Holde forelskelsen vedlike!

[Gjest forelsket]

Hvordan gjør dere dette folkens? Jeg er en jente som har hatt det for vane å bli forelsket kjempefort, for så å la forelskelsen forsvinne igjen i løpet av få måneder... Har nå funnet den forhåpentligvis "rette" som jeg har vært forelsket i i over ett år, men jeg kjenner nå at jeg begynner å bli redd for at den en dag skal forsvinne!

Tenker litt på dette her, og lurer på hva dere der ute gjør for å vedlikeholde lidenskapen!?

Takker og neier for gode svar!!!!

[Gjest Anonymous]

Heisann

Kjenner meg godt igjen i det du skriver.. Jeg er også slik at jeg forelsker meg veldig fort.

Men som man vet så er det hos mange ( sier ikke det er slik hos alle) slik at forelskelsen blir mindre og kjærligheten større etterhvert som forholdet utvikler seg.

I alle mine forhold, har jeg HVER ENESTE gang en periode hvor jeg tenker om dette er riktig, om han er den rett og om jeg virkelig er forelsket i denne personen.. Begynner altså å tvile.

Men så biter jeg det i meg og etter en liten stund blir alt bedre..

Man kan ikke forvente og være like forelsket hele tiden ( bortsett fra i begynnelsen), slik er det ikke for de fleste av oss. Forelskelsen går i bølgedaler og man må jobbe hardt for å holde den vedlike..( Det er det som er nøkkelen til ett forhold, tror JEG da, hardt arbeid og gi/ta mentaliteten..)

det er da man skal ta vare på kjærligheten og hva som gjør denne personen så spesiell å være sammen med.

Dette er hvertfall min erfaring..

[Gjest Erik]

Hvis forelskelse forsvinner, så er da det bare en naturlig ting, like naturlig som at den oppstår?

Man skal da ikke tviholde på et kunstig forhold, når forelskelsen er borte?

[Bertha]

Ja, det er naturlig at forelskelsen forsvinner etter hvert. Men det kommer da helt an på hva den blir erstattet av, dvs om følelsene forsvinner eller om det i stedet oppstår en dypere kjærlighet.

Selv bruker jeg utrolig lang tid på bli forelsket, med det resultat at også videreutvikling av følelsene går gradvis og over tid. Det får meg til å tenke litt når jeg kjenner at forelskelsesrusen begynner å dabbe av, men det er ikke nødvendigvis noe å bekymre seg for dersom det er noe annet positivt som kommer inn i stedet for. Det tror jeg også at partneren merker - noe som igjen kan gi han en ny motivasjon.

Som en annen her inne sa, så er gi/ta mentaliteten veldig viktig. Det å føle seg verdsatt, og samtidig passe på at den andre parten føler at han/hun betyr noe positivt i livet ditt. Hva som fører til at man får dette til, tror jeg derimot kan være veldig forskjellig alt etter personligheter, og om forholdet er modent eller på et veldig tidlig statium.

[Mathias]

Som nevnt blir vel forelskelse til kjærlighet til varme følelser...

Virker som mange jenter/kvinner forventer å være forelsket hele livet, og går så fort det er over.... Virker på meg som om mange ekteskap går dukken pga dette, at man ikke er beredt til å ikke ha en dyp inderlig kjærlighet... for det er vel utopi å forvente det?...

[vilja]

Leste en gang at forelskelsen gjør at to som liker hverandre avtaler et nytt møte.

Og om de liker hverandre godt nok, så blir det flere møter.

Menneske er skapt slik. (lukten av hverandre, kjemien)

Så er det å kjøre på vidre

[lindus]

Tror ikke du skal være redd for at forelskelsen går over.Hvis dette er "den rette" for deg, så vil forelskelsen og følelsene gå over i noe som er enda sterkere.Dette er bare mitt synspunkt Lykke til med kjæresten

[Mortie]

Lasse har et poeng her!

Forelskelsen SKAL gå over!

Men den kan erstattes av noe annet, noe mer, noe dypere, viktigere og sterkere.

Ofte er det noe man må jobbe litt for, være med å skape.

Som Lasse nevner, det virker som mange unge jenter har misforstått litt her. De leter og leter etter en mann som de helt automatisk og uten innsats kan være forelsket i hele livet. Det tror jeg ikke mange har funnet enda!

