Er så bitter over hvordan jeg ble behandlet i gammel jobb

[AnonymBruker]

Jeg har adhd og slet i min første jobb etter studiene. Opplevde sterk forvirring, kaos i hodet og episoder der jeg nestent mistet bevisstheten mens jeg var våken. Zonet ut helt. Hadde også episoder med dissosiering når jeg ble veldig stresset. Glemte mye detaljer og gjorde rotefeil. Dette var adhd uten hyperaktivitet, men det visste jeg ikke da.

I den nye jobben hadde jeg er sjef som var perfeksjonist og veldog selvopptatt, og som kjeftet på oss for helt merkeloge grunner, som feks om vi ikke skrev punktum korrekt i mailer. Eller sa noe feil på mail. Eller ikke smilte nok. Eller ikke var hyggelige nok. Helst ville hun lese over alt vi skrev til andre for å kontrollere teksten.

Jeg hadde samlivsbrudd og et barn under utredning samtidig som jeg fikk denne jobben. Etter 6 mnd begynte min sjef å hakke på meg. Tullet med de andre mer erfarne at de måtte komme å rydde opp etter meg. Dummet meg ut. 

Hun snek rundt og lusket etter ting å ta meg på, og samlet på mine feiltagelser. Lurte de nesten ut av meg, ved å lokke meg til å godta hjelp fra henne, og så kjefte etterpå for at jeg tok imot.

Jeg ble emosjonellt dårlig av henne og denne mobbingen, samtidig som jeg slet med stress og adhd . Nå, over et år etter, har jeg medisiner og diagnose, men gikk ned nesten 100 tusen i lønn pga dette. Ellers har dette firmaet ansatte som sliter med helsen og ikke får sparken, så det er ikke sånn at de sparker de syke, men bare de som er annerledes. jeg som var nyskilt, alene med barn, var den som måtte gå. 

Jeg greide ikke å bli sint da, men nå er jeg så utrolig sint. Jeg hater henne, virkelig. Og håper at hun får oppleve samme dritten som jeg har gjort. Det var så godt å komme meg vekk fra henne, og jeg har ny jobb nå, og gjør det bra, men når hun fikk meg sparket ut av jobben, så var jeg helt nede. Hadde knapt noe selvtillit. Jeg blokkerte henne på sosiale medier, og ser at det dukker opp veninner av henne på venneforslag..

Er så utrolig sint på henne, og det er så vont å være så sint, og skulle så gjerne sagt til henne hvor dårlig hun er som leder, og hvor lite empati hun må ha. Sliter med å la det gå, selv om jeg har det bra i ny jobb..

Anonymkode: 2c189...0fe

[AnonymBruker]

Det er bare bra du blir sint - da får du bearbeidet det på en ordentlig måte. Tankene på den problematiske jobben vil gå over når det går litt tid. Det viktigste er at du trives der du er nå. Når dette har fått fokus lenge nok vil det gamle forsvinne mer og mer. Godt du kom deg unna den jobben! Skjønner godt at du ble sint! Vær glad du kom deg unna - og tillat deg å være sint på henne når det dukker opp, men prøv å ikke man det frem eller snakk altfor mye til andre om det, da blir det bare større. Det er den gamle sjefen din som har det største problemet her (og de stakkars som må jobbe under henne nå).

Anonymkode: 4b555...ffc

[AnonymBruker]

Du må slippe det etterhvert, ellers kommer du til å få et kjipt liv. Det er dette livet dreier seg om. 

Jeg var lenge sint jeg også for hvordan jobben behandlet meg, men kanskje mest sint på meg selv for at jeg ikke satte ned foten og sto opp for meg selv. Jeg ble beskyldt for å stjele fra kassa på jobb, når det i virkeligheten var mine to kollegaer som var de skyldige. Når sannheten til slutt kom fram var jeg så sliten og psyket ned, og egentlig bare lettet over at det var over. Men jeg klarte ikke stå opp for meg selv og gi klar beskjed til sjefen at det ikke var greit å behandle sine ansatte sånn. Det tok lang tid for meg å bli ferdig med det inni hodet mitt selv om jeg utenpå smilte og var glad. Det var sykt vondt. Derfor råder jeg deg til å slippe dette nå og fokuser heller på nåtid. Trekk ut det du fikk av lærdom etter den vonde tiden, resten må du legge litt lokk på og komme deg videre. 

Anonymkode: 2b893...972