Føler meg sviktet av familien min, vil bryte all kontakt

[AnonymBruker]

Jeg føler at familien min sviktet meg når jeg trengte dem mest. Her snakker jeg om meg selv for nøyaktig 3 år tilbake. Mannen stakk av, det viste seg at han hadde både pengeproblemer og diverse annet. Vi hadde gjeld som jeg ikke visste om fordi mannen hadde misbrukt mine personlige opplysninger. Det var ett eneste stort rot alt sammen, når alle aktører hadde fått sitt, skilsmissen et faktum. Satt jeg igjen med ingenting. Det var såvidt leiligheten ikke ble tvangssolgt. Jeg greide å ta over lånet og beholde leilighete. Og akkurat da mistet jeg min trygge gode jobb i kommunen, det ble en omstillingsprosess. Vi var for mange og jeg måtte gå. 
 

Husker jeg satt og grein. Hadde ingenting, siste rest av sparepenger, buffer og bil hadde gått med til å berge leiligheten. Jeg hadde 3000kr på konto, og fikk beskjed om at jeg var arbeidsledig om 3 måneder. Husker jeg satt og gråt, hadde ingen. Jeg visste ikke hvordan jeg skulle greie å betale regninger og boliglån etter de tre månedene på jobb var over. Jeg ringte mine foreldre og søster i ren desperasjon. Spurte dem om hjelp, men fikk klar beskjed om at dette måtte jeg finne ut av selv. Etter at de skjønte hva jeg stod i,  tok de avstand. De svarte ikke på meldinger og jeg ble ikke invitert på felles sammenkomster som bursdager og familieselskaper. Må legge til at det ikke var noe uenigheter eller annet usagt mellom meg pg familien min. Det eneste som gjorde at de tok avstand var min dårlige økonomi og at livet mitt  tok en dårlig vending. 
 

Jeg tok meg sammen, søkte på alle stillinger jeg kunne komme over innen rekkevidde. Etter 2 måneder med desperat søking, og flere intervjuer fikk jeg endelig jobb. Samme type stilling som før, men i nabokommunen. Etter at jeg fikk jobben begynte jeg å spare alt jeg kunne, buffer måtte fylles opp. Jeg fikk oppleve på nært hold at livet kan ta en brå vending. Lang historie kort. Jeg kom meg på bena. Buffer og sparekonto ble fylt opp, jeg fikk kjøpt meg bil igjen. 
 

Nå er alt på stell igjen. Jeg er helt alene med barnet 100% det er slitsomt til tider, men ellers er alt vel. Jeg trives i min jobb og økonomien er god igjen. Tror mine foreldre har fått det med seg og nå ble jeg plutselig invitert til søndagsmiddag. Synes det er kjemperart når jeg ikke har blitt invitert hjem til dem på over 3 år. 
 

Jeg vil ikke ha noe med familien min å gjøre, etter at de har sviktet meg. Men hva føler dere? 

Anonymkode: 1a1aa...b0c

[AnonymBruker]

Hvis den eneste grunnen til at det ble avstand mellom deg og familien var at du havnet i en vanskelig økonomisk situasjon, så er familien din en ordentlig drittfamilie. Jeg hadde IKKE tilgitt dem dette. 
Kred til deg for å ha kommet deg på fote igjen! 

Anonymkode: 122ca...264

[AnonymBruker]

Jeg hadde reist dit , og krevd svar på hvorfor de har behandlet deg som de har gjort. Så dårlig gjort av de, og for en fantastisk jobb du har gjort! 👏

Anonymkode: 7b6bd...b61

[tangent]

Godt jobba at du stablet deg selv opp i fra en vanskelig situasjon! Du kan virkelig være stolt av deg selv. 

Jeg synes det ikke høres ut som et stort tap om du ikke har særlig kontakt med familien din. Venner kan noen ganger være en bedre familie enn faktisk familie. Gjør det du føler får deg til å leve et så godt som mulig liv. 

[AnonymBruker]

Denne var litt vanskelig å forstå, tok avstand fra deg for at du var i en vanskelig situasjon?

Anonymkode: b4b1e...27f

[Kvinne87Rogaland]

Så bra at du kom deg på beina igjen helt alene! Det står det respekt av 👏

Familien din sviktet deg når du trengte dem mest. Det må være vondt å oppleve. Jeg ville kanskje ikke kuttet dem helt ut, på grunn av barnet. Barnet trenger jo kontakt med besteforeldre og annen familie.

Jeg ville heller gått på den middagen og sagt rett ut hvor skuffet jeg var, og spurt hvorfor de ikke stilte opp.

Kanskje de har en grunn? Hvis ikke, kan du begrense kontakten helt. Ihvertfall ikke gi noe hjelp til de hvis de spør 😡

[Rucula]

Jeg hadde tatt en skikkelig prat med dem, stilt dem til veggs. Fått en forklring av dem før jeg vurderte å bryte alle bånd

[AnonymBruker]

I visse scenarier kan jeg forstå familie som ba deg finne løsninger selv, og det er om de ikke helt stolte på forklaringen din om eksmannens gjeld og at du var for naiv der.   De kan også ha gjort deg en tjeneste ved at du måtte jobbe mye hardere for å skaffe jobb selv, de var kanskje redd du ville bli helt tafatt om du fikk penger.   Forstår at det føltes hardt der og da. Nå er du ovenpå og du kan vise dem at du er en bedre person og at du for barnas skyld har kontakt med familie. 

Anonymkode: afff7...751

[AnonymBruker]

Det at de kuttet ALL kontakt fordi du opplevde samlivsbrudd og havnet i økonomisk uføre pga den situasjonen..Jeg er sjokkert! Personlig hadde jeg ikke villet ha dem i livet mitt igjen. 
 

Enten møter du opp å forteller NØYAKTIG hva du føler og er du ikke komfortabelt med det så sender du noe skriftlig. Eller at du IGNORERER denne invitasjonen, hører du ikke noe fra dem igjen, da vet du hvor nøyaktig hvor lite du betyr for dem. For om de virkelig vil ha DEG i sine liv og kanskje angrer, da gir de deg ikke opp etter kun en invitasjon.

Anonymkode: e55b6...4b4

[AnonymBruker]

Dette høres litt snålt ut, og jeg mistenker at vi kun får en side av saken her ?  

Sluttet familien til TS kanskje å invitere henne fordi de opplevde at presset for å gi henne penger ble for intenst? Og de hadde nok med å forsørge seg selv? 🤷‍♀️ Det må vel ligge mer bak enn at TS fikk dårlig råd, og familien derfor ikke gadd å ha kontakt med henne ?  

Anonymkode: 7b609...fad

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

I visse scenarier kan jeg forstå familie som ba deg finne løsninger selv, og det er om de ikke helt stolte på forklaringen din om eksmannens gjeld og at du var for naiv der.   De kan også ha gjort deg en tjeneste ved at du måtte jobbe mye hardere for å skaffe jobb selv, de var kanskje redd du ville bli helt tafatt om du fikk penger.   Forstår at det føltes hardt der og da. Nå er du ovenpå og du kan vise dem at du er en bedre person og at du for barnas skyld har kontakt med familie. 

Anonymkode: afff7...751

Så du mener at familie skal ta totalt avstand fordi en datter/sønn er uheldig å havner i uføre??? Her snakker vi om en familie som kutter ALL kontakt

Anonymkode: e55b6...4b4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Dette høres litt snålt ut, og jeg mistenker at vi kun får en side av saken her ?  

Sluttet familien til TS kanskje å invitere henne fordi de opplevde at presset for å gi henne penger ble for intenst? Og de hadde nok med å forsørge seg selv? 🤷‍♀️ Det må vel ligge mer bak enn at TS fikk dårlig råd, og familien derfor ikke gadd å ha kontakt med henne ?  

Anonymkode: 7b609...fad

Skulle bare visst hvordan enkelte mennesker er…

Anonymkode: e55b6...4b4

[lillevill]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Jeg føler at familien min sviktet meg når jeg trengte dem mest. Her snakker jeg om meg selv for nøyaktig 3 år tilbake. Mannen stakk av, det viste seg at han hadde både pengeproblemer og diverse annet. Vi hadde gjeld som jeg ikke visste om fordi mannen hadde misbrukt mine personlige opplysninger. Det var ett eneste stort rot alt sammen, når alle aktører hadde fått sitt, skilsmissen et faktum. Satt jeg igjen med ingenting. Det var såvidt leiligheten ikke ble tvangssolgt. Jeg greide å ta over lånet og beholde leilighete. Og akkurat da mistet jeg min trygge gode jobb i kommunen, det ble en omstillingsprosess. Vi var for mange og jeg måtte gå. 
 

Husker jeg satt og grein. Hadde ingenting, siste rest av sparepenger, buffer og bil hadde gått med til å berge leiligheten. Jeg hadde 3000kr på konto, og fikk beskjed om at jeg var arbeidsledig om 3 måneder. Husker jeg satt og gråt, hadde ingen. Jeg visste ikke hvordan jeg skulle greie å betale regninger og boliglån etter de tre månedene på jobb var over. Jeg ringte mine foreldre og søster i ren desperasjon. Spurte dem om hjelp, men fikk klar beskjed om at dette måtte jeg finne ut av selv. Etter at de skjønte hva jeg stod i,  tok de avstand. De svarte ikke på meldinger og jeg ble ikke invitert på felles sammenkomster som bursdager og familieselskaper. Må legge til at det ikke var noe uenigheter eller annet usagt mellom meg pg familien min. Det eneste som gjorde at de tok avstand var min dårlige økonomi og at livet mitt  tok en dårlig vending. 
 

Jeg tok meg sammen, søkte på alle stillinger jeg kunne komme over innen rekkevidde. Etter 2 måneder med desperat søking, og flere intervjuer fikk jeg endelig jobb. Samme type stilling som før, men i nabokommunen. Etter at jeg fikk jobben begynte jeg å spare alt jeg kunne, buffer måtte fylles opp. Jeg fikk oppleve på nært hold at livet kan ta en brå vending. Lang historie kort. Jeg kom meg på bena. Buffer og sparekonto ble fylt opp, jeg fikk kjøpt meg bil igjen. 
 

Nå er alt på stell igjen. Jeg er helt alene med barnet 100% det er slitsomt til tider, men ellers er alt vel. Jeg trives i min jobb og økonomien er god igjen. Tror mine foreldre har fått det med seg og nå ble jeg plutselig invitert til søndagsmiddag. Synes det er kjemperart når jeg ikke har blitt invitert hjem til dem på over 3 år. 
 

Jeg vil ikke ha noe med familien min å gjøre, etter at de har sviktet meg. Men hva føler dere? 

Anonymkode: 1a1aa...b0c

Fy søren TS. Du er en bauta og en fighter. Tenk det du har kjempet deg gjennom, og alt du har greid. Jeg er så importert av deg, og hadde vært grisestolt om du var min datter. Jeg kan ikke helt fatte hvorfor dine foreldre tok avstand. 

Jeg tror jeg hadde jobbet for å ha et ok forhold med dem, men holdt dem litt på avstand, ikke delt personlige ting. Men latt barnet få ha kontakt med sine besteforeldre. Synes ikke du skal ta dette utover barnet ditt. 

[lillevill]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Denne var litt vanskelig å forstå, tok avstand fra deg for at du var i en vanskelig situasjon?

Anonymkode: b4b1e...27f

Det er mange som opplever dette. Det gjorde jeg og. Samlivsbrudd, dødsfall jeg var ikke helt i følelsesmessig balanse. Mye trist og lei meg og mye stresset og under press. Da tok folk avstand fordi det var ubehagelig at jeg var så stresset og lei meg. Det har skjedd på arbeidsplasser, familie og venner. Folk liker deg når det går bra, men ikke når man er følelsemessig i ubalanse. Da er man ikke "hyggelig" å være med. 

[Ulrikke]

TS, du skal være enormt stolt av hva du har fått til! Fikk helt gåsehud av å lese!

Hvis familien tar avstand mens man har det vanskelig, og tar kontakt igjen når ting er på stell, så er de ingenting å samle på. Du kan ikke regne med dem når du trenger dem, og det er nok for meg.

Mine foreldre ville sluppet det de hadde i hendene om jeg trengte det, selv om jeg er voksen og mor selv. Det samme ville jeg gjort for dem. Det er det man gjør som familie!

Du klarer deg flott uten dem, sikkert bedre, til og med! Ville takket nei uten drama, men ville svart direkte uten anklage hvis de spør.

 

[Ulven]

13 minutter siden, Kvinne87Rogaland said:

 

Barnet trenger jo kontakt med besteforeldre og annen familie.

 

 

2 minutter siden, lillevill said:

 Men latt barnet få ha kontakt med sine besteforeldre. Synes ikke du skal ta dette utover barnet ditt. 

Må bare kommentere på dette. Barn trenger kontakt med andre voksne, men de trenger ikke kontakt med besteforeldre og familie som har oppført seg slik TS beskriver. Det blir en kontakt som veldig fort vil kunne bli negativ, og i verste fall vil barnet kunne oppleve det samme som moren hvis besteforeldrene ikke er fornøyd med barnets oppførsel/utvikling.

Biologiske bånd er ikke det viktigste for barn. Det viktigste er bånd som er trygge og stabile og som ikke brytes pga uenigheter. Barn vokser helt fint opp uten besteforeldre så lenge de har andre stabile voksenpersoner i livet sitt. 🙂 

[lillevill]

Ulven skrev (4 minutter siden):

 

Må bare kommentere på dette. Barn trenger kontakt med andre voksne, men de trenger ikke kontakt med besteforeldre og familie som har oppført seg slik TS beskriver. Det blir en kontakt som veldig fort vil kunne bli negativ, og i verste fall vil barnet kunne oppleve det samme som moren hvis besteforeldrene ikke er fornøyd med barnets oppførsel/utvikling.

Biologiske bånd er ikke det viktigste for barn. Det viktigste er bånd som er trygge og stabile og som ikke brytes pga uenigheter. Barn vokser helt fint opp uten besteforeldre så lenge de har andre stabile voksenpersoner i livet sitt. 🙂 

Det er ihvertfall noe TS kan vurdere. Det kan jo være de er gode besteforeldre tross alt.

[Ulven]

Just now, lillevill said:

Det er ihvertfall noe TS kan vurdere. Det kan jo være de er gode besteforeldre tross alt.

Når de tar fullstendig avstand fra mor og barn i tre år? 

[AprilLudgate]

Er du sprø? Ingenting å lure på. 

Kutt all kontakt 🤭 

Du kan ikke forvente at familie skal stille opp med penger - men det å støtte deg i situasjonen er jo et minimum. 

[AnonymBruker]

Du bør være så utrolig stolt over deg selv, TS! Wow!!!

Jeg har forståelse for at familien din ikke kunne forsørge deg og ta hele byrden din. Men å støtte deg og hjelpe deg som familie, det må en kunne forvente! De har behandlet deg som en fremmed! De kan ikke unnskylde dette med at de vil lære deg å klare deg selv om de prøver seg på det! Ser for meg at de vil ta æren for det du nå har klart, fordi de vendte deg ryggen! 🤬🤬🤬

Anonymkode: c0167...589