Lykkelige historier om steforeldre og mine/dine barn

[AnonymBruker]

Jeg blir overrasket over alle negative tråder om mine/dine barn og steforeldre. Nå valgte riktig nok vi å ikke få felles barn, nettopp for å unngå mulighet for komplikasjoner. Alt fungerte supert med en hver. 

Vi har hele veien vært rause med hverandre. Litt småproblemer med ekser, men det må man jo bare jobbe seg gjennom. 8 års aldersforskjell på våre barn, men det var kjærlighet mellom dem fra første stund. 

Nå er barna voksne. De føler seg som søsken, og har mye kontakt. Jeg ser på oss som en vanlig familie, og er veldig glad i min bonusdatter. Det er heldigvis gjensidig, det viser hun med både ord og handling. Og min mann har alltid fulgt opp min sønn. Hvem som bruker penger på hvilket barn har vi aldri brydd oss om. Mannen har kjøpt masse sportsutstyr til mitt barn gjennom hele oppveksten. Han har også brukt masse tid på barnet mitt. Min bonusdatter har nå gitt meg tittelen bestemor. Det er virkelig en stor glede 💕

Jeg nekter å tro at det bare er negative historier rundt dette. Vi står sterkt sammen som familie. 

Anonymkode: 86736...60b

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker said:

Vi har hele veien vært rause med hverandre

Mener du at dette er løsningen? At de som opplever frustrasjon ikke er rause nok? 

Anonymkode: fff0e...dca

[AnonymBruker]

Jeg håper du priser deg lykkelig hver dag, at du var så heldig, TS 🙂 For det er nettopp det du er, ikke sant? At dere har overskudd til alle barna dere har til sammen, antageligvis nettopp fordi det er bare to av de. At dere har økonomi til begge barna. At barna har personligheter og aldersforskjell som gjør at de passer godt sammen, og rakk å få nok felles opplevelser fra barndommen, som gjør at de er både gode venner og føler seg som søsken den dagen i dag.

Ikke alle familier har samme startpunkt da. Av og til krasjer bare personligheten til barna, det kan skje helt ut av ingenting. Forskjellig økonomi på hver sin familieside, vil også være en stor risiko for konflikt - hva om ene søskenflokk har rike besteforeldre, men ikke den andre? Hva om foreldrene får så mange barn til sammen, la oss si hver hadde 2 fra før av, også i kjærlighetsrus tenkte de at kjærlighetsbarnet nummer 5 er også velkommen. Men nå har de verken økonomi eller ressurser (rett og slett tid) til alle aktiviteter barna ønsker å delta på, og de må prioritere hardt. Eller man trodde at man bare hadde barna 50% av tida men noe uforutsett skjedde at nå har man barna 100%? (plutselig død av eksen) Det kan også velte hele logistikken, som var bygd opp med de forutsetningene man hadde før.

Uansett, poenga mitt er jo at sammensatte familier har mer problemer, nettopp fordi det er flere mennesker å ta hensyn til, flere mennesker som alle har sine interesser, da blir det mer risiko for konflikter. Derfor er også du ekstra heldig som har klart å unngå det. 

Anonymkode: 0f09b...424

[skruf]

Her har det gått veldig bra. Eldste er 24, og har hele veien sagt, og ment oppriktig, at hun har fire foreldre. 

Ble slutt mellom meg og eksen da hun var lita, han fant seg ei ny etter kort tid, og jeg etter fem år. Både stemor og stefar er fantastiske mennesker, og de har aldri forskjellsbehandlet eldste og etterhvert egne barn. Ei heller har familiene til steforeldrene gjort det. 

Det å sette barna først, kommunikasjon og å være rause mot hverandre, svelge kameler, samarbeide og ikke minst unngå forskjellsbehandling er viktig. Ofte må man ofre egne ønsker også. 

Jeg valgte f.eks å bo i samme by som eksen da det ble slutt, selv om det gikk utover drømme-utdanningen min (var ung da vi fikk henne) og jeg endte med å ta en utdannelse som ikke medførte flytting pga det ville vanskeliggjøre samvær og stabile rammer. Etter at jeg møtte mannen min så kjøpte vi hus i nærheten av far og hans kone, sånn at jenta kunne gå mellom husene. 

Vi voksne er gode venner, og har hele tiden vært på tilbudssiden. F.eks så fikk jeg og mannen barn 10mnd etter at de fikk barn, og mens jeg var hjemme i mammaperm så var jeg dagmamma til barnet deres frem til de fikk barnehageplass.