[NinaMG]

Jeg har vært sammen med min mann i 8 herlige år, og jeg er like forelsket! Har hendt seg at jeg har følt et blaff for enkelte andre manneben, men det har gått fort over... bare et sånt blaff som at jeg syns personen er veldig behagelig å være i samme rom med etc. Går like fort over som det kom. Vil ikke kalle slikt forelskelse, og heller ikke utroskap (mange mener at slikt er under kategorien utroskap)

[NinaMG]

Jeg har vært sammen med min mann i 8 herlige år, og jeg er like forelsket! Har hendt seg at jeg har følt et blaff for enkelte andre manneben, men det har gått fort over... bare et sånt blaff som at jeg syns personen er veldig behagelig å være i samme rom med etc. Går like fort over som det kom. Vil ikke kalle slikt forelskelse, og heller ikke utroskap (mange mener at slikt er under kategorien utroskap)

[Gjest Anonymous]

Jeg er ikke enig i at forelskelsen SKAL gå over, men at den går litt i bølgedaler derimot er helt vanlig! Jeg tror faktisk mange misforstår her jeg, de tror det er helt normalt og ikke til å unngå at forelskelsen plutselig er borte...

Jeg tror det er viktig å jobbe for å holde lidenskapen oppe! Da vedvarer også forelskelsen. Og at den går over i noe dypere og sterkere, ja det er jeg helt enig i -- men forelskelsen skal også være en del av dette!

Mener ikke at man skal gå rundt med sommerfugler i magen til alle døgnets tider, men å sikle av begjær skal man da også kunne gjøre etter tyve års ekteskap!!! :blunke:

...og om forelskelsen forsvinner da, så er det å velge mellom gresset i hagen til nabo`n, eller å jobbe sammen for å så frø i sin egen!!

[Gjest Janna]

Forelskelsen er der hele tiden, men den svinger i styrke og den forandrer karakter. Den som sier noe annet har ikke hatt et kjærlighetsforhold, tror jeg.

Jeg merker det selv; drev nettopp og ryddet i skuffer i en kommode og fant noen kjærlighetsbrev jeg skrev til sambo i begynnelsen av forholdet vårt. Ugh, så klissete! Men det var tydelig at jeg boblet over av følelser. Nå, ca 2 år etter, er jeg fremdeles veldig forelsket i ham. Men på en annen måte. Det sitter på en måte dypere i meg; og ikke fullt så mye i hormonene som det gjorde i begynnelsen Hehe. Fremdeles blir jeg helt myk som smør når han stryker meg over ryggen, men jeg blir ikke skjelven av å være i samme rom som ham slik som det var helt i begynnelsen. Jeg merker at tankene mine kan fly flere år frem i tid, og han er hele tiden der som en stødig og pålitelig del av livet mitt, som jeg setter umåtelig stor pris på. Jeg har lært bedre å kjenne de mange sidene ved hans personlighet. Ville ikke byttet ham ut med noen annen mann i hele verden!!!

Elsker kjærstn min

[Frk Snus]

Har vært sammen med typen en god stund nå, og er hundre ganger mer forelsket enn jeg var i begynnelsen. Men på en totalt annen måte! Som noen nevnte; i begynnelsen var det mest hormoner.

Hvis du som jeg har sett altfor mange amerikanske serier så har de uttrykk som two month-crisis, one year-crisis osv. Høres teit ut men det er noe i det. Alle har perioder der de tviler på forholdet sitt. Men jeg syns ikke du skal være bekymret!

[Gjest søta]

Jeg og samboern min har vært sammen i to år. Vi var skikkelig forelsket i hverandre, og det å være fra hverandre var et mareritt.

Vi er fremdeles forelsket, men på en annen måte. Vi må ikke ligge oppå hverandre heeele tiden lixom. Men vi elsker hverandre, og forlovet oss i sommer. Jeg gleder meg til å dele resten av mitt liv med ham!

Jeg tror at alle følelser forandrer seg litt etterhvert. Noen ganger er vi plutselig sånn at vi bare MÅÅÅ holde rundt hverandre å kose, men vi vet at i de periodene vi ikke gjør det, så elsker vi hverandre likevel. Så lenge vi elsker hverandre og har det trygt og godt sammen, så er det det viktigste! Men jeg må vel innrømme at jeg ble redd da følelsene forandret seg, før jeg forsto at de bare ble enda dypere...

Lykke til i kjærligheten alle sammen!

[Klips]

Jeg tror det er viktig å jobbe for å holde lidenskapen oppe!

Hvordan gjør man det da?