Kollega som sliter psykisk.

[Kulla]

En av mine kolleger sliter psykisk. Hen er deprimert i perioder. Når hen er inne i en slik periode så har hen veldig behov for å prate om det. Hen står og venter på meg etter jobb og i pauser for å prate om hvor vanskelig hen har det og hvor vonde og tunge tanker hen har. Jeg vil gjerne være en god kollega, og lytte og være støttende, men jeg kjenner på at dette begynner å bli temmelig utmattende. Jeg har ikke ett liv som går på skinner selv heller ( prøver å deale med det selv), og kjenner at det faktisk begynner å bli vanskelig for meg å alltid skulle støtte hen. Hen er veldig åpen og forteller meg alt om sitt forhold og familieliv, det blir litt mye 🙄 Jeg har rådet hen til å ta kontakt med profesjonelle samtalepartnere, og det har hen gjort, men allikevel fortsetter hen å prate intenst om dette. Jeg føler meg fanget i hen sin negative spiral, og begynner å unngå hen til tider. Noen som har noen gode råd til hva jeg kan si til hen så hen kanskje kan bli litt mindre intens uten å såre hen?

[AnonymBruker]

Oi, denne var vrien.. 

Kanskje si at han ikke har godt av å snakke/kverne så mye på det selv. At hen bør fokusere på noe annet når hen er på jobb, at dette kan hjelpe. At du vil hjelpe hen med det ved å ikke være til disposisjon så ofte som du har vært. Kanskje gi noen tider hvor det er 100% ok for deg å lytte litt? Si hvor lenge og når til hen.

Anonymkode: c0d39...1de

[AnonymBruker]

Kulla skrev (13 timer siden):

En av mine kolleger sliter psykisk. Hen er deprimert i perioder. Når hen er inne i en slik periode så har hen veldig behov for å prate om det. Hen står og venter på meg etter jobb og i pauser for å prate om hvor vanskelig hen har det og hvor vonde og tunge tanker hen har. Jeg vil gjerne være en god kollega, og lytte og være støttende, men jeg kjenner på at dette begynner å bli temmelig utmattende. Jeg har ikke ett liv som går på skinner selv heller ( prøver å deale med det selv), og kjenner at det faktisk begynner å bli vanskelig for meg å alltid skulle støtte hen. Hen er veldig åpen og forteller meg alt om sitt forhold og familieliv, det blir litt mye 🙄 Jeg har rådet hen til å ta kontakt med profesjonelle samtalepartnere, og det har hen gjort, men allikevel fortsetter hen å prate intenst om dette. Jeg føler meg fanget i hen sin negative spiral, og begynner å unngå hen til tider. Noen som har noen gode råd til hva jeg kan si til hen så hen kanskje kan bli litt mindre intens uten å såre hen?

Snakk med din sjef? 

Jeg slet en periode etter samlivsbrudd og med adhd utredning. Fikk sparken fordi folk synes det var så slitsomt å forholde seg til meg, og fordi jeg ikke greide å konstrenrere meg. Folk klagde over at det var så kjipt å forholde seg til at jeg var lei meg. Så da fikk jeg sparken til slutt. midt i korona. Var et rent helvete, men de fikk de som de ville. 

Anonymkode: c1ca9...f66

[Kulla]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Snakk med din sjef? 

Jeg slet en periode etter samlivsbrudd og med adhd utredning. Fikk sparken fordi folk synes det var så slitsomt å forholde seg til meg, og fordi jeg ikke greide å konstrenrere meg. Folk klagde over at det var så kjipt å forholde seg til at jeg var lei meg. Så da fikk jeg sparken til slutt. midt i korona. Var et rent helvete, men de fikk de som de ville. 

Anonymkode: c1ca9...f66

Huff da! Så trist! 😪 Har vært I kontakt med sjef på vegne av kollegaen, hun satte kollega i kontakt med bedriftshelsetjeneste, heldigvis!  Får håpe det ordner seg for deg også! ❤

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Snakk med din sjef? 

Jeg slet en periode etter samlivsbrudd og med adhd utredning. Fikk sparken fordi folk synes det var så slitsomt å forholde seg til meg, og fordi jeg ikke greide å konstrenrere meg. Folk klagde over at det var så kjipt å forholde seg til at jeg var lei meg. Så da fikk jeg sparken til slutt. midt i korona. Var et rent helvete, men de fikk de som de ville. 

Anonymkode: c1ca9...f66

Det fikk jeg også plutselig - nå nylig. Først tilbydde de meg hjelp, og da jeg kunne si alt - så en gang gråt jeg. Til slutt ble jeg tvunget til å si opp så nå er jeg arbeidsledig etter å ha jobbet der i 5 år, knapt uten fravær - men kun slitt psykisk de siste med før jul. Ellers glad og blid, og en ressurs. 

Anonymkode: 095df...8d2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Det fikk jeg også plutselig - nå nylig. Først tilbydde de meg hjelp, og da jeg kunne si alt - så en gang gråt jeg. Til slutt ble jeg tvunget til å si opp så nå er jeg arbeidsledig etter å ha jobbet der i 5 år, knapt uten fravær - men kun slitt psykisk de siste med før jul. Ellers glad og blid, og en ressurs. 

Anonymkode: 095df...8d2

siste med før jul

Anonymkode: 095df...8d2

[AnonymBruker]

Kulla skrev (4 timer siden):

Huff da! Så trist! 😪 Har vært I kontakt med sjef på vegne av kollegaen, hun satte kollega i kontakt med bedriftshelsetjeneste, heldigvis!  Får håpe det ordner seg for deg også! ❤

Jeg fikk også hjelp av BHT, men endte opp med at de støttet sjefen og sammen rådet meg til å si opp. Jeg er anonymbruker over her. Tips hvis du sliten psykisk: sykemeld deg - aldri åpne deg til (eller stole på) kollegaer! Det brukes bare mot deg til slutt for plutselig er du for lei deg og sprer trist stemning. 

Anonymkode: 095df...8d2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg fikk også hjelp av BHT, men endte opp med at de støttet sjefen og sammen rådet meg til å si opp. Jeg er anonymbruker over her. Tips hvis du sliten psykisk: sykemeld deg - aldri åpne deg til (eller stole på) kollegaer! Det brukes bare mot deg til slutt for plutselig er du for lei deg og sprer trist stemning. 

Anonymkode: 095df...8d2

Trist å høre! Tror kanskje du har rett dessverre. Vi blir stadig fortalt at åpenhet er så bra, men deg er søren meg viktig å velge seg hvem man vil være åpen med også. Ikke alle tåler det.

Anonymkode: 37542...57e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Trist å høre! Tror kanskje du har rett dessverre. Vi blir stadig fortalt at åpenhet er så bra, men deg er søren meg viktig å velge seg hvem man vil være åpen med også. Ikke alle tåler det.

Anonymkode: 37542...57e

Det er ikke bra. Men livet er nå sånn at det er dritt innimellom. Synes folk bør tole det litt bedre, og ikke prøve være offeret, ved å si at de selv blir triste av at noen er trist. Da blir personen sparket. Reguler følsene. Det er dem som har en krise i livet. 

Og ja, aldri stol på kollegaer om man opplever en krise.

Anonymkode: c1ca9...f66

[AnonymBruker]

Sånne temaer hører ikke hjemme på jobb i min mening! Men litt synd at du har åpna opp den døra og påtatt deg den rollen, når du bare burde ha vært en god kollega og snakka mest om jobb relaterte ting! Da hadde du ikke trengt å unngå personen og hen kunne fått noe annet å tenke på enn dramaet hjemme. 

Anonymkode: 20b8b...3d4