Både stemor og stefar har vært like involvert som oss biologiske foreldre. De har stilt opp på foreldremøter, blitt med henne til legen, deltatt på fritidsaktiviteter….på alt som er en del av livet og oppveksten til et barn. Stemor har bl.a flere ganger dratt på jentetur med bare eldste. Vi har vært enige i rammene rundt barneoppdragelse, og både stemor og stefar har hatt en oppdragende rolle. Det ville vært utenkelig at de ikke skulle hatt noe å si da de er en å stor del av livet hennes, i tillegg til at det skal være likt for søsken. Ville vært rart å oppdratt eldste på en måte og yngste på en annen måte i begge hjemmene

Vi har fortsatt regelmessig kontakt selv om vi strengt tatt ikke behøver det siden jenta nå er 24 og studerer i en annen by.

Jeg er ikke helt enig i at dette er bare pga flaks og pga vi er heldige. Det har vært mange tilpasninger, egne behov og ønsker har blitt satt til side, og kameler har blitt svelget. Man kan kanskje si at jenta var heldig med stemor og stefar, men på en måte ikke. For jeg ville aldri ha giftet meg med en mann som ikke hadde akseptert og behandlet barnet mitt bra, eller som hadde vært sjalu på eksen og ikke vært komfortabel med at han er en del av livet mitt. Og det samme vet jeg eksen tenker. Uansett hvor forelsket jeg hadde vært så ville det blitt kroken på døren. 

[Carrot]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Mener du at dette er løsningen? At de som opplever frustrasjon ikke er rause nok? 

Anonymkode: fff0e...dca

Jeg er ikke TS men jeg er tilbøyelig til å si ja.. Jeg har alltid svelget kamelet for at mine barn skal ha et godt forhold til far og hans familie og jeg vet far og hans nye kone har gjort det samme fordi vi har vært flinke å si hvorfor noe er viktig for oss og vist raushet slika t vi kan få til det som er best for barnet - alltid. 
Det har ikke vært noen dans på roser, men det vanskeligste har definitivt for begge parter vært å legge egne følelser og behov fullstendig til side for å se hva barnet trenger og kun det. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Mener du at dette er løsningen? At de som opplever frustrasjon ikke er rause nok? 

Anonymkode: fff0e...dca

Nei, selvfølgelig ikke! Men man bør ikke lete etter feil hele tiden, eller henge seg opp i bagateller. Og man bør gi hverandre litt alenetid med hvert sitt barn. Jeg kan selvfølgelig ikke si hva andre gjør feil, bare dele av mine erfaringer. 

Anonymkode: 86736...60b

[AnonymBruker]

Jeg kjenner mange mine, dine, våre-familier som fungerer topp. 

Men der hvor det ikke fungerer så ødelegger det barnas barndom. Så risikoen for elendighet er så stor at flere burde virkelig tenke seg om før de gjennomfører et så livsendrende prosjekt for egne barn 

Anonymkode: b7a40...3cc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

Jeg håper du priser deg lykkelig hver dag, at du var så heldig, TS 🙂 For det er nettopp det du er, ikke sant? At dere har overskudd til alle barna dere har til sammen, antageligvis nettopp fordi det er bare to av de. At dere har økonomi til begge barna. At barna har personligheter og aldersforskjell som gjør at de passer godt sammen, og rakk å få nok felles opplevelser fra barndommen, som gjør at de er både gode venner og føler seg som søsken den dagen i dag.

Ikke alle familier har samme startpunkt da. Av og til krasjer bare personligheten til barna, det kan skje helt ut av ingenting. Forskjellig økonomi på hver sin familieside, vil også være en stor risiko for konflikt - hva om ene søskenflokk har rike besteforeldre, men ikke den andre? Hva om foreldrene får så mange barn til sammen, la oss si hver hadde 2 fra før av, også i kjærlighetsrus tenkte de at kjærlighetsbarnet nummer 5 er også velkommen. Men nå har de verken økonomi eller ressurser (rett og slett tid) til alle aktiviteter barna ønsker å delta på, og de må prioritere hardt. Eller man trodde at man bare hadde barna 50% av tida men noe uforutsett skjedde at nå har man barna 100%? (plutselig død av eksen) Det kan også velte hele logistikken, som var bygd opp med de forutsetningene man hadde før.

Uansett, poenga mitt er jo at sammensatte familier har mer problemer, nettopp fordi det er flere mennesker å ta hensyn til, flere mennesker som alle har sine interesser, da blir det mer risiko for konflikter. Derfor er også du ekstra heldig som har klart å unngå det. 

