Hvordan forlate ektefelle etter 25 år

[AnonymBruker]

Jeg vurderer sterkt å gå fra mannen min. Har tenkt på dette i mange år, men det er de siste to årene jeg har tenkt helt seriøst på det. Vi har voksne barn som har flyttet ut, og som vil forstå hvorfor jeg går, selv om de vil synes det er trist. De vil synes synd på faren, og det vil jeg også. Han vil ikke at vi skal skilles, og det gjør det svært vanskelig å gå. 
 

Det er ingen fysisk kontakt mellom oss, og vi har ikke hatt sex på ca 6-7 år. Vi prater veldig lite sammen og spiser ingen måltider sammen, bortsett fra fredag og lørdag. Jeg synes han sier mye dumt og er litt uopplyst. Han kommer lett i konflikt med andre og ser ikke sin egen rolle i konfliktene. 
 

Jeg forstår ikke hvorfor han ikke vil skilles når vi har det sånn som vi har det. Han sier han er fornøyd og trives sammen med meg. Jeg tror det handler om økonomi og trygghet. Han står utenfor arbeidslivet og har dårlig økonomi. Jeg har god jobb og tjener bra. 
 

Ingen av oss har råd til å beholde huset vi bor i, så det må selges. Hvordan har dere andre som har gått fra partner gjort dette? Vi kan ikke bo sammen frem til huset er solgt, det vet jeg blir helt umulig. Det kan ko ta tid før huset blir solgt og det blir jeg som må ut. 
 

Jeg vil gjerne ha innspill hvordan dere andre har gjort dette praktisk og økonomisk. På forhånd tusen takk! 

Anonymkode: 888c4...761

[Krakatoa]

Hvis du mener det, bør du gjøre alvor av det.

Skilsmisse kommer sjelden uten såre følelser, men du må først og fremst ta hensyn til deg selv. Når det gjelder hvordan du bør gå frem, tror jeg ikke det finnes noen definitivt fasit. Men du må prate med ham og i den praten bør det komme klart frem hva intensjonen din er - temaet bør gjerne løftes flere ganger. Hvordan det skal gå med ham etter en separasjon og skilsmisse, bør ikke være ditt fokus. Ditt ansvar er for deg selv og din egen lykke. Han kommer til å klare seg, og med mindre han er arbeidsufør så kan det fort være at en skilsmisse er akkurat det dyttet han trenger for å komme seg i jobb. Folk vil ofte ikke gjøre endringer i livene sine før de får kniven på strupen, eller andre gjør endringene for dem (med eller uten deres innspill, tillatelse eller påvirkning). 

Du beskriver et dødt ekteskap. Nå har du danset lenge nok med liket, det er på tide å få det gravlagt.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (57 minutter siden):

Vi prater veldig lite sammen og spiser ingen måltider sammen, bortsett fra fredag og lørdag.

Hva er årsaken til dette? Er dette noe du er interessert i å endre? Er han interessert i å endre på noe av dette?

 

Du skriver at barna deres vil forstå hvorfor du evt. går fra mannen din. Har ekteskapet vært dårlig i alle år? Har du også tidligere i ekteskapet vurdert å gå? 

Anonymkode: d7bef...966

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (50 minutter siden):

Hva er årsaken til dette? Er dette noe du er interessert i å endre? Er han interessert i å endre på noe av dette?

 

Du skriver at barna deres vil forstå hvorfor du evt. går fra mannen din. Har ekteskapet vært dårlig i alle år? Har du også tidligere i ekteskapet vurdert å gå? 

Anonymkode: d7bef...966

Jeg er ikke så interessert i å endre så mye, fordi jeg føler det er over, det er dødt og ferdig. Jeg har vurdert å gå mange ganger, også tidligere, men har ikke ønsket å utsette barna for det. 
 

Barna vil forstå fordi de ser at faren er spesiell. Jeg har tidligere fått spørsmål fra barna om hvordan jeg orker. Det handler ikke om at han er slem, men heller kverulerende og spesiell. Kommer lett i konflikt med andre. Det er grunnen til at han nå er utenfor arbeidslivet. 
 

Ifht måltider så har har nylig spist frokost når jeg kommer hjem fra jobb. 😳 Han legger seg sent og står opp sent. Jeg jobber mye + videreutdanning. Han driver med sine hobbyer. Han omgås også veldig få mennesker og trives best med det. Jeg har ofte vært flau over han i sosiale settinger, og vil helst gjøre ting uten han. 
 

Men jeg skulle gjerne fått noen innspill på hvordan andre har løst brudd, praktisk. Flyttet dere til foreldre eller venner i påventede av at hus ble solgt? 

Anonymkode: 888c4...761

[AnonymBruker]

Jeg hadde oppsparte penger og kjøpte med en gang. Banken godtok det, ut i fra situasjonen. 

