Trøstespising, slanking og lavkarbo.. hvordan i alle dager skal dette gå..?

[AnonymBruker]

Hei! 

Jeg må høre med andre mennesker, for jeg er i villrede nå. Jeg har begynt på et livsstilsendringskurs og har gått ned noen kilo ved hjelp av pulver som de selger på kurset. Jeg går der mest for å få gode treningsvaner, er normalvektig, og veldig lettpåvirkelig dessverre. Derfor måltidserstatning..

nå sliter jeg litt, for vi skal begynne å spise helt normalt, bruke tallerkenmodell og så lavkarbo vi klarer. Uten å telle kalorier. 

Jeg klarer meg greit på pulver, da blir jeg ikke oppblåst i magen, men er sulten. Med én gang jeg tillater meg å spise normalt, så går det over stokk og stein! Jeg får skikkelig SULT eller craving, og spiser mengder med snop. Småbarnsfamilie med velfylt matbod så det mangler ikke på sunne alternativer eller småkjeks/sjokolade.. men det er jo sjokoladen jeg eter mengder av..! Hvordan KLARER mennesker å holde seg unna snop i ukedagene? Jeg trøstespiser så til de grader når jeg er lei meg og ingen styrketrening i verden har til dags dato fungert for meg.. noen andre tips? 

Jeg låser boden(jeg vet hvor nøkkelen er), og det er som regel bare ungenes snop der (men jeg spiser det og fyller på før helga), mannen liker mest salt snack men i nøden eter jeg jo det også.. herreguuuud jeg måtte klage litt nå. Så teit jeg føler meg.. 

Treneren orker jeg ikke snakke med, for hun synes det er helt ok å leve av måltidserstatning. Det synes ikke jeg eller familien min. Noen andre som kjenner seg igjen? 

Anonymkode: 39cef...5b1

[AnonymBruker]

Hvorfor er du så mye lei deg at det blir et problem at du trøstespiser?

Anonymkode: a159f...268

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hvorfor er du så mye lei deg at det blir et problem at du trøstespiser?

Anonymkode: a159f...268

Det hørtes unødvendig slemt ut, jeg tenker bare at det kan være noe annet du bør ta tak i om du er mye nedfor?

Anonymkode: a159f...268

[Unika]

Om jeg kjenner meg igjen ja, absolutt! Jeg er helt lik. Spiser alt jeg kommer over av snacks. Selv det jeg ikke egentlig liker. 

Det eneste som hjelper her er å ikke ha det i hus. 5-6 dager uten noe som helst sukker, så blir alt lettere og suget forsvinner faktisk. Suget er så sterkt, men du må stå idet, så blir det lettere. Det er ingenting som heter "litt sukker" for oss avhengige. 

[AnonymBruker]

Jeg slet mye med trøstespising. Dro til psykolog for å få hjelp med hvordan håndtere vonde følelser på en mer realistisk måte. Det hjalp litt men hadde dessverre trøstespist i mange år så det hadde også gått over til å bare bli en vane ved stress. Hadde alltid unnskyldninger for å feire osv, så det var ikke lengre bare for trøst for meg. 

Tror alltid det er greit å høre med legen. Det var slik jeg ble sendt videre til psykolog da med tanke på trøstespisingen at det lå et eller annet bak jeg ikke greide å håndtere alene uten mat. 

Men som sagt sluttet de tikke helt etter det så dro til legen igjen og tok opp det med sult og at jeg følte med sulten hele tiden og da ble det mye vanskeligere å ikke gi etter for de sterke cravingene for alt mulig snop og junk. 

Fikk en medisin som hjelpemiddel. Det er bare et hjelpemiddel og man må endre vaner mens man går på disse hvis ikke går det fort tilbake på dårlige vaner når du slutter. Disse medisinene hjalp ved å dempe sult og generelt også gi normal metthetsfølelse når man spiser for mye. Jeg hadde følt på den ubehagelige mettheten på lenge da kroppen hadde blitt så vandt til så mye mat. Var rett og slett godt å være kvalm igjen selv om det høres rart ut. 

Det hjalp meg også mye med cravings. Har begynt på trening, spiser på mindre fat og som deg driver jeg ikke telling fordi det fort kan føre te en sykelig fokus på kalorier. Ingen mat er farlig. Alt er lov i greie mengder og en dag med utskjeing i uka er helt innafor. Kroppen skal ikke sultes, det hjelper ikke. 