Anonymkode: 0f09b...424

Ja, jeg priser meg lykkelig for det. Men nå er ikke absolutt alt flaks da. Det har også litt å gjøre med bevisste valg å gjøre. Dessuten så merker man jo om ting skurrer før man flytter sammen, vil jeg tro. Da bør man vel av hensyn til alle involverte avslutte eller fortsette som særboere. 

Anonymkode: 86736...60b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Ja, jeg priser meg lykkelig for det. Men nå er ikke absolutt alt flaks da. Det har også litt å gjøre med bevisste valg å gjøre. Dessuten så merker man jo om ting skurrer før man flytter sammen, vil jeg tro. Da bør man vel av hensyn til alle involverte avslutte eller fortsette som særboere. 

Anonymkode: 86736...60b

En "å gjøre" for mye, men ble vel forståelig 🙂

Anonymkode: 86736...60b

[AnonymBruker]

Naboen vår er den perfekte lille A4 familie, med to tenåringsbarn. Det tok faktisk en god stund før jeg skjønte at mor og far hadde hvert sitt barn. De behandles som fellesbarn begge to og anser hverandre som søsken. Så det kan absolutt gå bra! 
 

Men likevel kjenner til jeg langt flere familier der det har vært veldig anstrengt, og noen til og med fullstendig katastrofe. Så mitt inntrykk er at det er flere tilfeller der ikke funker så bra.. Jeg tror «fellesbarnet» er en stor risiko.
 

I det store og hele tenker jeg at det beste er om de voksene kan være særboere til barna er ute av redet. Man kan ha det veldig fint som kjærester uten å bo sammen, så jeg personlig ville ikke vært villig til å risikere mitt barns barndom for mitt ønske om å bo med kjæresten…

Anonymkode: bbd1b...214

[AnonymBruker]

23 minutter siden, skruf said:

Her har det gått veldig bra. Eldste er 24, og har hele veien sagt, og ment oppriktig, at hun har fire foreldre. 

Ble slutt mellom meg og eksen da hun var lita, han fant seg ei ny etter kort tid, og jeg etter fem år. Både stemor og stefar er fantastiske mennesker, og de har aldri forskjellsbehandlet eldste og etterhvert egne barn. Ei heller har familiene til steforeldrene gjort det. 

Det å sette barna først, kommunikasjon og å være rause mot hverandre, svelge kameler, samarbeide og ikke minst unngå forskjellsbehandling er viktig. Ofte må man ofre egne ønsker også. 

Jeg valgte f.eks å bo i samme by som eksen da det ble slutt, selv om det gikk utover drømme-utdanningen min (var ung da vi fikk henne) og jeg endte med å ta en utdannelse som ikke medførte flytting pga det ville vanskeliggjøre samvær og stabile rammer. Etter at jeg møtte mannen min så kjøpte vi hus i nærheten av far og hans kone, sånn at jenta kunne gå mellom husene. 

Vi voksne er gode venner, og har hele tiden vært på tilbudssiden. F.eks så fikk jeg og mannen barn 10mnd etter at de fikk barn, og mens jeg var hjemme i mammaperm så var jeg dagmamma til barnet deres frem til de fikk barnehageplass.

Både stemor og stefar har vært like involvert som oss biologiske foreldre. De har stilt opp på foreldremøter, blitt med henne til legen, deltatt på fritidsaktiviteter….på alt som er en del av livet og oppveksten til et barn. Stemor har bl.a flere ganger dratt på jentetur med bare eldste. Vi har vært enige i rammene rundt barneoppdragelse, og både stemor og stefar har hatt en oppdragende rolle. Det ville vært utenkelig at de ikke skulle hatt noe å si da de er en å stor del av livet hennes, i tillegg til at det skal være likt for søsken. Ville vært rart å oppdratt eldste på en måte og yngste på en annen måte i begge hjemmene

Vi har fortsatt regelmessig kontakt selv om vi strengt tatt ikke behøver det siden jenta nå er 24 og studerer i en annen by.

Jeg er ikke helt enig i at dette er bare pga flaks og pga vi er heldige. Det har vært mange tilpasninger, egne behov og ønsker har blitt satt til side, og kameler har blitt svelget. Man kan kanskje si at jenta var heldig med stemor og stefar, men på en måte ikke. For jeg ville aldri ha giftet meg med en mann som ikke hadde akseptert og behandlet barnet mitt bra, eller som hadde vært sjalu på eksen og ikke vært komfortabel med at han er en del av livet mitt. Og det samme vet jeg eksen tenker. Uansett hvor forelsket jeg hadde vært så ville det blitt kroken på døren. 