Så ble hus solgt, og det meste av lån var betalt ned. Slapp å begynne med mye gjeld i godt voksen alder. Det samme gjaldt eks. Han leide en kort periode før han kjøpte. Et ryddig brudd og vi omgåes fint når det er familiere sammenkomster. 

Han var i utgangspunktet ikke enig i skilsmissen, tror han syntes det var behagelig å ha noen.  Uansett nå går det veldig fint med oss begge. 

Anonymkode: d361b...6d7

[AnonymBruker]

Da var dere heldige økonomisk. Jeg kan ikke kjøpe før huset er solgt, så må nok bo hos venner eller foreldre i en periode. Det blir ser jeg for meg blir vanskelig, og enda en grunn til å bare fortsette som før. Jeg blir også irritert på meg selv for at jeg ikke tar tak, men det føles så utrolig vanskelig 😥

Anonymkode: 888c4...761

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Jeg er ikke så interessert i å endre så mye, fordi jeg føler det er over, det er dødt og ferdig. Jeg har vurdert å gå mange ganger, også tidligere, men har ikke ønsket å utsette barna for det. 
 

Barna vil forstå fordi de ser at faren er spesiell. Jeg har tidligere fått spørsmål fra barna om hvordan jeg orker. Det handler ikke om at han er slem, men heller kverulerende og spesiell. Kommer lett i konflikt med andre. Det er grunnen til at han nå er utenfor arbeidslivet. 
 

Ifht måltider så har har nylig spist frokost når jeg kommer hjem fra jobb. 😳 Han legger seg sent og står opp sent. Jeg jobber mye + videreutdanning. Han driver med sine hobbyer. Han omgås også veldig få mennesker og trives best med det. Jeg har ofte vært flau over han i sosiale settinger, og vil helst gjøre ting uten han. 
 

Men jeg skulle gjerne fått noen innspill på hvordan andre har løst brudd, praktisk. Flyttet dere til foreldre eller venner i påventede av at hus ble solgt? 

Anonymkode: 888c4...761

Skjønner. Beklager om du synes spørsmålene ble for invaderende, jeg ville bare få tak i om skilsmisse er et innfall eller noe du virkelig tenker å gjennomføre. Det høres jo ikke ut som at dere er på samme sted i livet, og heller ikke har noe særlig felles utover at dere deler bolig. Det høres heller ikke ut som dette er en situasjon der dere vil kunne finne tilbake til hverandre når livssituasjonene deres endres (f.eks. når du blir pensjonist). Slik jeg forstår deg er dette noe du har tenkt nøye gjennom og du har egentlig bestemt deg, men er engstelig for å iverksette fordi du er redd for din manns psykiske helse (?). Har han en psykolog, en fastlege han kjenner godt eller en annen støttespiller som du kan gi en liten heads up slik at vedkommende tar ekstra godt vare på mannen din når du ber om skilsmisse? 

 

Når det gjelder det økonomiske. Har du råd til å leie bolig mens dere venter på at huset selges, eller er du avhengig av å bo hos noen du kjenner? Dersom sistnevnte er tilfelle anbefaler jeg at du ikke bor hos felles barn eller felles venner, men heller bor hos din familie eller dine venner. 

Anonymkode: d7bef...966

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Skjønner. Beklager om du synes spørsmålene ble for invaderende, jeg ville bare få tak i om skilsmisse er et innfall eller noe du virkelig tenker å gjennomføre. Det høres jo ikke ut som at dere er på samme sted i livet, og heller ikke har noe særlig felles utover at dere deler bolig. Det høres heller ikke ut som dette er en situasjon der dere vil kunne finne tilbake til hverandre når livssituasjonene deres endres (f.eks. når du blir pensjonist). Slik jeg forstår deg er dette noe du har tenkt nøye gjennom og du har egentlig bestemt deg, men er engstelig for å iverksette fordi du er redd for din manns psykiske helse (?). Har han en psykolog, en fastlege han kjenner godt eller en annen støttespiller som du kan gi en liten heads up slik at vedkommende tar ekstra godt vare på mannen din når du ber om skilsmisse? 

 

Når det gjelder det økonomiske. Har du råd til å leie bolig mens dere venter på at huset selges, eller er du avhengig av å bo hos noen du kjenner? Dersom sistnevnte er tilfelle anbefaler jeg at du ikke bor hos felles barn eller felles venner, men heller bor hos din familie eller dine venner. 

Anonymkode: d7bef...966

Neida, spørsmålene dine er ikke invaderende. Han følges opp både av fastlege og psykolog, så det kan nok være lurt om de involveres. 
 

