Noen som lever/har levd i kjærlighetsløse forhold?

[AnonymBruker]

Vi har vært sammen i langt over 20 år og har 3 skolebarn. For min del tok kjærligheten slutt for flere år siden, men jeg har valgt å bli i forholdet foreløpig fordi jeg har tenkt det er best for barna. 
 

Men jeg er i tvil. Det er ingen konflikter mellom meg og mannen og vi samarbeider greit om det praktiske. Men det er heller ingen glede, latter, eller felles følelser som knytter oss sammen som familie. Alt er «flatt» på en måte og det er lite familiefølelse. 
 

Jeg har ikke behov for å gå videre og finne meg noen ny mann, så jeg er bare ute etter å finne ut hva som er best for barna. 
 

Er det noen flere som er/har vært i samme situasjon? Hva har dere valgt og hvorfor?

Anonymkode: 0caa3...cb0

[AnonymBruker]

Er det noe dere kan jobbe med for å finne tilbake igjen til de gode følelsene? Dersom det har vært slik over mange år og ingenting hjelper så ville jeg gått. Dersom det føles uutholdelig å fortsette forholdet. 

En bør kunne tenke på seg selv dersom en ikke har det bra. 

Anonymkode: e944b...434

[AnonymBruker]

Jeg valgte å bli til barnet vårt flyttet ut. Ville ikke utsette barnet for delt bosted m.m. Men vårt familieliv var ikke trist, mye latter og glede, selv om mine kjærestefølelser var borte. 

Anonymkode: 65e93...bb7

[Smugleseren]

Dere må oppleve noe sammen! 

Reis bort, finn på ting som gleder dere begge, slik at dere kan kose dere sammen! 

Å gå fra hverandre på sånt grunnlag når man har 3 barn sammen, syns jeg er for tynt. Jeg og mannen har vært sammen i mange år, og noen ganger har det vært litt mer trått og ensomt enn andre. Å reise bort sammen uten barn -selv for kun en natt eller to har vært helt fantastisk. 

Lykke til!

 

Endret 17. januar 2022 av Smugleseren

[AnonymBruker]

Vi var i et dødt forhold med tre mindre barn. Vi prøvde familieterapeuter, jeg gikk på akkord med meg selv. Jeg gjorde det jeg kunne for å være entusiastisk. Han gadd ikke. Jeg flyttet med barna, har hatt det veldig fint siden. Ikke kaste bort dine beste år pga barn. Du må tenke på deg selv også. 

Anonymkode: b2916...5b6

[AnonymBruker]

Jeg ville kontaktet familievernkontoret og bedt om samlivsterapi. Da kan dere sammen få snakket ut og finne ut om et er mulig å bedre forholdet, eller om det beste faktisk er å gå fra hverandre. Å få hjelp av noen til å virkelig snakke om forholdet er lurt uansett. Har barn godt av å vokse opp i en familie uten familiefølelse eller glede? Barn har det best med lykkelige foreldre!

Anonymkode: e5136...68a

[AnonymBruker]

Blir jo litt vanskelig å svare på når dere ikke virker engang å ha forsøkt samlivskurs/terapi? 🤷‍♀️

Anonymkode: e24a6...533

[AnonymBruker]

Jeg hadde det omtrent som beskrevet i HI; kanskje med den forskjell at vi fungerte fint som familie, og barna hadde det trygt og godt. Nettopp av hensyn til barna, ventet jeg til yngstemann var ute av redet, og det har jeg aldri angret på. Jeg er tvert imot overbevist om at det var det eneste rette å gjøre, og er i ettertid glad for at jeg ikke ofret barna for egen «lykke». Nå har jeg det helt supert i nytt forhold, og har et nært og godt forhold både til voksne barn og tidligere ektefelle.

Anonymkode: 5aab2...af1

[AnonymBruker]

Det er ødeleggende for barn å lære at det der er normalt, og at det er sånn er forhold skal være. Jeg er oppvokst med sånne foreldre selv. Jeg trodde ordentlige og gode forhold var en illusjon, noe som bare finnes på film. Jeg ble godt voksen før jeg avlærte dette, og dermed kunne lete etter et menneske jeg elsket og som elsket meg. Følelsen av å virkelig ønske å være sammen, å være på lag i alt, og støtte hverandre 100% har jeg først de senere år innsett at er oppnåelig. Dette finnes. Og jeg fortjener det. 

Jeg er også både trist og sint for at mine foreldre gikk glipp av muligheten til å bli lykkelige, fordi de holdt sammen for oss barna. Det er et ansvar å legge på barn, som barn ikke skal ha. Det er virkelig råttent gjort. 

Anonymkode: 7837e...a8c

[AnonymBruker]

Takk for svar alle sammen!