Så fantastisk du har vært å ta imot stemor! 

Jeg tror at stemorrollen også er prisgitt mottagelsen man får. 

Anonymkode: fff0e...dca

[AnonymBruker]

Foreldrene mine skilte seg når jeg var 4 mnd. Mamma fant seg en mann etter kort tid som hadde en sønn fra før. Jeg var hos pappa hver andre helg. I barndommen var jeg streng mot stefar og likte ikke at han liksom erstattet pappaen min(jeg var pappadalt) men nå er jeg 25 og ser at stefaren min er mye mer pappa enn det den biologiske faren min var, og han ser på meg som datteren sin. Vi har ett veldig godt godt forhold og han er bestefar til mine barn. Jeg vet det var mye konflikt mellom mamma og hennes svigermor pga hvordan hun oppførte seg mot meg og broren min. Så det var tøft i starten når jeg var liten, men i dag er jeg evig glad i stefaren min

Anonymkode: 12d8e...456

[AnonymBruker]

Carrot skrev (33 minutter siden):

Jeg er ikke TS men jeg er tilbøyelig til å si ja.. Jeg har alltid svelget kamelet for at mine barn skal ha et godt forhold til far og hans familie og jeg vet far og hans nye kone har gjort det samme fordi vi har vært flinke å si hvorfor noe er viktig for oss og vist raushet slika t vi kan få til det som er best for barnet - alltid. 
Det har ikke vært noen dans på roser, men det vanskeligste har definitivt for begge parter vært å legge egne følelser og behov fullstendig til side for å se hva barnet trenger og kun det. 

Signerer denne. Jeg mener det er et viktig bidrag i en relasjon som kan oppleves utfordrende.

Vær raus mot stebarn, nye steforeldre, ny partner og gammel partner. Legg godviljen til. Det hjelper faktisk utrolig mye. Det er min erfaring.

Anonymkode: 7d975...297

[skruf]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Så fantastisk du har vært å ta imot stemor! 

Jeg tror at stemorrollen også er prisgitt mottagelsen man får. 

Anonymkode: fff0e...dca

Ikke vanskelig å ta i mot stemor til barnet vårt pga stemor er et utrolig godt menneske, som alltid har behandlet barnet som sitt eget, som ikke har slitt med sjalusi og som aksepterer at jeg er en del av mannen hennes sitt liv via barnet vårt. Tror jeg ville slitt hadde stemor vært sjalu, forskjellsbehandlet og sett på barnet som irriterende element. Men igjen; et sånt menneske ville ikke barnefar ha endt opp med. 

Eksen og kona hans er virkelig fantastiske; da jeg fikk kreft for litt over 1 år siden så var de de første som kom på besøk etter at jeg kom hjem fra sykehuset. Hadde kjøpt blomster, og hun hadde strikket ei lue til meg som jeg kunne bruke da håret forsvant. Og de er faste hundepassere for oss  

Det var alltid stemor jeg ringte å ga viktige beskjeder til da jentungen var lita, eksen har hukommelse som en gullfisk, så hvis det var noe viktig så var det hun som måtte få beskjed. Og det var f.eks jenta, stemor og jeg som planla konfirmasjonen 

Mannen min og eksen hjelper hverandre støtt og stadig, f.eks når noe må fikses på husene til hverandre. De bruker også å låne båten vår hver sommer. 

Jeg tror egentlig de er blant våre nærmeste og mest fortrolige. 

[AnonymBruker]

Vi har vært sammen i snart 6 år. Han hadde 2 fra før og jeg 1 fra før. Våre 3 eldste er ganske nærme i alder, 4 år fra eldst til yngst. De er akkurat som søsken, og hans barn er veldig glad i meg og mitt barn er veldig glad i han. Vi har også et felles barn på 1 år. Vi har det veldig fint sammen.

Anonymkode: 3520e...f7b

[AnonymBruker]

30 minutter siden, skruf said:

Ikke vanskelig å ta i mot stemor til barnet vårt pga stemor er et utrolig godt menneske, som alltid har behandlet barnet som sitt eget, som ikke har slitt med sjalusi og som aksepterer at jeg er en del av mannen hennes sitt liv via barnet vårt. Tror jeg ville slitt hadde stemor vært sjalu, forskjellsbehandlet og sett på barnet som irriterende element. Men igjen; et sånt menneske ville ikke barnefar ha endt opp med. 