Jeg tror at jeg kommer til å synes så synd på han at jeg ikke klarer å gjennomføre det. Det er sånn at det hadde vært en lettelse om han hadde funnet en annen. 
 

Jeg må betale på lånet på huset + leie på leilighet om jeg velger den varianten. Vi kan jo be om å bare betale renter i tiden frem til salg. Det ville jo lettet litt. 

Anonymkode: 888c4...761

[Hmmmmmm]

Jeg har gått eller går igjennom det samme selv. Fått avdragsfrihet i 6 mnd. Må selge felles bolig til våren, men må pusse opp det som mangler først. Vi har begge fått mellomfinansiering, så vi har begge kjøpt oss boliger for oss selv. Han har nettopp flyttet, jeg må vente i to mnd før jeg kan flytte:( 

Jeg har ikke god økonomi, men jeg fikk mellomfinansiering. Hadde jeg vært deg, så hadde jeg sendt lånesøknad i mange banker. Du kan bli overrasket slik som jeg ble:) 

 

[Juniper]

Har han økonomi til å betale på huset om du flytter ut? Har han bo-evner til å holde det fint før salg? Han vil jo trolig ikke selge… Jeg tror mannen må ut, for du må trolig fortsette å stå for de faste utgiftene på huset.

Anbefaler deg å stå i stormen og ikke flytte ut selv om det blir ille. Du må ha kontroll på huset i forkant av salg!

Hva med å kontakte megler? Ofte har de lister over folk som er på leting etter hus og kan si noe om hvor lang tid det trolig tar. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Jeg vurderer sterkt å gå fra mannen min. Har tenkt på dette i mange år, men det er de siste to årene jeg har tenkt helt seriøst på det. Vi har voksne barn som har flyttet ut, og som vil forstå hvorfor jeg går, selv om de vil synes det er trist. De vil synes synd på faren, og det vil jeg også. Han vil ikke at vi skal skilles, og det gjør det svært vanskelig å gå. 
 

Det er ingen fysisk kontakt mellom oss, og vi har ikke hatt sex på ca 6-7 år. Vi prater veldig lite sammen og spiser ingen måltider sammen, bortsett fra fredag og lørdag. Jeg synes han sier mye dumt og er litt uopplyst. Han kommer lett i konflikt med andre og ser ikke sin egen rolle i konfliktene. 
 

Jeg forstår ikke hvorfor han ikke vil skilles når vi har det sånn som vi har det. Han sier han er fornøyd og trives sammen med meg. Jeg tror det handler om økonomi og trygghet. Han står utenfor arbeidslivet og har dårlig økonomi. Jeg har god jobb og tjener bra. 
 

Ingen av oss har råd til å beholde huset vi bor i, så det må selges. Hvordan har dere andre som har gått fra partner gjort dette? Vi kan ikke bo sammen frem til huset er solgt, det vet jeg blir helt umulig. Det kan ko ta tid før huset blir solgt og det blir jeg som må ut. 
 

Jeg vil gjerne ha innspill hvordan dere andre har gjort dette praktisk og økonomisk. På forhånd tusen takk! 

Anonymkode: 888c4...761

Det du her beskrives minner veldig mye om Xen til min kona. Hun og gikk flere år å vurderte, har voksene barn, han ufør, men jobbet litt.

De hadde ikke noe liv sammen, 0 sex, hun var husmor, klokka, vasket og han bare gikk der. Han å  var veldig usosial. Til slutt så orket hun ikke mere, ordnet seg hus og flyttet. Hun har ikke angret en dag.

Barna går det veldig bra med. Xen til kona  måtte begynne å stelle huset selv, det blir det så som så med. Han ble litt sjalu når hun ble sammen med meg. Han klarer ikke å finne noen ny, han har knapt vert utenfor huset de siste 10 årene. Og ingen dame vil gå inn  i ett forhold å være husmor.

Kona sier dette skylle jeg gjort for mange år siden ..... 😊😊

Hun har blitt et nytt menneske sier hennes venner😊😊😉. Og når det gjelder sex så har hun prøvd ut sine drømmer og fantasier😉😉

Anonymkode: 916ee...918

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Jeg synes han sier mye dumt og er litt uopplyst. Han kommer lett i konflikt med andre og ser ikke sin egen rolle i konfliktene. 

Bare av nysgjerrighet, dette er vel ikke noe han plutselig har begynt med etter 25 år? Hvorfor falt du for han i første omgang?

Det er jo ingen tvil om at forholdet deres er dødt, og at du tenker riktig her, men er nysgjerrig på hva som gjorde at du en gang i tiden ble i lag med han?

Anonymkode: 2690c...944

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Bare av nysgjerrighet, dette er vel ikke noe han plutselig har begynt med etter 25 år? Hvorfor falt du for han i første omgang?