Vi har prøvd parterapi tidligere. Det hadde ingen effekt. Følelsene mine er borte, og jeg kan ikke bare skru de på igjen. Følelser kan ikke bestilles. 
 
Jeg har det helt greit. Har det ikke fælt, men mangler også oppturene. 
 

Det jeg er spesielt opptatt av er hva som er best for barna. Jeg er veldig opptatt av å gi de en så god oppvekst som mulig, og det er jo noen umlemper med to hjem og evt bonusfamilier. Men så er det vel heller ikke optimalt å vokse opp i et hjem med fravær av familietilhørighet og felles gleder. 
 

TS

Anonymkode: 0caa3...cb0

[AnonymBruker]

Det beste for barna er at dere går fra hverandre - hvis ikke lærer du de at det er sånn forhold skal være og de lærer sine barn det igjen. Ganske skadelig faktisk, mer skadelig enn man tror.. tiltak er nøkkelen her. Skjønner at livet med økonomisk stabilitet er viktig, men ikke på barnas bekostning følelses messig. Alt ordner seg bare du starter en plass. En god Mor er en lykkelig mor. En dårlig mor er en ulykkelig mor! 

Anonymkode: 876ce...90a

[AnonymBruker]

Har du tenkt over muligheten for å bli alene dersom du går?

Jeg tror kanskje du overvurderer muligheten for å finne en ny mann, og det må du i såfall være bevisst på i tilfelle du nå er vant med å "ha noen der". Dette sier jeg fordi jeg selv er langvarig singel voksen dame og har en del venninner i samme situasjon, og vi er alle litt sjokkerte over hvor elendige markedet er. Jeg skriver ikke dette for å være ufin, men det er min og mine venners ærlige erfaring og mening.  Du som har barn må være enda mer kresen enn oss ettersom dem nye mannen må passe sammen med de også, ikke bare deg. 

Anonymkode: e1d26...d3d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 18.1.2022 den 7.16):

Vi var i et dødt forhold med tre mindre barn. Vi prøvde familieterapeuter, jeg gikk på akkord med meg selv. Jeg gjorde det jeg kunne for å være entusiastisk. Han gadd ikke. Jeg flyttet med barna, har hatt det veldig fint siden. Ikke kaste bort dine beste år pga barn. Du må tenke på deg selv også. 

Anonymkode: b2916...5b6

Kan jeg spørre hvordan din eks ikke gadd? Bidro han ikke for å prøve å gjøre ting bedre? 

Anonymkode: e944b...434

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 18.1.2022 den 13.48):

Det er ødeleggende for barn å lære at det der er normalt, og at det er sånn er forhold skal være.

This. 

Hvis du ser på voldelige foreldre så er ofte deres fortid preget av at de selv ble utsatt for vold i hjemmet. På samme måte vil dine barn ta etter dere og oppføre seg som kalde surfiser når familielivet en dag står for dør. Nettopp fordi det var slik mamma og pappa gjorde det. 

Anonymkode: d654f...f01

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Kan jeg spørre hvordan din eks ikke gadd? Bidro han ikke for å prøve å gjøre ting bedre? 

Anonymkode: e944b...434

Nei han var ikke interessert i å løfte en finger for forholdet. Tilslutt orket jeg ikke mer, jeg var muttens alene å kjempe for familien. Helt bortkastet!

Anonymkode: b2916...5b6

[AnonymBruker]

On 1/17/2022 at 8:22 PM, AnonymBruker said:

Vi har vært sammen i langt over 20 år og har 3 skolebarn. For min del tok kjærligheten slutt for flere år siden, men jeg har valgt å bli i forholdet foreløpig fordi jeg har tenkt det er best for barna. 
 

Men jeg er i tvil. Det er ingen konflikter mellom meg og mannen og vi samarbeider greit om det praktiske. Men det er heller ingen glede, latter, eller felles følelser som knytter oss sammen som familie. Alt er «flatt» på en måte og det er lite familiefølelse. 
 

Jeg har ikke behov for å gå videre og finne meg noen ny mann, så jeg er bare ute etter å finne ut hva som er best for barna. 
 

Er det noen flere som er/har vært i samme situasjon? Hva har dere valgt og hvorfor?

Anonymkode: 0caa3...cb0

Du har ikke en kjæreste. Du bor sammen med en kompis som du har felles barn med. Tenk litt over det. 

 

20 år er forøvrig altfor lenge å være sammen med samme person. 

Anonymkode: cf02b...ae2

[AnonymBruker]

Vært sammen i 8 år. Sønn på 4. De to siste årene har det vært dødt. Ingen konflikt, bare helt flatt. Sexlivet er ikke eksisterende. Jeg har valgt å gå, ikke nødvendigvis fordi gresset er så mye grønnere på andre siden, men fordi vi fungerer bedre som venner. Følg hjertet ditt og vit at du fortjener å være lykkelig.

Anonymkode: 26ee1...8d6