Eksen og kona hans er virkelig fantastiske; da jeg fikk kreft for litt over 1 år siden så var de de første som kom på besøk etter at jeg kom hjem fra sykehuset. Hadde kjøpt blomster, og hun hadde strikket ei lue til meg som jeg kunne bruke da håret forsvant. Og de er faste hundepassere for oss  

Det var alltid stemor jeg ringte å ga viktige beskjeder til da jentungen var lita, eksen har hukommelse som en gullfisk, så hvis det var noe viktig så var det hun som måtte få beskjed. Og det var f.eks jenta, stemor og jeg som planla konfirmasjonen 

Mannen min og eksen hjelper hverandre støtt og stadig, f.eks når noe må fikses på husene til hverandre. De bruker også å låne båten vår hver sommer. 

Jeg tror egentlig de er blant våre nærmeste og mest fortrolige. 

Ta imot komplimentet du 😊

Det er nok lettere for stemor å være god også, når hun blir mottatt og respektert fra de rundt. 

 

Anonymkode: fff0e...dca

[AnonymBruker]

Mine foreldre skilte seg da jeg var halvannet år. 35 år senere er de fremdeles bestevenner. Jeg fikk etterhvert 2 småsøsken på pappa sin side og 2 på mamma sin side. Og alle går godt i hop.

Det har sikkert vært noen humper på veien,  men det har de i såfall skånet meg for.

Anonymkode: 9a31b...2cd

[AnonymBruker]

Funker og har funket veldig bra her også.

Jeg har ikke små barn lengre, men har bonusbarn. De ser på meg som en tredje forelder og har minst like bra kontakt med meg som sine biologiske foreldre. 

Min eks har to nye barn, altså halvsøsken til mine voksne barn, de har også et nydelig forhold, jeg har også vært barnevakt for eksen min sine barn flere ganger. 

Den eneste som ikke er med og samarbeider, er eksen til min mann. Altså moren til mine bonusbarn. Hun motarbeider den minste ting om det er mulig. Heldigvis er bonusbarna store tenåringer nå, så vi slipper å ha kontakt med moren. Kjedelig at det skal være sånn, men vi har nå stått støtt i det hele veien.

Har vært i livene til mine bonusbarn i 13 år nå. Fra den minste brukte bleier. 

Anonymkode: 65c42...070

[AnonymBruker]

Vi har vært sammen i et par år nå, og kom inn med 1 og 2 barn hver. Vi har begge vært ute en vinterdag før, og opplevd at livet kan spenne bein på en, og at barn kan komme med diagnoser og utfordringer, noe alle tre her har. 

Ungene var perlevenner fra første sekund, noe som er et mysterium og et under, da de egentlig er rimelig asosiale alle tre. Haha. De ser på seg selv som søsken, og nå bor de sammen 80-90% av tiden. 

Xen til samboeren går jeg gjerne tur med, vi har feiret jul sammen, og min familie (som er tettere på geografisk enn samboer sin) teller med bonusbarn på lik linje med biologiske barnebarn. 

Og ungene var mellom 10 og 14 år da de møttes. 

Selvsagt er det humper i veien, samarbeid kan være utfordrende innimellom, men mantra her i huset er "best mulig for alle ungene". Og våre liv går med til å oppdra disse tre sammen, og vår tid til å være alene i huset kommer den også. Nå er ungene i fokus. 

Anonymkode: 6dad4...50a

[AnonymBruker]

I min omgangskrets har vi mange lykkelige mine/dine, og mange virkelig gode steforeldre/stebarn forhold.   Jeg har en mann med barn fra før og har veldig godt forhold med de, og de elsker sin lillesøster som er vårt felles barn.  Og jeg er fortsatt veldig tett med min tidligere stedatter fra mitt forrige ekteskap selv om vi ikke er biologiske. 

Min bror er i et forhold hvor han har tre barn og hun har to barn fra før og de fleste tenåringer.  Det fungerer kjempebra, og de er en fin familie.  Han fikk endelig noen "sønner" og hun fikk endelig noen "døtre" og det selv om begge har ekser som ikke er optimale. 

En fetter av meg skilte seg fra eksen, men han anser fortsatt sin tidligere stedatter som sin på lik linje med deres felles døtre. 

Det som har vært hovedkjennetegnet på alle de er at alle har satt barna først.   

Jeg har dessverre ei i slekten som nå har fått en stedatter, og der tror jeg det blir utfordringer spesielt når de får egne barn.  Hun gjør ikke noe galt, men man merker det på måten hun sier ting at hun nok syns det er til bry.  Og hun er altfor lite raus både mot samboeren og stedatteren.  Men litt vrient hvordan man skal ta det opp når hun ikke gjør noe åpenbart galt.  

 

Anonymkode: 76dd5...7a7