Det er jo ingen tvil om at forholdet deres er dødt, og at du tenker riktig her, men er nysgjerrig på hva som gjorde at du en gang i tiden ble i lag med han?

Anonymkode: 2690c...944

Jeg opplevde han ikke sånn for 25 år siden, og jeg var på et helt annet sted i livet den gangen.
Det som gjør det vanskelig er at han har mange gode sider også. Det er jo derfor jeg har blitt. Han er veldig snill og kan bes om alt. Han har blant annet kjørt og hentet unger i alle år, til alle døgnets tider. Han gjør alt jeg ber om, men jeg må be han om det. Han er en mann av få ord, og det har bare blitt færre ord med årene for å si det sånn. 
 

Han fikk seg en psykisk knekk for et par år siden, og etter det har alt blitt verre. Men jeg har tenkt på brudd lenge før det, men tenkte at det ville knuse barna. 

Anonymkode: 888c4...761

[AnonymBruker]

Juniper skrev (2 timer siden):

Har han økonomi til å betale på huset om du flytter ut? Har han bo-evner til å holde det fint før salg? Han vil jo trolig ikke selge… Jeg tror mannen må ut, for du må trolig fortsette å stå for de faste utgiftene på huset.

Anbefaler deg å stå i stormen og ikke flytte ut selv om det blir ille. Du må ha kontroll på huset i forkant av salg!

Hva med å kontakte megler? Ofte har de lister over folk som er på leting etter hus og kan si noe om hvor lang tid det trolig tar. 

 Nei, han kan ikke betale for huset alene. Jeg tror aldri han ville latt det forfalle selv om det skal selges. Jeg kommer aldri til å få han til å flytte ut. Det må bli meg. 

Anonymkode: 888c4...761

[Gjest Dustete]

4 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg opplevde han ikke sånn for 25 år siden, og jeg var på et helt annet sted i livet den gangen.
Det som gjør det vanskelig er at han har mange gode sider også. Det er jo derfor jeg har blitt. Han er veldig snill og kan bes om alt. Han har blant annet kjørt og hentet unger i alle år, til alle døgnets tider. Han gjør alt jeg ber om, men jeg må be han om det. Han er en mann av få ord, og det har bare blitt færre ord med årene for å si det sånn. 
 

Han fikk seg en psykisk knekk for et par år siden, og etter det har alt blitt verre. Men jeg har tenkt på brudd lenge før det, men tenkte at det ville knuse barna. 

Anonymkode: 888c4...761

Nå vet du at barna støtter deg i dette og nå må du la det forvokste barnet klare seg selv. Pass på hus og salg så alt blir rettferdig å ikke herr psykisk knekk sutrer til seg alt.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Jeg opplevde han ikke sånn for 25 år siden, og jeg var på et helt annet sted i livet den gangen.
Det som gjør det vanskelig er at han har mange gode sider også. Det er jo derfor jeg har blitt. Han er veldig snill og kan bes om alt. Han har blant annet kjørt og hentet unger i alle år, til alle døgnets tider. Han gjør alt jeg ber om, men jeg må be han om det. Han er en mann av få ord, og det har bare blitt færre ord med årene for å si det sånn. 
 

Han fikk seg en psykisk knekk for et par år siden, og etter det har alt blitt verre. Men jeg har tenkt på brudd lenge før det, men tenkte at det ville knuse barna. 

Anonymkode: 888c4...761

OK, tenkte at dette burde du sett for lenge siden, men skjønner at han har andre sider, også gode sider!

Anonymkode: 2690c...944

[AnonymBruker]

Ja, det har han. Mange gode sider. Det er mer det at det er over. Fra min side. 

Anonymkode: 888c4...761

[Million]

Start med å lese litt rundt på nettsiden Skilsmisse.net. Der finner du også skjemaer å printe ut, for både separasjon og skilsmisse. Mulig (hvis jeg husker rett) at disse nå er blitt sånn at man kan søke på nett, og slipper papirskjemaene. Sjekk det ut på nettsiden. (jeg ble skilt i 2016, fem og et halvt år siden, og da måtte man sende inn papirutgavene og fikk svar på papir)

Lykke til! Min skilsmisse var lykkelig for meg og jeg har aldri angret. Var sammen med eksen i 18 år.

[AnonymBruker]

Hvor gamle er dere? 

Har han annen familie som kan støtte han ved et brudd? 

Anonymkode: 2f8b2...ba1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hvor gamle er dere? 

Har han annen familie som kan støtte han ved et brudd? 

Anonymkode: 2f8b2...ba1

Vi er 50+ Han har familie, men ikke et spesielt nært forhold til dem. De hadde uansett vært der for han ved et brudd. Men om han hadde ønsket å ha dem der er en annen sak.. 

Anonymkode: 888c4...761