å være i forhold skremmer meg og jeg har nettopp fått kjæreste

[AnonymBruker]

Har nettopp fått ny kjæreste etter 1,5 år som singel. Han forrige var mildt og kort sagt dritt. Han nye har alt jeg ser etter og mer. Verdens fineste fyr. 

Men, jeg merker at jeg ikke er vandt med å være i forhold. Det er så uvandt at det plutselig er noen som på en måte har «lov» til å si noe om hvordan jeg lever livet mitt. Det er også uvant å gi en person ekstra oppmerksomhet. Er ikke vandt med at noen vil snakke med meg så ofte. Ikke engang han forrige ville snakke med meg hver dag.

Føler på en måte det plutselig ble litt «mye». Men egentlig så er det jo standard når man er i forhold. Han krever ikke noe urimelig sånn sett. Selv om jeg elsker han masse så føles det som han elsker meg mer bare fordi jeg ikke klarer å gi så mye av meg selv.. Og at det blir urettferdig ovenfor han

Noen som har erfaring med dette? Gikk det over? 

Anonymkode: e3db2...021

[AnonymBruker]

Uvanlig

Anonymkode: f63e4...255

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Uvanlig

Anonymkode: f63e4...255

👆🏻👆🏻👆🏻👆🏻👆🏻👆🏻

Anonymkode: d44da...92c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Har nettopp fått ny kjæreste etter 1,5 år som singel. Han forrige var mildt og kort sagt dritt. Han nye har alt jeg ser etter og mer. Verdens fineste fyr. 

Men, jeg merker at jeg ikke er vandt med å være i forhold. Det er så uvandt at det plutselig er noen som på en måte har «lov» til å si noe om hvordan jeg lever livet mitt. Det er også uvant å gi en person ekstra oppmerksomhet. Er ikke vandt med at noen vil snakke med meg så ofte. Ikke engang han forrige ville snakke med meg hver dag.

Føler på en måte det plutselig ble litt «mye». Men egentlig så er det jo standard når man er i forhold. Han krever ikke noe urimelig sånn sett. Selv om jeg elsker han masse så føles det som han elsker meg mer bare fordi jeg ikke klarer å gi så mye av meg selv.. Og at det blir urettferdig ovenfor han

Noen som har erfaring med dette? Gikk det over? 

Anonymkode: e3db2...021

Jeg tror det er mange som føler det sånn, ts. Jeg er også redd for å være i et forhold, selv om jeg på den andre siden ønsker en kjæreste mer enn noe annet. Jeg har vært singel i noen år nå, og lengter virkelig etter en partner. Men samtidig er jeg så godt vant til singellivet nå, jeg har min døgnrytme og mine måte å gjøre ting på, og føler det er flere ting med meg som jeg har behov for som ikke er så lett å dele med en ny partner. Jeg er vel redd for å vise sårbare sider ved meg selv. Det er kanskje du også? Samtidig blir det en enorm kontrast når man plutselig er i et nytt forhold, når man lenge har vært vant til mye alenetid og til å tenke på seg selv. Skjønner godt du reagerer som du gjør. Men du venner deg til denne nye situasjonen etter hvert, litt etter litt, og i mellomtiden kan du jo bare snakke litt med han om dette? Si at du liker han veldig godt, men har av og til litt behov for egentid? Det er jeg sikker på han respekterer og forstår😊

Anonymkode: b1b25...c52

[AnonymBruker]

Det er faktisk farlig å leve!

Anonymkode: d75d6...26f

[AnonymBruker]

Hvis du føler han er bra for deg så må du bestemme deg og stå i det. Jeg bestemmer meg igjen og igjen. Jeg får panikk hver gang det blir diskusjoner men jeg vet at jeg har problemer med relasjoner så jeg henter frem avgjørelsen om at jeg blir. 

Anonymkode: 68d4c...b13

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Har nettopp fått ny kjæreste etter 1,5 år som singel. Han forrige var mildt og kort sagt dritt. Han nye har alt jeg ser etter og mer. Verdens fineste fyr. 

Men, jeg merker at jeg ikke er vandt med å være i forhold. Det er så uvandt at det plutselig er noen som på en måte har «lov» til å si noe om hvordan jeg lever livet mitt. Det er også uvant å gi en person ekstra oppmerksomhet. Er ikke vandt med at noen vil snakke med meg så ofte. Ikke engang han forrige ville snakke med meg hver dag.

Føler på en måte det plutselig ble litt «mye». Men egentlig så er det jo standard når man er i forhold. Han krever ikke noe urimelig sånn sett. Selv om jeg elsker han masse så føles det som han elsker meg mer bare fordi jeg ikke klarer å gi så mye av meg selv.. Og at det blir urettferdig ovenfor han

Noen som har erfaring med dette? Gikk det over? 

Anonymkode: e3db2...021

Jeg var helt lik deg og av samme grunn sørget jeg for å holde kjærestene mine på passe avstand. Flyttet ikke sammen med dem og var ikke med dem hver dag. Til og med dager uten sms til hverandre.

Ved å holde denne avstanden kom vi heller aldri 100% nære. Jeg følte det kanskje slik da, fordi vi delte så mye fortrolig og intimt. Men i ettertid innser jeg at vi kanskje bare var 70-80% nære. Og at de ikke var 100% riktige for meg. Jeg følte meg ikke 100% ‘hjemme’ sammen med dem. Forholdene tok slutt. Varte maks 1-2 år på det meste.

Så traff jeg den rette. Han lot meg holde passe avstand og var forsiktig med å trenge seg for mye på. Samtidig som han var passe pådrivende. På en veldig balansert måte. Han klarte å lirke seg til på en måte som funket perfekt og i dag 6msamboer år og 2 barn senere, så føles alt bare trygt og godt. Vi har både tid samme og alene tid nesten hver dag. Funnet en måte som funker for oss perfekt. 

Ts du må bare prøve deg frem. Du vil tidsnok finne ut om han er den rette og en du ‘føler deg hjemme med’. Har du fortsatt behov for mer avstand etter 1 år, er det kanskje noe ham som ikke passer for deg🌹

Anonymkode: 50e5f...18e