AnonymBruker Skrevet 18. januar 2022 #1 Skrevet 18. januar 2022 Jeg har et barn som bor i fosterhjem, barnet er nå 13 år. For 5 år siden ba jeg bvtj om hjelp, jeg var aleine om omsorgen og ble utsatt for noe som gjorde meg ute av stand til å ta vare på barnet. Jeg og bvtj var enig om at det beste der og da var fosterhjemsplassering, men pga uenighet om hyppighet av samvær ble det avgjort i fylkesnemnda. Bvtj mente at 6 timer hver 4 uke var passe mengde samvær, mens jeg ønsket hvertfall en overnatting per mnd. Jeg fikk samvær en helg i mnd. Etter 3 år hadde jeg fått alt på plass, og skulle til på prosessen med å prøve å få barnet hjem igjen. Men dagen før første møte med advokat var barnet hjemme hos meg, og i en samtale fortalte barnet om at h*n ikke ville flytte tilbake til meg. Grunnen til dette var ifølge barnet at endelig opplevde h*n å være del av en stor vennegjeng. Det var vondt å høre, men jeg bestemte meg for å respektere det barnet ønsket for barnet har alltid hatt utfordringer meg å få venner. Jeg fortalte både han og bvtj at så lenge han ønsker å bo i fosterhjemmet skal jeg ikke be om å få han tilbakeført. Men nå for noen dager siden fikk jeg en melding fra barnet om at barnet har tenkt i flere måneder på at h*n vil flytte hjem til meg. Barnet har ikke fortalt det til bvtj og fosterhjem. Jeg og barnet har blitt enig om at vi skal snakke sammen i neste gang det er samvær, og at jeg skal ikke snakke med bvtj eller fosterforeldrene for det. Det jeg vil formidle til barnet er hva en flytting innebærer ift skolebytte osv, og det jeg ønsker å få vite er hvordan barnet vil at vi skal ta det opp med bvtj og fosterhjem. Og ikke minst om barnet er helt sikker på at det er det h*n vil. Hvordan ville dere gått frem, både i samtalen og videre fremover, er det for eksempel lurt å ta kontakt med en advokat. Jeg vil selvfølgelig at barnet skal flytte hjem, men samtidig er det viktig for meg at barnet forstår hva det innebærer og at det blir en god prosess. Jeg vil at barnet skal ha kontakt med fosterhjemmet hvis h*n selv ønsker det videre, det har jo tross alt gitt barnet et god og trygg hjem når jeg selv ikke var i stand til det. Anonymkode: 401c2...1e7 1
Sensi Skrevet 18. januar 2022 #2 Skrevet 18. januar 2022 Har du anledning til å flytte dit barnet bor nå for å få i pose og sekk? Kanskje fosterforeldrene kan være en fin resurs for deg og barnet videre? Jeg vet ikke hvordan dette fungerer med fosterhjem altså. Men kan ho hende alle blir glade? Jeg hadde iallfall sterkt vurdert det. Sett på jobb og bolig. Gjort det for barnet mitt. 21
AnonymBruker Skrevet 18. januar 2022 #3 Skrevet 18. januar 2022 Sensi skrev (Akkurat nå): Har du anledning til å flytte dit barnet bor nå for å få i pose og sekk? Kanskje fosterforeldrene kan være en fin resurs for deg og barnet videre? Jeg vet ikke hvordan dette fungerer med fosterhjem altså. Men kan ho hende alle blir glade? Jeg hadde iallfall sterkt vurdert det. Sett på jobb og bolig. Gjort det for barnet mitt. Det er litt vanskelig å få til. Det er både lite ledige boliger og få jobber der fosterforeldrene bor. Og jeg er nå gift og vi har begge fast jobb her, i tillegg så innebærer det at stebarnet mitt må bytte skole. Fosterforeldrene er en ressurs for mitt barn og jeg har ingenting imot de, men kjemien mellom meg og fosterforeldrene er ikke helt en match så for meg personlig vil det nok ikke være en ressurs. Anonymkode: 401c2...1e7 2
