Gjest Gjest Skrevet 19. oktober 2005 #1 Skrevet 19. oktober 2005 Jeg må desverre inn i singellivet... 12 år siden sist Gruer meg skikkelig! Preget av den andre tråden her inne, som begynnte så fint, men som ikke ble så oppløftene: Er det noen som kan muntre meg opp litt?
Helene Skrevet 20. oktober 2005 #2 Skrevet 20. oktober 2005 Jeg bekymrer meg ikke over utroskap. Jeg slipper å krangle om hvem som skal gjøre husarbeidet. Jeg slipper å krangle om penger. Jeg slipper å krangle om barneoppdragelse. Jeg har all makt over fjernkontrollen(e). Ingen vet akkurat hvordan jeg ser ut om morgenen. Ingen vekker meg med snorking. Om jeg føler for å flørte med noen, bare gjør jeg det. Jeg kan skravle i telefonen i timevis om jeg vil. Jeg bestemmer selv når og hvordan jeg skal gjøre husarbeid. Så hvorfor i alle dager savner jeg sånn å ha en mann? :klø: ← Her er noen gode ideer. Vi er egentlig ganske snille skjønner du. skal du være
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå