Hvordan klarer folk å flytte til storbyene, for å måtte betale 5-10 millioner for en bolig?

[AnonymBruker]

Forord: Jeg bor selv på bygda. Hele huset mitt kostet litt under 1 million, og jeg har for lengst nedbetalt dette huset. Heldigvis har jeg fast og stabil jobb, som ikke kommer til å forsvinne på mange tiår - realistisk sett kommer jeg til å bli boende her livet ut. 

Men, jeg kjenner jo folk som vil flytte til storbyene. Det de får fra hus salg, vil jo akkurat dekke egenkapital til en ny bolig. Og det blir jo fort snakk om bolig med prislapp på 5-10 millioner, for de fleste med familie. 

Jeg vet ikke, for meg så virker slike priser helt uvirkelige. Man må jo betale ned på lånet resten av sitt arbeidsliv. 

Jo, jeg vet at boligene i storbyene stiger godt i verdi. Jeg sparer i fond, og får like god avkastning av det...men fortsatt, det å betale 10 ganger så mye for en bolig i en storby, og sitte igjen med enda mindre enn det man allerede har. Man må jo nesten føle seg svindlet? 

Anonymkode: 884da...e46

[IDGAF]

Folk har ulike prioriteringer og ønsker. For meg høres det helt forferdelig ut å bo så usentralt, være avhengig av bil osv. For meg er de dyre boligprisene vel verdt pengene så lenge jeg slipper å bo på landet.

[AnonymBruker]

Om man bor i en større by og kjøpte en leilighet til 2.5 millioner for ti år siden, så er den verdt 4-5 millioner i dag. De som bor i by må først komme seg inn på markedet, og deretter stiger jo boligen såpass i verdi at du som i dette tilfellet fort har 3 million i egenkapital etter å ha solgt den første leiligheten. Da er det jo ikke lengre problem å kjøpe noe til 6 millioner.

Poenget videre er at du ikke har fått den samme økningen på din egen bolig på bygda, og dermed er det rett og slett vanskelig å ta overgangen direkte til noe som koster mer enn 5 millioner, det handler altså å komme seg inn i markedet.

Anonymkode: cd5ac...97b

[AnonymBruker]

Jeg kunne fint bodd 1-2 timer unna storby, men det er svært få ledige jobber der.. 

Anonymkode: 79199...b7f

[Gjest Albbas]

12 minutter siden, AnonymBruker said:

Om man bor i en større by og kjøpte en leilighet til 2.5 millioner for ti år siden, så er den verdt 4-5 millioner i dag. De som bor i by må først komme seg inn på markedet, og deretter stiger jo boligen såpass i verdi at du som i dette tilfellet fort har 3 million i egenkapital etter å ha solgt den første leiligheten. Da er det jo ikke lengre problem å kjøpe noe til 6 millioner.

Poenget videre er at du ikke har fått den samme økningen på din egen bolig på bygda, og dermed er det rett og slett vanskelig å ta overgangen direkte til noe som koster mer enn 5 millioner, det handler altså å komme seg inn i markedet.

Anonymkode: cd5ac...97b

For ti år siden ja, men man kan jo ikke regne med samme prisstigning hvert tiende år. Vi har bodd i boligen vår i 7 år, den er nå verdt akkurat like mye som for ti år siden. Og vi har brukt 800k på oppussing... 😏

Prisstigningene fortsetter jo ikke til himmels, og de er uforutsigbare mange steder. Å bare komme seg inn på markedet er ikke en løsning for alle. 

Vi flyttet fra bygd til by, og det er klart litt bittert at det lille slitne rekkehuset vårt kostet oss mer enn en svær enebolig med svær hage ville gjort der vi flyttet fra. Eller, det er ikke LITT bittert, det er jævlig bittert. 😂 Men for oss betyr spennende jobb mer enn bolig, så da ble det slik. nærhet til jobben betyr også mye for oss, så et pendlerliv er heller ikke aktuelt. Lønna er også mye høyere enn på bygda (for oss), men det utgjør ikke boligprisdifferansen da. 

Føler oss ikke svindlet da, det er jo tilbud og etterspørsel i praksis. Skulle vi angre er det jo ikke verre enn å flytte hjem og kjøpe den der eneboligen. 🤷‍♀️ 

[AnonymBruker]

Altså, det er jo ikke lite logisk at de fleste jobbene finner man i de største byene? Så hvorfor er det ikke da logisk at folk velger å flytte fra bygd til by for å kunne jobbe med det de har utdannet seg til eller synes er interessant? Det er tross alt også viktig å ha en  jobb man liker, når man jobber så store deler av livet.

Det er ikke bare å velge å vrake i jobber, overalt i landet. Du får det til å høres ut som om det er et fritt valg man tar. Ja, det er et valg. Men det er kanskje tatt av nødvendighet. Og det er kanskje ikke alle som ser for seg at de skal bo der resten av sitt liv.