AnonymBruker Skrevet 18. januar 2022 #4 Skrevet 18. januar 2022 Sensi skrev (26 minutter siden): Har du anledning til å flytte dit barnet bor nå for å få i pose og sekk? Kanskje fosterforeldrene kan være en fin resurs for deg og barnet videre? Jeg vet ikke hvordan dette fungerer med fosterhjem altså. Men kan ho hende alle blir glade? Jeg hadde iallfall sterkt vurdert det. Sett på jobb og bolig. Gjort det for barnet mitt. Jeg syntes også at dette var en mulig løsning. Nå vet jeg ingenting om hvorfor du ikke har hatt kapasitet til å ta vare på ditt eget barn men er du sikker på at du er klar for å gå fra å være «kompis» 6 timer hver 4. uke til mamma til en 13 åring på fulltid? min mann kommer fra en veldig lignende situasjon som du beskriver, han fikk valget om å flytte hjem når han var 13 og naturligvis valgte han moren sin. Det er et valgt han angrer den dag i dag. Hun var ikke klar for å være mamma på fulltid og min mann og hans stepappa fikk ta den kula. Anonymkode: 4f387...c64 7
Hannah80 Skrevet 18. januar 2022 #5 Skrevet 18. januar 2022 AnonymBruker skrev (2 minutter siden): Jeg syntes også at dette var en mulig løsning. Nå vet jeg ingenting om hvorfor du ikke har hatt kapasitet til å ta vare på ditt eget barn men er du sikker på at du er klar for å gå fra å være «kompis» 6 timer hver 4. uke til mamma til en 13 åring på fulltid? min mann kommer fra en veldig lignende situasjon som du beskriver, han fikk valget om å flytte hjem når han var 13 og naturligvis valgte han moren sin. Det er et valgt han angrer den dag i dag. Hun var ikke klar for å være mamma på fulltid og min mann og hans stepappa fikk ta den kula. Anonymkode: 4f387...c64 Hun klarer jo å være stemor. 4
AnonymBruker Skrevet 18. januar 2022 #6 Skrevet 18. januar 2022 Hannah80 skrev (2 minutter siden): Hun klarer jo å være stemor. Hun skriver ingenting om hvor mye stebarnet er der. Anonymkode: 4f387...c64 6
AnonymBruker Skrevet 18. januar 2022 #7 Skrevet 18. januar 2022 AnonymBruker skrev (8 minutter siden): Jeg syntes også at dette var en mulig løsning. Nå vet jeg ingenting om hvorfor du ikke har hatt kapasitet til å ta vare på ditt eget barn men er du sikker på at du er klar for å gå fra å være «kompis» 6 timer hver 4. uke til mamma til en 13 åring på fulltid? min mann kommer fra en veldig lignende situasjon som du beskriver, han fikk valget om å flytte hjem når han var 13 og naturligvis valgte han moren sin. Det er et valgt han angrer den dag i dag. Hun var ikke klar for å være mamma på fulltid og min mann og hans stepappa fikk ta den kula. Anonymkode: 4f387...c64 Det står en helg i måneden, ikke 6 timer hver 4. uke. Det siste var bv sitt ønske, men hun fikk mer. Anonymkode: 755d2...5cf 3
AnonymBruker Skrevet 18. januar 2022 #8 Skrevet 18. januar 2022 AnonymBruker skrev (1 minutt siden): Jeg syntes også at dette var en mulig løsning. Nå vet jeg ingenting om hvorfor du ikke har hatt kapasitet til å ta vare på ditt eget barn men er du sikker på at du er klar for å gå fra å være «kompis» 6 timer hver 4. uke til mamma til en 13 åring på fulltid? min mann kommer fra en veldig lignende situasjon som du beskriver, han fikk valget om å flytte hjem når han var 13 og naturligvis valgte han moren sin. Det er et valgt han angrer den dag i dag. Hun var ikke klar for å være mamma på fulltid og min mann og hans stepappa fikk ta den kula. Anonymkode: 4f387...c64 Barnet er hjemme en helg i mnd, og har vært det helt fra barnet flyttet i fosterhjem. Jeg kunne ikke ta vare på meg selv en gang etter å ha utviklet ptsd og angst pga at jeg ble fastbundet og mishandlet i nesten et døgn av en jeg stolte på. Så jeg gikk 2 år i traumeterapi for å komme meg opp igjen, og avsluttet med behandling 3 år siden og har siden da vært i full jobb. AnonymBruker skrev (3 minutter siden): Hun skriver ingenting om hvor mye stebarnet er der. Anonymkode: 4f387...c64 Stebarnet er 50% hos oss. Ts Anonymkode: 401c2...1e7 8
