Hvordan vet man at man vil skilles?

[AnonymBruker]

Vi krangler flere dager enn vi ikke krangler, og jeg er veldig sliten og lei. Han bryr seg nok ikke ordentlig om meg lenger, og tenker egentlig bare på sine ting.

Jeg mister mer og mer tro på at vi skal klare å holde sammen. Men hvordan vet man når det er nok?

Anonymkode: 714ed...064

[AnonymBruker]

Kan du se for deg å være uten han? 

Har dere barn sammen? 

Jeg visste det egentlig i flere år, men pga barn og en fredelig livssituasjon der vi kun var venner, så så jeg personlig ingen vits å sitte alene med barn 50/50, og dårligere økonomi osv. Det var først når jeg møtte en ny jeg virkelig turte ta steget, og selv da var det skummelt og fælt å bo litt alene. ( hadde aldri bodd alene) Sett i ettertid skulle jeg virkelig ønske jeg turte satse på egen magefølelse og komme meg bort tidligere. Kastet bort 10 år + med eksmannen. 

Anonymkode: 9a8a8...11b

[AnonymBruker]

Jeg kjente det i hele meg, men var nok minst ti år på overtid. Jeg klarte ikke være i samme rom, fantaserte om at han døde, ble fysisk kvalm av å høre stemmen hans, synes alt han sa og gjorde var umodent, uintelligent eller meningsløst. 

Anonymkode: 29c39...373

[Isambard]

1. Du har mer negative enn positive følelser over lang tid. Kanskje over flere år. Han ikke er interessert i å ta tak i ting. Eventuelt: gjør dere ærlige forsøk på å løse det uten at det hjelper.

2. Han er fysisk voldelig og/eller respekterer ikke grensene dine i senga.

3. Han er sykelig sjalu, overdrevent kontrollerende, Urimelige utbrudd av sinne. Stadig nedlatende og giftig.

[Carrot]

Når man som deg føler det er flere dårlige dager enn gode, når man føler seg verdiløs, når omsorg for hverandre mangler og man setter seg selv først i ett og alt - da er det på tide å "close shop" og gå videre alene. Det fine med skilsmisse er at man har et år som separert å tenke på. 

[AnonymBruker]

Et godt forhold kan ha dårlig vær. Men har det dårlig KLIMA er det ikke et godt forhold!

Har dere begge prøvd å gjøre det bedre? Tatt tak i problemene uten å legge skylden på den andre? Det er aldri kun den ene (andres) skyld. Og skal man redde et forhold, så må en jobbe med seg selv i stedet for å kun peke på den andre og tro at hvis den andre bare retter sine feil, så redder det forholdet.

Jeg vil du skal kjenne på magefølelsen din. Gruer du deg til å komme hjem til han? Gruer du de til helg hvor du ikke har pause fra han på jobb, men må være med han døgnet rundt?

Anonymkode: ad697...9be

[Myrmel]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg kjente det i hele meg, men var nok minst ti år på overtid. Jeg klarte ikke være i samme rom, fantaserte om at han døde, ble fysisk kvalm av å høre stemmen hans, synes alt han sa og gjorde var umodent, uintelligent eller meningsløst. 

Anonymkode: 29c39...373

Slik var det for meg også. I tillegg til at jeg skammet meg over ham;  over ting han sa, hvordan han var sammen med andre mennesker, måten han var på rett og slett. Likevel ble jeg i mange år, fordi jeg ikke ønsket å være den som brøt opp kjernefamilien. Til slutt kom jeg til et punkt der jeg ikke klarte å late som lenger, og jeg innså at jeg har ansvar for å iallefall forsøke å skape meg et bedre liv. Og for meg innebar det å ikke lenger dele hjem og seng med en mann som bare fikk frem vemmelse i meg, og bryte opp et samliv som ikke ga meg noen som helst glede lenger. 

 

 

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Et godt forhold kan ha dårlig vær. Men har det dårlig KLIMA er det ikke et godt forhold!

Har dere begge prøvd å gjøre det bedre? Tatt tak i problemene uten å legge skylden på den andre? Det er aldri kun den ene (andres) skyld. Og skal man redde et forhold, så må en jobbe med seg selv i stedet for å kun peke på den andre og tro at hvis den andre bare retter sine feil, så redder det forholdet.

Jeg vil du skal kjenne på magefølelsen din. Gruer du deg til å komme hjem til han? Gruer du de til helg hvor du ikke har pause fra han på jobb, men må være med han døgnet rundt?

Anonymkode: ad697...9be

Veldig enig med dette. Reflekter litt over hva sier magefølelsen, og hvor lenge det har vært slik. Kan det være andre grunner enn ham som gir deg en dårlig følelse? Ønsker du deg ut hele tiden, eller er det situasjonsbetinget? 

[AnonymBruker]

Jeg tror vi begge viste det i flere år, men vanskelig når man har barn, hus og bil sammen, ikke minst at man bryr seg om den andre personen. 

Jeg på min side holdt ut så lenge for jeg hadde alltid ett håp om at han skulle endre seg, separasjon var så langt unna det livet jeg ønsket. 

Han endret seg desverre til det verre hele tiden. Startet krangler før han nesten rakk å stå opp, sur for at jeg ikke ryddet godt nok- enda det var jeg som stort sett satt hjemme alene med to små barn under 3 år, mens han gjorde sine ting.

Da innså jeg til slutt at jeg hadde det mye bedre alene, for det var jeg jo egentlig uansett.

Anonymkode: 9c043...10b