Samsove med 2-åring

[AnonymBruker]

Jeg og mannen min samsover med gutten vår på 2 år, og trives veldig godt med det. Men hver gang det blir et tema blant folk vi snakker med så reagerer de så voldsomt, og anbefaler oss å slutte med det så fort som mulig… Virker heller ikke som at noen andre vi kjenner med barn på 2 år deler seng med dem.

Jeg skjønner jo at gutten må sove i sin egen seng på et punkt, men er det virkelig så ille at vi fremdeles sover sammen? Jeg synes det er så koselig, og i tillegg ammer jeg så vi sover mye bedre da han bare kan rulle over når han ønsker..

Dere som samsover/har samsovet, hvor lenge holdt dere på og hvordan ble overgangen til egen seng?

Anonymkode: 75d2d...1e5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg og mannen min samsover med gutten vår på 2 år, og trives veldig godt med det. Men hver gang det blir et tema blant folk vi snakker med så reagerer de så voldsomt, og anbefaler oss å slutte med det så fort som mulig… Virker heller ikke som at noen andre vi kjenner med barn på 2 år deler seng med dem.

Jeg skjønner jo at gutten må sove i sin egen seng på et punkt, men er det virkelig så ille at vi fremdeles sover sammen? Jeg synes det er så koselig, og i tillegg ammer jeg så vi sover mye bedre da han bare kan rulle over når han ønsker..

Dere som samsover/har samsovet, hvor lenge holdt dere på og hvordan ble overgangen til egen seng?

Anonymkode: 75d2d...1e5

Er du sikker på at det ikke er ammingen av 2 åringen som folk reagerer på og ikke samsovingen i seg selv?

Anonymkode: a7a41...009

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Er du sikker på at det ikke er ammingen av 2 åringen som folk reagerer på og ikke samsovingen i seg selv?

Anonymkode: a7a41...009

Ja, det er jeg sikker på, da dette er venner som også ammer ungene sine på samme alder.

 

ts

Anonymkode: 75d2d...1e5

[boblevann]

Ikke bry deg. Jeg samsover med min 2-åring også (dvs han godtok nå helt nylig å ligge på madrass på mitt rom). Noen unger sover dårlig om natta, inkl min. Jeg har virkelig, virkelig prøvd å få min til og ligge på eget rom - men alternativene er samsoving (sover da 19-23 i egen seng og 23-07 i min seng/madrassa) eller at jeg må opp hver time-halvannen for å følge han inn igjen. I en hektisk hverdag blir valget lett. Stå for dine valg, det er INGENTING galt med samsoving (eller amming) så lenge alle parter trives med det. 

[AnonymBruker]

Jeg lar min unge komme inn til meg om hen vil det. Hvorfor ikke? Vi er forskjellig, barn som voksen. Noen har behov for det, andre ikke. Både jeg og barnet mitt sover godt når vi sover sammen og sover dårlig når vi er på hvert vårt rom. Jeg har ingen samboer heller. Ingen tar skade av å sove i samme seng med trygghetspersonen sin. Plutselig er denne fasen over og. 

Anonymkode: 053e4...1b6

[AnonymBruker]

Jeg sover også med datteren vår mens gubben sover på et annet soverom. Han jobber skift, så det er ganske praktisk for oss. Dette er barn nr 3, vi skal ikke ha fler og jeg synes det bare er kos! ❤️ Ammer ikke lengre. Hun sover tungt og godt og er en syvsover av dimensjoner.

Alle mine barn har ikke villet sove alene før de var ca 4. Vi har hatt de i egne senger etterhvert, men på soverommet vårt frem til de selv hadde lyst å sove på rommet sitt. Virker som de trenger tryggheten og nærheten det gir å være nær mamma eller pappa etter en lang dag i bhg. Skjønner ikke dette jaget med å tvinge selv babyer inn på eget rom jeg, om det ikke er slik at barnet synes det er greit.

Ville jo egentlig trodd at de som ammer to-åringer også samsov eller iaf hadde et litt mer avslappet syn på sånt - så synes det er sært at vennene dine (som sikkert selv er hakkekyllinger og ammingen) skal hakke på deg for dette! Det er helt normalt, og det er en grunn til at barn kommer inn til foreldrene på natta. Biologisk søker de nærhet og trygghet, og hva er vel bedre enn mamma da ❤️

Anonymkode: 55fc3...8b4

[AnonymBruker]

Vår toåring starter natten alene, men enten kommer han inn til oss i løpet av natten, eller så gråter han i søvne så en av oss må sove hos ham.

Vi vil egentlig at han skal sove alene, men akkurat nå har han behov for den ekstra tryggheten. Han er i en periode med mye utvikling, noe som kan gi uro om natten. Det virker som om han drømmer mer.

Han er også blitt skeptisk til mørket og til nye ting, folk og situasjoner, og vi regner med at dette henger sammen med behovet for nærhet om natten.

 

Vi kjenner godt til argumentene om at barn kan bli bortskjemte av å få viljen sin til å sove med mamma og pappa, osv. Dette stemmer likevel ikke med vår erfaring. Vi har hele veien gitt gutten vår den tryggheten han viser at han behøver, og har hele tiden hatt en veldig trygg og selvsikker gutt. Han kjenner sine egne grenser, men liker å tøye dem akkurat passe. Ja, han har en utrygg periode nå, men da oppsøker han trygghet og roer seg med en gang. Ellers er han sitt vanlige, trygge selv.

Anonymkode: 87364...a12