AnonymBruker Skrevet 19. januar 2022 #9 Skrevet 19. januar 2022 Fint om vi kan slutte å diskutere om jeg er klar for å ha barnet hjemme, og heller svare på det jeg spør om. Hva ville dere gjort videre i den situasjonen jeg beskriver? Hvordan ville dere lagt opp samtalen, hvem ville dere snakket med først hvis barnet etter samtalen står fast ved at å flytte hjem er det h*n vil? Ts Anonymkode: 401c2...1e7 9
MammaV Skrevet 19. januar 2022 #10 Skrevet 19. januar 2022 Jeg husker når min fostersøster ville flytte hjem til sin pappa. Jeg var 18 på tidspunktet men fikk med meg en hel del av problemstillingene. Han hadde hatt en god tone med barnevernet hele veien og det var i utgangspunktet en frivillig plassering. Han kontaktet advokat først og min oppfatning var at barnevernet ikke likte hvor hardt han gikk ut med en gang. Jeg tror at det hele hadde utspillet seg annerledes om min fostersøster hadde hatt et møte med barnevernet uten av noen sine foreldre der for å formidle sitt ønske. jeg tror at en kommer veldig langt med en åpen dialog ☺️ Så kanskje etter samtalen med barnet ditt og h*n fortsatt vil så kan h*n prate med barnevernet også ta det derfra? ☺️ Det kan jo hende at advokater behøves men da ville jeg tatt tak i det når man kommer dit virker jo som at du har hatt en bra dialog men de hele veien så tror ikke det skal bli noen problem ☺️ 2
AnonymBruker Skrevet 19. januar 2022 #11 Skrevet 19. januar 2022 Ta det opp med bv før du utforsker videre med han. Samarbeid, spill med åone kort, samle de voksne rundt ungdommen før han involveres videre. Viktig å ikke gi forventninger og forhåpninger eller annet før mer er avklart. Barn bør ikke leve i slik uvisshet og limbo. Deres følelser er sterke og bør ivaretas hensiktsmessig av trygge voksne Anonymkode: 2d7eb...db6 6
AnonymBruker Skrevet 19. januar 2022 #12 Skrevet 19. januar 2022 Ved overføring tilbake i hjemmet er det ofte at barnet er mer hjemme hos deg, etterhvert 50/50 og så kanskje bare helgebesøk hos fosterforeldrene, for å gjøre overføringen så smood som mulig for barnet. Men dette kan jo bli vanskelig mtp skole da. tror set er lurt om du snakker med en advokat først, høre hvordan dere skal gå fram. Slik at du ikke får i mot deg at du har påvirket gutten o.l Hvis ikke kan du snakke med bv at gutten har gitt uttrykk for at han ønsker å flytte hjem, og har tenkt på det over tid. foreslå at samværet økes framover, slik at han kan få en følelse av å bo hos deg mer enn en helg i mnd. Barnet er 13 år, og er tenåring nå. Viktig at han blir hørt. Hvis det ikke er noe som tilsier at du ikke kan ta deg 100% av han. Han ikke har store problemer som gjør at du ikke takler det, eller at en tilbakeflytting kan være skadelig for han ser jeg ikke noe grunn til at han ikke kan flytte hjem igjen. Anonymkode: dc589...a7e 4
Gjest WhisperingWind Skrevet 19. januar 2022 #13 Skrevet 19. januar 2022 Kan bli komplisert med ny mann og stebarn. Ville definitivt snakket med barnevernet. En tenåring er ikke akkurat stabil følelsesmessig og kan vingle veldig mht hva de ønsker, vil og trenger. Om han trives hos fosterforeldre, har et godt nettverk og venner og trives på skolen er det ikke bare bare å flytte, starte på ny skole, etablere nytt nettverk. Oppi dette å også bli kjent med deg på nytt, etablere nye rutiner og struktur OG forholde seg til ny mann og et stesøsken. Høres ut som noe som fort kan bli komplisert og rotete.
