Dårlig samvittighet for å glede meg til å jobbe, har en liten baby!

[AnonymBruker]

Jeg er nå i mammaperm, og min lille er 10 måneder. Jeg begynner i jobb neste mandag, og jeg gleder meg. Er jeg verdens værste mamma?? Lille har siden fødsel sovet dårlig, og jeg kan telle på to hender hvor jeg har fått mer enn to timer sammenhengende søvn. Jeg elsker barnet mitt, men gleder meg til jobb så far kan ta natten (vi skal slutte å amme om natten da) så jeg kan få søvn og bare være meg litt. Jeg gråter inne i meg av dårlig samvittighet. Er jeg unormal som føler sånn? Trenger noen gode ord nå 😞

Anonymkode: 4315f...37e

[myMa]

Helt normalt. Man må ut av "bobla" en eller annen gang 🙂 Lykke til med jobbstart.

[AnonymBruker]

Helt normalt. Jeg gikk hjemme i over ett år med tvillinger og syntes det var plutselig litt ferie av å kunne å gå på jobb. Kunne endelig drikke kaffen i fred og ha voksen samtaler.

 

Anonymkode: 790b9...5a6

[Fru_K]

Jeg følte det samme som deg. Helt frem til en jeg aldri hadde møtt før fortalte meg at hun i sin tid også bare gledet seg til å komme tilbake på jobb. Hun sa "jeg er en mye bedre mamma når jeg er det litt sånn på deltid". For en lettelse! Du er overhodet ikke verdens verste mamma ❤️ jeg elsket å komme meg tilbake på jobb, møte kollegaer, bruke hodet og faget mitt, og elsker å komme hjem/hente i bhg og junior kommer løpende og kaster seg i armene mine. 

Jeg begynte å jobbe da junior var 8 mnd. 

[AnonymBruker]

Hei!

Det er to måneder igjen av permisjonen min og jeg føler mye på det samme. Elsker babyen min overalt på jord, men er utrolig sliten på grunn av søvnmangel over tid. Er glad i jobben min også, så har savnet det. Tror det er helt normalt å føle det slik:)

Anonymkode: 189de...2e4

[AnonymBruker]

Helt normalt!

jeg gledet meg også, og min venninne jobbet litt i permisjonen slik at hun fikk «ferie» seinere fordi hun følte det samme. Jeg husker jeg hadde ferie et par uker etter jeg begynte, og alt jeg ønsket var å komme meg tilbake på jobb..

Man trenger å komme seg litt bort å være seg selv, kan ikke leve i bobla for alltid. Jeg mener det bare er sunt!

Anonymkode: a12ef...e22

[GulSitron]

Jeg hadde det også sånn. Var utrolig deilig å bare være meg noen timer, snakke med noen andre, spise og drikke kaffe i fred. Gjøre noe annet liksom. 
Barnet mitt gikk allerede i barnehagen da jeg begynte å jobbe (den mnd han fylte ett år) 
 

Så kommer jeg hjem fra jobb og barnet kommer vaggende (nettopp lært å gå) mot meg med verdens største smil og gir meg den gode klemmen 🥰 

Sunt for både mor og barn å være litt fra hverandre tenker jeg da. Bygge nettverk på egenhand og få litt fri fra hverandre. 

[AnonymBruker]

Med nummer to begynte jeg å jobbe 25% fra hun var 1 måned. I starten bare hjemmefra, men innimellom hadde jeg med meg henne på jobben. Jeg satt blant annet med henne i sele på magen og skrev referater på lange møter når hun var 1,5 måned.  Hadde noe ammepauser.  For meg var det veldig deilig å komme seg bort og være nyttig.   Jeg hadde egentlig en fast dag jeg skulle jobbe, men sjekket epost og svarte litt hver dag for å samle tider.   Bodde i utlandet og kunne ha veldig fleksibel permisjon så istedet for at kun den ene var hjemme i måneder jobbet jeg tre dager i uken og min mann to dager så begge to beholdt kontakten med arbeidsplassen. Hadde ønsket at permisjonsreglene var like fleksible hel, for vi endret fra måned til måned mellom 25, 50 og 75 % jobb for meg frem til barnehagestart 15-16 måneder gammel.

Anonymkode: e0bc2...afa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Jeg er nå i mammaperm, og min lille er 10 måneder. Jeg begynner i jobb neste mandag, og jeg gleder meg. Er jeg verdens værste mamma?? Lille har siden fødsel sovet dårlig, og jeg kan telle på to hender hvor jeg har fått mer enn to timer sammenhengende søvn. Jeg elsker barnet mitt, men gleder meg til jobb så far kan ta natten (vi skal slutte å amme om natten da) så jeg kan få søvn og bare være meg litt. Jeg gråter inne i meg av dårlig samvittighet. Er jeg unormal som føler sånn? Trenger noen gode ord nå 😞

Anonymkode: 4315f...37e

Helt normalt, bra du er klar for jobb igjen for mange syns det er tungt å forlate den lille så lenge hver dag. Hadde aldri klart det. Men skjønner behovet er forskjellig. Og ser at du trenger en pause og avbrekk så dette blir nok bra for deg. Er lov glede seg akkurat som det er lov å grue seg. Det gå så fint, lykke til  

Anonymkode: f6f48...2b9