Så har man også de menneskene som trenger impulser rundt seg. Som ville mistrivdes noe grassalt dersom de endte opp på bygda. Min kompisk f.eks som utdannet seg innen helse. Han taklet ikke å jobbe på bygda. For det var vistnok ingen som var interessert i å snakke om samfunnet, verden, aktuelle ting. Alle var opptatt av bygdesnakk og "kjærring-pjatt". Han holdt på å bli deprimert. Så han flyttet tilbake til Oslo der han møtte mennesker med et bredere interessefelt.  Jeg bor på bygda selv og jeg forstår 100% hva han snakker om.

Anonymkode: d9fca...a96

[AnonymBruker]

Vel, noen av oss liker å bo sentralt 🤷‍♀️

Og her er det ikke mulig å finne noen bolig passende for en familie til 5 mill 🙈 Med et budsjett på 10 mill ville man også slite litt  
 

Albbas skrev (57 minutter siden):

For ti år siden ja, men man kan jo ikke regne med samme prisstigning hvert tiende år. Vi har bodd i boligen vår i 7 år, den er nå verdt akkurat like mye som for ti år siden. Og vi har brukt 800k på oppussing... 😏

Prisstigningene fortsetter jo ikke til himmels, og de er uforutsigbare mange steder. Å bare komme seg inn på markedet er ikke en løsning for alle. 

Vi flyttet fra bygd til by, og det er klart litt bittert at det lille slitne rekkehuset vårt kostet oss mer enn en svær enebolig med svær hage ville gjort der vi flyttet fra. Eller, det er ikke LITT bittert, det er jævlig bittert. 😂 Men for oss betyr spennende jobb mer enn bolig, så da ble det slik. nærhet til jobben betyr også mye for oss, så et pendlerliv er heller ikke aktuelt. Lønna er også mye høyere enn på bygda (for oss), men det utgjør ikke boligprisdifferansen da. 

Føler oss ikke svindlet da, det er jo tilbud og etterspørsel i praksis. Skulle vi angre er det jo ikke verre enn å flytte hjem og kjøpe den der eneboligen. 🤷‍♀️ 

Hvis du har bodd der i 7 år og ikke hatt noen verdistigning så lurer jeg både på hvor det er du bor og hvor sentralt det egentlig er. 🤔

Her økte verdien på boligen vår med 64% på 6 år. Og da hadde vi brukt 110 000,- på vedlikehold (inkludert maling og taklamper som medfølger boligen) i mellomtiden. 

Anonymkode: df860...443

[Gjest Albbas]

Just now, AnonymBruker said:

Vel, noen av oss liker å bo sentralt 🤷‍♀️

Og her er det ikke mulig å finne noen bolig passende for en familie til 5 mill 🙈 Med et budsjett på 10 mill ville man også slite litt  
 

Hvis du har bodd der i 7 år og ikke hatt noen verdistigning så lurer jeg både på hvor det er du bor og hvor sentralt det egentlig er. 🤔

Her økte verdien på boligen vår med 64% på 6 år. Og da hadde vi brukt 110 000,- på vedlikehold (inkludert maling og taklamper som medfølger boligen) i mellomtiden. 

Anonymkode: df860...443

Bor veldig sentralt i Stavanger. Som kjent var det et prisfall for nøyaktig 7 år siden, rett etter vi flyttet hit. 😂 Poenget er at slike økonomiske kriser kan ramme landet eller en region når som helst, og gjøre at prisstigningen uteblir. Disse krisene kan man ikke forutse. Ingen krise for oss siden vi skulle bli boende her, men sykt kjedelig om vi skulle flyttet til et sted med høy prisstigning i samme periode. 

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Om man bor i en større by og kjøpte en leilighet til 2.5 millioner for ti år siden, så er den verdt 4-5 millioner i dag. De som bor i by må først komme seg inn på markedet, og deretter stiger jo boligen såpass i verdi at du som i dette tilfellet fort har 3 million i egenkapital etter å ha solgt den første leiligheten. Da er det jo ikke lengre problem å kjøpe noe til 6 millioner.

Anonymkode: cd5ac...97b

Foreldrene mine kjøpte et hus på 90-tallet til 1,9 millioner på Oslos vestkant. Nå er det estimert til 18 millioner. Hvis huset selges, har vi en fin slump med penger vi kan kjøpe et annet hus for. 

Anonymkode: 58395...477

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Forord: Jeg bor selv på bygda. Hele huset mitt kostet litt under 1 million, og jeg har for lengst nedbetalt dette huset. Heldigvis har jeg fast og stabil jobb, som ikke kommer til å forsvinne på mange tiår - realistisk sett kommer jeg til å bli boende her livet ut. 

