett spørsmål. Barnet FØRST

Anonymkode: 89e5d...f55

Jeg føler det er å gå bak ryggen på hun. Syns det er forferdelig ubehagelig om hun får vite det var jeg som meldte i fra. Hun er tross alt en god mor innimellom så det gjør meg veldig usikker hva som er det riktige å gjøre.

Anonymkode: 5df5d...4ff

[AnonymBruker]

Forvirret. Har det første spørsmålet noe med det andre å gjøre? 

Barn stirrer av mange grunner. Det trenger ikke å være noe galt verken med barnet eller den det stirrer på. Kanskje ligner noen på en tv-programleder eller noen som jobber i barnehagen.

Anonymkode: e5fad...0f9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg føler det er å gå bak ryggen på hun. Syns det er forferdelig ubehagelig om hun får vite det var jeg som meldte i fra. Hun er tross alt en god mor innimellom så det gjør meg veldig usikker hva som er det riktige å gjøre.

Anonymkode: 5df5d...4ff

Syntes du skal bv ta den avgjørelsen. Er tross alt snakk om et lite barn her, og dens behov er viktigere enn at du føler ubehag ved å melde.

Anonymkode: e3ce8...84e

[AnonymBruker]

Hva jeg hadde gjort om jeg var så psyk at jeg ikke syntes jeg orket å ha egne barn, er det jo umulig å svare på. Jeg har aldri vært det og ser heller ikke for meg at det kan skje.

Om jeg av en eller annen årsak ikke var i stand til å ta vare på barna mine, har de mange andre som ville gjort det. I første rekke den andre forelderen. 

Anonymkode: 65644...fe9

[AnonymBruker]

Chagall skrev (40 minutter siden):

Mange klarer ikke alt man må strekke til.

Skam deg for å skrive som om hun ikke gidder. Hun er modig som spør om hjelp.

Det er TS selv som bruker begreper gidder

Anonymkode: a95b0...3d2

[Pinecone]

14 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg føler det er å gå bak ryggen på hun. Syns det er forferdelig ubehagelig om hun får vite det var jeg som meldte i fra. Hun er tross alt en god mor innimellom så det gjør meg veldig usikker hva som er det riktige å gjøre.

Anonymkode: 5df5d...4ff

Barnet fortjener vel bedre enn en mor som "tross alt er en god mor innimellom". Barnevernet gjør mer enn omsorgsovertakelse og kan bidra til at mor får den hjelpen hun trenger for å ta vare på barnet og være en god mor punktum. Om det ikke er mulig så er andre tiltak aktuelle. Meld det inn, for barnets skyld. 

[AnonymBruker]

Hva med å snakke med henne om dette? Så kan dere sammen ta kontakt med bv for å få råd og veiledning. Mye bedre enn at du melder bekymring bak ryggen hennes. Da kan hun selv forberede seg, og få en mye bedre relasjon til bv enn gjennom en bekymringsmelding.

En god venninne er ærlig. Du kan si at du ønsker at dere sammen tar kontakt m bv fordi du er oppriktig bekymret og vil at hun skal få hjelp til foreldrerollen og omsorgen for barnet. Er hun ikke intr., så melder du så  klart uansett, men da vet hun det. 

Anonymkode: 6c7b6...0c3

[AnonymBruker]

Ikke kontakt bv, de har ingen kunnskap om dette. De er bare interessert i vold og incest, resten driter de i. Dette er noe annet. Fastlege, ppt, bup osv, viss det er noe galt med barnet. 

Anonymkode: 61968...ada

[AnonymBruker]

Hvis en mor er så syk må hun søke hjelp. Å ikke ta seg av barnet sitt er omsorgssvikt, uansett om det er sykdom som utløser dette.

hjelp må de ha 

Anonymkode: 67c53...cd3

[AnonymBruker]

Sendt h*n til faren for en periode 

Anonymkode: 65e99...ee2