Det er mange som klarer å slutte med snop ved egen vilje men det høres ut som du kanskje et som meg og sliter såpass at det ikke vil hjelpe i lengden. Jeg har sluttet flere ganger alene men det har vart i maks noen uker før det har skjedd et eller annet som har trigget trøstespisinga igjen selv om jeg ikke har skjedd cravings for den tid. 

Jeg går ikke på kurs og syns ikke måltids erstatning virker veldig sunt i lengden men du må selvfølgelig gjøre det du føler hjelper deg. 

Anonymkode: 609eb...48f

[AnonymBruker]

Anonym over her igjen. 

Avhengighet er jo kroppen som tror at den trenger noe for å overleve, som gjør det veldig vanskelig å ikke gi etter for disse ekstreme cravingene.

Det er ikke alle som tror på mat avhengihet eller sukkeravhengihet men det er en greie som alt annen avhengihet. Det er ikke så lett som å slutte på dagen for de fleste som sliter med dette og har gjort det lenge. 

Man blir ofte også ikke tatt seriøst, men jeg syns personlig det sier allerede sitt mår kroppen skriker etter snop med engang det skjer noe negativt eller at man er stressa. Blir akkurat det samme som å ta seg en røyk bare at det er mer akseptert som en avhengihet og hakket værre for kroppen. 

Uansett er det lurt å få hjelp. Jeg får videre oppfølging av lege. Drar ca hver måned utifra hva jeg trenger. Samme med psykologen. Er ferdig der nå men jeg gikk oftere i starten enn slutten. En gradvis endring i oppfølging er lurt. 

Anonymkode: 609eb...48f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (38 minutter siden):

Det hørtes unødvendig slemt ut, jeg tenker bare at det kan være noe annet du bør ta tak i om du er mye nedfor?

Anonymkode: a159f...268

Ja, jeg går til psykolog utenom, men sliter med å bli tatt på alvor for dette, fordi jeg er normalvektig. Jeg trøstespiser ved stress også, og så spiser jeg, eller faster vil jeg si, med å bruke måltidserstatning i 4-5 dager etterpå. For å ikke legge på meg..

Anonymkode: 39cef...5b1

[AnonymBruker]

Unika skrev (40 minutter siden):

Om jeg kjenner meg igjen ja, absolutt! Jeg er helt lik. Spiser alt jeg kommer over av snacks. Selv det jeg ikke egentlig liker. 

Det eneste som hjelper her er å ikke ha det i hus. 5-6 dager uten noe som helst sukker, så blir alt lettere og suget forsvinner faktisk. Suget er så sterkt, men du må stå idet, så blir det lettere. Det er ingenting som heter "litt sukker" for oss avhengige. 

Ts her

Uff, ja dette er også meg.. jeg har vanskelig for å hive ALT ut av huset.. noen ganger lurer jeg på om det er hjernen som lurer meg til å ha et "sikkerhetsnett", for hva da hvis ingenting er i hus liksom? 

Men jo, det kan godt være at det er en løsning jeg må gi et ærlig forsøk! 

Anonymkode: 39cef...5b1

[Unika]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ts her

Uff, ja dette er også meg.. jeg har vanskelig for å hive ALT ut av huset.. noen ganger lurer jeg på om det er hjernen som lurer meg til å ha et "sikkerhetsnett", for hva da hvis ingenting er i hus liksom? 

Men jo, det kan godt være at det er en løsning jeg må gi et ærlig forsøk! 

Anonymkode: 39cef...5b1

Jeg klarer ikke kaste, så jeg spiser opp alt også starter jeg sukkerstopp etter det, hahaha! Så det spørs jo hvor mye du faktisk har i hus, om jeg kan anbefale det.. Men ja, kutt sukker, det er det eneste som faktisk funker. Når man har kuttet sukker følger gjerne andre bedre vaner med på kjøpet, f.eks. mindre porsjoner, mer grønt, litt trening etterhvert.

Men ikke gjør alt på en gang, det holder i massevis å kutte sukker i første omgang. Spis NOK til de måltidene du spiser, så ikke du blir fysen. Blomkål og brokkoli er eksempler på grønnsaker du kan spise masse av og som metter, og som nesten ikke har kalorier. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ja, jeg går til psykolog utenom, men sliter med å bli tatt på alvor for dette, fordi jeg er normalvektig. Jeg trøstespiser ved stress også, og så spiser jeg, eller faster vil jeg si, med å bruke måltidserstatning i 4-5 dager etterpå. For å ikke legge på meg..

