Har så lyst på barn, men har ikke råd!

[AnonymBruker]

Jeg er 25 og har så utrolig lyst på barn. Tenker ikke på annet omtrent… har også en kjæreste som ønsker det samme. Problemet mitt er at jeg jobber i matbutikk med timelønn, og noen ganger er det bare 12 000 utbetalt i mnd. Jeg bor hjemme hos foreldrene mine og er så bekymret for livet videre. Synes det er risikabelt å leie når jeg har så dårlig lønn. Kommer til å ta mange år (ja et helt liv føles det som) å spare til leilighet. På grunn av dette har jeg begynt å forestille meg livet uten barn, men merker jeg blir så deprimert.

Har du noen forslag til meg?? Kanskje jeg bare er i en trangsynt boble..

Anonymkode: 8c38c...9f6

[AnonymBruker]

Begynn på en utdannelse som gir deg høyere lønn på sikt 🙂

Anonymkode: 67ab5...d92

[AnonymBruker]

Ta utdanning? Og hva med kjæresten? Jobber ikke han? 

Anonymkode: cb49c...ed1

[AnonymBruker]

25 år, bor hjemme og jobber deltid i en matbutikk? Du må bli voksen og selvstendig før du avler frem unger. Du klarer jo ikke å ta vare på deg selv engang. Hjelpes.

Anonymkode: 6533e...bb4

[AnonymBruker]

Ta utdanning.

Anonymkode: 3f0b5...969

[AnonymBruker]

Kan du ikke bare jobbe mer eller ta utdanning? Trenger ikke så mye penger første årene derecer jo to, kjøp brukt osv

Anonymkode: 6581d...683

[AnonymBruker]

Spør mamma og pappa om hjelp da vel

Anonymkode: 085c5...086

[AnonymBruker]

Du må jo gjøre noe med jobb/utdanning situasjonen først. Hvem tenker du skal betale for barnet? 

Du kan jo ikke bo hjemme resten av livet. Mye å ta tak i før du bør sette et barn til verden.

Anonymkode: 4627c...02f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg er 25 og har så utrolig lyst på barn. Tenker ikke på annet omtrent… har også en kjæreste som ønsker det samme. Problemet mitt er at jeg jobber i matbutikk med timelønn, og noen ganger er det bare 12 000 utbetalt i mnd. Jeg bor hjemme hos foreldrene mine og er så bekymret for livet videre. Synes det er risikabelt å leie når jeg har så dårlig lønn. Kommer til å ta mange år (ja et helt liv føles det som) å spare til leilighet. På grunn av dette har jeg begynt å forestille meg livet uten barn, men merker jeg blir så deprimert.

Har du noen forslag til meg?? Kanskje jeg bare er i en trangsynt boble..

Anonymkode: 8c38c...9f6

Du må jo få deg en heltidsjobb. Ta fagbrev innen butikk kanskje, eller noe innen økonomi/logistikk/markedsføring? 
Prioritering:

1) Begynn å jobbe mer (heltidsstilling, ekstravakter i andre butikker i kjeden e.l.)

2) Undersøk utdanningsmuligheter mens du jobber fullt. Sjekk ut muligheter innen hva du er interessert i, hva du kan komme inn på men aller viktigst: hva som bedrer dine muligheter til en jobb med normal lønn.

3) Søk utdanning fra høsten!! Fristen er vel nå i mars? (Sjekk dette!)

4) Jobb så mye du kan og spar opp penger.

5) Avklar bosituasjonen din. Skal du flytte sammen med kjæresten? Hvis ikke, har du mulighet til å bo hjemme mot symbolsk leie under utdanning, så du ikke får så stort studielån? Om du vil flytte, søk studentbolig. Dersom du velger å ikke studere, legg en plan for å finne bolig. Det går fint an å leie. Kollektiv kanskje?

6) Om du ikke skal studere, se på andre tiltak for å få en bedre/bedre betalt jobb. Er det kortere kurs eller sertifiseringer du kan ta? Jobbe deltid/frivillig for å opparbeide kompetanse og erfaring? 

7) Søk andre jobber! Søk og søk og søk, kan ta 200 søknader før du blir kalt inn til intervju, men ikke gi deg.

8 Når du har kommet deg inn i studieløp eller ny jobb, har skaffet eget sted og bo, og har en forutsigbar økonomi, kan du se på om du har råd og kapasitet til barn.

Lykke til!

Anonymkode: 89449...31f

[AnonymBruker]

Mannen min jobber fulltid, med helt gjennomsnittlig lønn, men jeg har kun deltidsjobb med ca samme lønn som deg. Vi har to barn, og klarer oss helt fint. At alle må ha fulltidsjobb for å få barn er kun en myte, og for mange oppskriften på en stresset tilværelse med utallige barnehagetimer for alt for små barn. Men jeg har en sikker utdannelse, da. Så om mannen skulle gå fra meg, vet jeg at jeg hadde fått høyere stilling enkelt. 

Psssst, det går også helt fint å leie med barn. Ikke optimalt i Norge, pga litt cowboy-tilstander i leiesektoren, men det fungerer det og. I mange land i Europa er det vanligst å leie, og folk leier hele livet. Vi kjøpte ikke før ungene var 7 og 5. Var litt stress, men gikk også helt greit. Var virkelig verdt å få barna tidligere mens vi var friske og unge, selv om vi måtte leie litt. Jeg var 25 og under utdanning da første ungen kom. Det er fordeler og ulemper. Jeg kan forstå at folk veter, men om man er litt fleksibel, og ikke har høyt forbruk vil jeg si at det er mulig å starte tidligere for mange.

Anonymkode: 96fe4...2e7

[AnonymBruker]

Ikke gjør livet vannskeligere enn det trenger å være. Å leve med så dårlig økonomi når man har barn vil bli en påkjenning.

Ta en utdannelse, jobb et år (sånn at du har rett på permisjon med lønn) og så starter dere plan baby. 

 

Anonymkode: 8643f...899