Men, jeg kjenner jo folk som vil flytte til storbyene. Det de får fra hus salg, vil jo akkurat dekke egenkapital til en ny bolig. Og det blir jo fort snakk om bolig med prislapp på 5-10 millioner, for de fleste med familie. 

Jeg vet ikke, for meg så virker slike priser helt uvirkelige. Man må jo betale ned på lånet resten av sitt arbeidsliv. 

Jo, jeg vet at boligene i storbyene stiger godt i verdi. Jeg sparer i fond, og får like god avkastning av det...men fortsatt, det å betale 10 ganger så mye for en bolig i en storby, og sitte igjen med enda mindre enn det man allerede har. Man må jo nesten føle seg svindlet? 

Anonymkode: 884da...e46

Forskjell her er jo at de aldri blir gjeldsfrie. De betaler boliglån til de dør. Og når de dør må leiligheten selges for å betale ned det som står igjen på boliglånet. Du kan kjøpe deg hytte og kose deg om du vil. Og når du må isolere deg pgs corona har du ett stort hus å boltre deg i, og en hage å lufte deg i.

Folka i 60kvadrats leilighet i oslo sitter med brakkesyke og lurer på om det er en meter mellom folka i parken. 

Anonymkode: 540c4...3d0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Foreldrene mine kjøpte et hus på 90-tallet til 1,9 millioner på Oslos vestkant. Nå er det estimert til 18 millioner. Hvis huset selges, har vi en fin slump med penger vi kan kjøpe et annet hus for. 

Anonymkode: 58395...477

Det er forskjell på generasjonen som kjøpte hus på 90 tallet og de som skal kjøpe hus i dag. 
60-talls generasjonen skal ha det til at barna deres har hatt det så himla enkelt - men det var de selv som kom til dekka bord med gode dealer på huslån, nyfunnen olje, jobber i hopetall uten krav om utdanning, barnehageplasser, velferdssamfunn og ett land som foreldrene deres hadde igjennoppbygd etter krigen. 

Anonymkode: 540c4...3d0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (43 minutter siden):

. Min kompisk f.eks som utdannet seg innen helse. Han taklet ikke å jobbe på bygda. For det var vistnok ingen som var interessert i å snakke om samfunnet, verden, aktuelle ting. Alle var opptatt av bygdesnakk og "kjærring-pjatt". Han holdt på å bli deprimert. Så han flyttet tilbake til Oslo der han møtte mennesker med et bredere interessefelt.  Jeg bor på bygda selv og jeg forstår 100% hva han snakker om.

Anonymkode: d9fca...a96

Hvor i alle dager er det dere bor hvor de på bygda ikke er interessert i samfunnet og verden?

Kanskje dere skulle prøvd å bo i en annen bygd?

Anonymkode: 540c4...3d0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det er forskjell på generasjonen som kjøpte hus på 90 tallet og de som skal kjøpe hus i dag. 
60-talls generasjonen skal ha det til at barna deres har hatt det så himla enkelt - men det var de selv som kom til dekka bord med gode dealer på huslån, nyfunnen olje, jobber i hopetall uten krav om utdanning, barnehageplasser, velferdssamfunn og ett land som foreldrene deres hadde igjennoppbygd etter krigen. 

Anonymkode: 540c4...3d0

Ja og som koser seg med gullpensjon med mulighet for jobbing på si og som dro opp stigen etter seg. Ikke f om folk født på 80- eller 90-tallet kan belage seg på å bli pensjonister som 62-åringer..

Anonymkode: 4558b...141

[Carrot]

IDGAF skrev (1 time siden):

Folk har ulike prioriteringer og ønsker. For meg høres det helt forferdelig ut å bo så usentralt, være avhengig av bil osv. For meg er de dyre boligprisene vel verdt pengene så lenge jeg slipper å bo på landet.

denne skjønner jeg ikke helt - dersom du bor i by må du som regel da ha kollektivt valg om du ikke har bil og det er dyrere enn det jeg bruker i drivstoff pr mnd, og jeg bor på bøgda-isj.. samtidig som du har tredobbel utgift til bolig som gjerne er halve størrelsen.. JDa er det vel mer fornuftig økonomisk sett å heller bo time unna et bysenter, ha bil og større hus og full tilgang til alt du har rett utenfor døren om man ønsker det..? og så velge om man vil ta buss, tog eller drosje for den del om man skulle ønske det.. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Forord: Jeg bor selv på bygda. Hele huset mitt kostet litt under 1 million, og jeg har for lengst nedbetalt dette huset. Heldigvis har jeg fast og stabil jobb, som ikke kommer til å forsvinne på mange tiår - realistisk sett kommer jeg til å bli boende her livet ut. 

Men, jeg kjenner jo folk som vil flytte til storbyene. Det de får fra hus salg, vil jo akkurat dekke egenkapital til en ny bolig. Og det blir jo fort snakk om bolig med prislapp på 5-10 millioner, for de fleste med familie. 

Jeg vet ikke, for meg så virker slike priser helt uvirkelige. Man må jo betale ned på lånet resten av sitt arbeidsliv. 

Jo, jeg vet at boligene i storbyene stiger godt i verdi. Jeg sparer i fond, og får like god avkastning av det...men fortsatt, det å betale 10 ganger så mye for en bolig i en storby, og sitte igjen med enda mindre enn det man allerede har. Man må jo nesten føle seg svindlet? 

Anonymkode: 884da...e46

For oss så handler det om spennende jobber og å ha masse flere muligheter for barna våre. Jeg vokste selv opp i ei lita bygd hvor det nesten ikke fantes fritidsaktiviteter for barna (kun fotball, speider og korps), og heller ikke noen spennende jobber for de voksne. Nå har både mannen og jeg spennende jobber,og barna våre går på alt fra tae kwon doe og hip hop til teater og svømming. Det er også kjekt å bo såpass nærme Oslo, da det er sannsynlig at flere av barna våre vil ta høyere utdanning der og bosette seg sentralt selv. Mine foreldre bor igjen i den vesle bygda 2 timer unna, og vi ser dem jo ikke så innmari ofte.

Anonymkode: 4558b...141

[AnonymBruker]

Man må i utgangspunktet være selger og kjøper i samme marked i storbyene for å få med seg verdiøkning og mulighet for oppskalering i pris.

Ideelt sett hadde man solgt i f.eks Oslo med god fortjeneste, og kjøpt billig i en mindre by/ bygd annet sted i Norge. Men det var den jobben da, den ligger gjerne der du bor i utgangspunktet. Og barna, venner etc gjør det lite realistisk å bryte over tvert kun for å få kjøpt noe billigere.

Anonymkode: ed236...af5

[AnonymBruker]

Carrot skrev (4 minutter siden):

denne skjønner jeg ikke helt - dersom du bor i by må du som regel da ha kollektivt valg om du ikke har bil og det er dyrere enn det jeg bruker i drivstoff pr mnd, og jeg bor på bøgda-isj.. samtidig som du har tredobbel utgift til bolig som gjerne er halve størrelsen.. JDa er det vel mer fornuftig økonomisk sett å heller bo time unna et bysenter, ha bil og større hus og full tilgang til alt du har rett utenfor døren om man ønsker det..? og så velge om man vil ta buss, tog eller drosje for den del om man skulle ønske det.. 

Kollektivkort koster 800 kroner i måneden. Det er latterlig mye billigere enn å eie en hel bil med kjøpepris, årsavgift, reparasjoner og driftskostnader du 😉

Anonymkode: 4558b...141

[sommermor]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Det er forskjell på generasjonen som kjøpte hus på 90 tallet og de som skal kjøpe hus i dag. 
60-talls generasjonen skal ha det til at barna deres har hatt det så himla enkelt - men det var de selv som kom til dekka bord med gode dealer på huslån, nyfunnen olje, jobber i hopetall uten krav om utdanning, barnehageplasser, velferdssamfunn og ett land som foreldrene deres hadde igjennoppbygd etter krigen. 

Anonymkode: 540c4...3d0

Det var vel mye høyere renter på 80 tallet og kortere foreldrepermisjon.

[AnonymBruker]

sommermor skrev (1 minutt siden):

Det var vel mye høyere renter på 80 tallet og kortere foreldrepermisjon.

Der kom den ja.... 

Anonymkode: 235f2...629

[AnonymBruker]

Tenker også at det må være vanskelig å flytte fra bygd til by med den prisstigningen som er i byer nå.

Jeg er oppvokst og bor i Oslo, og hadde vi flyttet vekk og kjøpt et annet sted i noen år og mistet prisveksten i Oslo, ville vi hatt større problemer med å kjøpe oss det vi ønsket igjen i Oslo om la oss si 5 år, ved at vi da hadde gått glipp av boligveksten i Oslo fordi vi hadde bodd et annet sted i denne perioden.

Er som sagt født og oppvokst her og vært på boligmarkedet selv her i 8 år nå og hatt en veldig god verdistigning i bolig, som har gjort det mulig å kjøpe noe større 3 ganger nå. Det + økt lønn.

Kunne noen ganger ønske jeg bodde et sted med lavere boligpriser når jeg ser hva vi kunne fått for pengene andre steder. Men trives i Oslo og nærhet til sentrum og alt som skjer + alt av familie og venner i umiddelbar nærhet gjør at vi ønsker å bli boende og da blir det heller en litt mindre bolig.

 

Anonymkode: b6a8e...e50