Anonymkode: 39cef...5b1

Dette høres jo ut som en spiseforstyrrelse...kanskje diett ikke er noe for deg, gå heller til legen og be om henvisning til noen som kan ernæring. Måltidserstattere er så langt fra livstilsendring som man kan få det...

Anonymkode: b361f...33e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ja, jeg går til psykolog utenom, men sliter med å bli tatt på alvor for dette, fordi jeg er normalvektig. Jeg trøstespiser ved stress også, og så spiser jeg, eller faster vil jeg si, med å bruke måltidserstatning i 4-5 dager etterpå. For å ikke legge på meg..

Anonymkode: 39cef...5b1

Jeg tror du må tenke motsatt. Du overspiser (binger) FORDI du har brukt måltidserstatning i flere dager. Dette er vel oppskriften på å få overspisingslidelse. Du må spise næringsrik og NOK mat hver dag. Da reduseres også cravingen på sikt.

Anonymkode: c90d2...55e

[AnonymBruker]

Ts igjen

Jeg får tårer i øynene når jeg sitter her og leser svarene deres. Sippete, i know, men.. ja.. jeg har tenkt så mange ganger å stoppe med erstatterne, men det er så enkelt og da kan jeg gå bananas innimellom. Jeg innser jo at det ikke er gunstig, på noe vis. 

Takker så mye for forståelsen fra dere, det er godt å vite at det ikke bare er meg som sliter med dette. Men jeg skal ta ordentlig grep, for jeg kan ikke ha det sånn her. Kanskje jeg nevner det for psykologen enda en gang, sånn at det blir klart at jeg mener alvor. Jeg trives jo egentlig godt på lavkarbo, så jeg tenker å gi meg selv en skikkelig god start på å kutte sukker. Brød spiser jeg lite av uansett, så det går bra. 

Som ab..55e skriver, så føler jeg ikke det er nok mat nei. Du er nok inne på noe der, jeg må spise mye mer. 3dl drikke metter jo ingenting, selv om de påstår det er masse fiber i det. 

Anonymkode: 39cef...5b1

[AnonymBruker]

Jeg vil bare si at du ikke nødvendigvis har spiseforstyrrelse altså, for det er en ekstremt omfattende mental lidelse. Men du har definitivt spiseforstyrret atferd. Det du driver med er rett og slett starten på å få overspisingslidelse (binge eating disorder), som ironisk nok gjør at du legger på deg på sikt. Noen ytterst få får anoreksi eller bulimi, men de aller fleste som utvikler spiseforstyrrelse ender opp med det du gjør, nemlig å sulte seg en periode, for deretter å miste kontrollen og overspise. Så kommer skammen og stresset over alt du har spist, og en ny runde med restriktiv spising etterfulgt av ny overspisingsepisode osv osv. Prøv å hopp av karusellen mens du fortsatt kan. Kast alt av pulver, og meld deg for all del ut av dette «kurset». Du skal spise 3-4 måltider om dagen, og litt godteri på lørdager😊

Anonymkode: c90d2...55e

[AnonymBruker]

Neida, jeg tror ikke jeg har den lidelsen, men at det er noe fælt som holder på å skje med meg pga måten jeg tenker rundt mat på, det er jeg helt overbevist om. Og noen ganger hjelper det faktisk å få fremmede folks perspektiv på ting, for dere kjenner meg jo ikke. Jeg tør jo ikke fortelle mannen min hvor mye snop jeg EGENTLIG spiser, så det skjer i skjul. Men her kan jeg si det, haha.. 

Men ja, det er nok nå. Jeg kan ikke si opp treningsavtalen, trening er kjempeviktig for meg. Jeg går der 3 ggr i uka med veiledning, så om jeg dropper pulveret, får jeg uansett fortsette med aktiviteten. Den er min egentid, noe jeg kun gjør for å føle meg noenlunde ok. Ellers er jeg bare hjemme utenom jobb og kutter jeg trening blir jeg deppa i tillegg. Det vil jeg unngå 🙂

Anonymkode: 39cef...5b1

[AnonymBruker]

Det høres ikke ut som trening og kostholdsopplegg er det du trenger nå. Det du trenger er psykisk helsehjelp for å få bukt med ditt emosjonelle bånd til mat. Ingen diett vil hjelpe hvis du ikke tar tak i årsakene og vanene rundt trøstespising. 

Anonymkode: 421c1...6b4

[AnonymBruker]

Bare husk på hva som kommer først av høna og egget her som jeg sa. Du overspiser FORDI du har «underspist» en periode. IKKE motsatt. Du må slutte å «underspise» først. Det er der du må starte. 

Anonymkode: c90d2...55e