Angst. Student i praksis

[AnonymBruker]

Hei.

Jeg er en jente på 20 år som snart skal ut i praksis i helse- og omsorgssektoren. Har lite motivasjon og er veldig nervøs. Er inne i en vanskelig periode der jeg sliter meg angstsymptomer og depresjonssymptomer i tillegg til sorg. Har akkurat begynt å gå i samtale med kommunepsykolog i håp om å få hjelp. Har ikke vært i kontakt med skolen angående psyken min og tilrettelegging, er redd det er for sent for eventuell tilrettelegging da det er under 1 måned igjen til jeg starter i praksis. 
Har noen erfaringer med dette? Burde jeg være åpen med veileder og arbeidsplassen om mine vansker? Hvordan skal jeg kontakte skolen?

Er særlig redd for at jeg må kjøre bil i praksisen. Føler meg ikke trygg på ukjente veier og er ikke komfortabel å kjøre i en storby. For helt panikk av å tenke på dette. Og når det er så mye angst knyttet til det så kan jo det være farlig i trafikken, da følelser påvirker kjøreevne. Burde jeg snakke med min veileder om dette på forhånd? Eller har noen tips på hvordan takke dette? 
Er så redd at jeg nesten vil gi opp før praksisen begynner. 
Alle innspill vil være til hjelp :)

Anonymkode: 6706c...f44

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Hei.

Jeg er en jente på 20 år som snart skal ut i praksis i helse- og omsorgssektoren. Har lite motivasjon og er veldig nervøs. Er inne i en vanskelig periode der jeg sliter meg angstsymptomer og depresjonssymptomer i tillegg til sorg. Har akkurat begynt å gå i samtale med kommunepsykolog i håp om å få hjelp. Har ikke vært i kontakt med skolen angående psyken min og tilrettelegging, er redd det er for sent for eventuell tilrettelegging da det er under 1 måned igjen til jeg starter i praksis. 
Har noen erfaringer med dette? Burde jeg være åpen med veileder og arbeidsplassen om mine vansker? Hvordan skal jeg kontakte skolen?

Er særlig redd for at jeg må kjøre bil i praksisen. Føler meg ikke trygg på ukjente veier og er ikke komfortabel å kjøre i en storby. For helt panikk av å tenke på dette. Og når det er så mye angst knyttet til det så kan jo det være farlig i trafikken, da følelser påvirker kjøreevne. Burde jeg snakke med min veileder om dette på forhånd? Eller har noen tips på hvordan takke dette? 
Er så redd at jeg nesten vil gi opp før praksisen begynner. 
Alle innspill vil være til hjelp

Anonymkode: 6706c...f44

Ta en hvit løgn og si at du ikke har lappen, med mindre dette er et krav for studiet. 

Anonymkode: 8281c...7d5

[Michaelhe]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Hei.

Jeg er en jente på 20 år som snart skal ut i praksis i helse- og omsorgssektoren. Har lite motivasjon og er veldig nervøs. Er inne i en vanskelig periode der jeg sliter meg angstsymptomer og depresjonssymptomer i tillegg til sorg. Har akkurat begynt å gå i samtale med kommunepsykolog i håp om å få hjelp. Har ikke vært i kontakt med skolen angående psyken min og tilrettelegging, er redd det er for sent for eventuell tilrettelegging da det er under 1 måned igjen til jeg starter i praksis. 
Har noen erfaringer med dette? Burde jeg være åpen med veileder og arbeidsplassen om mine vansker? Hvordan skal jeg kontakte skolen?

Er særlig redd for at jeg må kjøre bil i praksisen. Føler meg ikke trygg på ukjente veier og er ikke komfortabel å kjøre i en storby. For helt panikk av å tenke på dette. Og når det er så mye angst knyttet til det så kan jo det være farlig i trafikken, da følelser påvirker kjøreevne. Burde jeg snakke med min veileder om dette på forhånd? Eller har noen tips på hvordan takke dette? 
Er så redd at jeg nesten vil gi opp før praksisen begynner. 
Alle innspill vil være til hjelp

Anonymkode: 6706c...f44

Angst er ganske irrasjonell. Jeg tror derfor ikke det hjelper å snakke  mye om det. Hva med medisiner, ikke ssri, nødvendigvis, men buspirone eller noe slikt? 

Endret 17. januar 2022 av Michaelhe

[AnonymBruker]

Å droppe praksis og jobb osv når man har angst... følger man et slikt mønster blir man vel uføre på sikt.. bedre å bare hoppe i det? Er jo ingen hensikt å utsette det. Angsten blir vel ikke bedre av å unngå ting?

Anonymkode: aaa8b...220

[AnonymBruker]

Du er i helse og omsorgssektoren, men er du i stand til å ta vare på de sykeste vi har når du har desse problemene? Hva med å ta en permisjon fra studiet, få hjelp og tilbake motivasjonen?

Anonymkode: 1b8bd...a84

[pia mater]

Jeg som veileder hadde satt pris på at studenten min hadde snakket med meg i starten. Kan da tilrettelegge med noe så enkelt som at vi kjører sammen dit vi skal, istedet for at du skal dra alene. Går fint an å øve på selvstendighet uten å kjøre bilen selv. 

Om andre veiledere tenker likedan vet jeg ikke. Men jeg hadde satt pris på å fått beskjed, istedet for å være usikker på om det er motivasjon eller lignende som er problemet/vanskelig. 

[AnonymBruker]

Jeg er praksisveileder i helse. Beklager å måtte si det, men du har ikke krav på tilrettelegging sånn sett. Da det går utover liv og helse kan ikke du unngå sånn og sånn. Enten klarer du det, eller ikke. Pasientsikkerheten skal alltid gå først. Det er ingen menneskerett å jobbe innen helse. Da må du finne en annen jobb du takler. Vet dette høres stygt ut, men det er sannheten.

Anonymkode: fc0a4...d08