AnonymBruker Skrevet 19. januar 2022 #14 Skrevet 19. januar 2022 Ja til advokat. Det er bare et barn uansett, og adbokaten er betalt for å være på din og barnets side. En advokat kan bli en god støtte til kommunikasjonen. Det er fnt å høre historien din TS. Lykke til! Anonymkode: fd763...84c 1
paulinemor Skrevet 19. januar 2022 #15 Skrevet 19. januar 2022 (endret) ..... Endret 19. januar 2022 av paulinemor
AnonymBruker Skrevet 19. januar 2022 #16 Skrevet 19. januar 2022 Kan det tenkes at barnet har ombestemt seg for ikke å såre deg? Bare en tanke… Anonymkode: 49830...799 6
AnonymBruker Skrevet 19. januar 2022 #17 Skrevet 19. januar 2022 Kanskje er det lurt å heller prøve å øke samværet til å begynne med og se hvordan det går og om barnet trives med det? Jeg ville også prøvd å finne ut om barnets ønske om å flytte er oppriktig, eller om det er for å rømme fra en eller annen situasjon. Anonymkode: c16df...9c2 8
Kaneel Skrevet 19. januar 2022 #18 Skrevet 19. januar 2022 AnonymBruker skrev (27 minutter siden): Kan det tenkes at barnet har ombestemt seg for ikke å såre deg? Bare en tanke… Anonymkode: 49830...799 2 år etter mora nok en gang lot han frivillig bo i fosterhjem med hensyn til det var barnets ønske? Neppe! Blod er tykkere enn vann! Slutt å vær en dritt og å trekke en mor som hele tiden har satt sitt barn foran seg selv! Folk asså! 2
AnonymBruker Skrevet 19. januar 2022 #19 Skrevet 19. januar 2022 AnonymBruker skrev (1 minutt siden): Kanskje er det lurt å heller prøve å øke samværet til å begynne med og se hvordan det går og om barnet trives med det? Jeg ville også prøvd å finne ut om barnets ønske om å flytte er oppriktig, eller om det er for å rømme fra en eller annen situasjon. Anonymkode: c16df...9c2 Jeg tenker det samme. Hvis det akkurat har begynt på ungdomsskolen, kan det hende det har noe med saken å gjøre. I så fall hadde jeg sagt at barnet i alle fall måtte bodd hos fosterforeldrene til sommerferien, med mindre det er noe veldig galt (mobbing feks) Anonymkode: 19535...44c 5
AprilLudgate Skrevet 19. januar 2022 #20 Skrevet 19. januar 2022 AnonymBruker skrev (13 timer siden): Barnet er hjemme en helg i mnd, og har vært det helt fra barnet flyttet i fosterhjem. Jeg kunne ikke ta vare på meg selv en gang etter å ha utviklet ptsd og angst pga at jeg ble fastbundet og mishandlet i nesten et døgn av en jeg stolte på. Så jeg gikk 2 år i traumeterapi for å komme meg opp igjen, og avsluttet med behandling 3 år siden og har siden da vært i full jobb. Stebarnet er 50% hos oss. Ts Anonymkode: 401c2...1e7 Jeg synes det høres ut som du nå har omsorgskapasitet mer enn nok. Det jeg ville sagt var at dørene var åpne, men at for barnets egen del og trivsel starter en med for eksempel økt samvær i helgene. For eksempel være hjemme hver helg i et par måneder. Om barnet trives og er inneforstått med hvordan hverdagene blir hos dere - så skal du gjøre det du kan for å få omsorgen tilbake. Men gjør det tydelig ovenfor barnet at det er H*NS trivsel og livskvalitet som er viktig for deg - ikke gjør noe av dårlig samvittighet. 6
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå