Endelig gravid, og kjenner på tvil og panikk plutselig

[AnonymBruker]

Har lenge ønsket og prøvd å bli gravid, og denne syklusen lyktes det endelig etter ca. halvt års prøving.

Men, overraskende nok kjenner jeg på intens tvil og panikk. Jeg har i denne prøvetiden blitt kjempelei meg hver gang mensen kom, grått, og vært redd for at kanskje jeg aldri skulle bli gravid.

Har allerede to barn, så er ikke ukjent med hva jeg går til. Likevel, kjenner på masse tvil og redsel, panikk, tenker på små ting som at jeg ikke kan dra på butikken og handle uten å ta med babyen f.eks., at jeg må være borte fra jobb og at "alle" vil se at jeg er gravid og tenke at jeg er for gammel til det kanskje, uansvarlig? Selv om de ikke vet at barnet er ønsket.

Og så det med barnefar, han ønsker ikke flere barn, men har på en måte gitt etter siden jeg har ønsket det så sterkt. Og at jeg nå kjenner på tvil, føles helt absurd.

Er det flere som har kjent på sånne følelser? Da jeg testet positivt, ble jeg kjempeglad, og så dagen etter kjente jeg på tvil. Hva om kjæresten går fra meg, siden han jo egentlig ikke vil ha flere barn? Hva om jeg blir alene med barnet, og de to jeg har fra før? Hvordan blir livet mitt da?

Men jeg elsker barnefar, vi har et fantastisk forhold, likevel, leser om par hvor det å få barn kan rive istykker et forhold -selv forhold hvor begge vil like sterkt ha et barn.

Aner ikke hva jeg skal tenke og gjøre akkurat nå.

Anonymkode: aa3e8...f63

[AnonymBruker]

Jeg har kjent på panikk hver gang jeg har hatt positiv test. Fått beskjed om at det er veldig normalt.

Anonymkode: b0e85...a49

[AnonymBruker]

Jeg fikk helt klump i magen når jeg fikk positiv test. Selvtilliten var på bunn og jeg var bare lei meg. Dessverre mista jeg tidlig, jeg ble heit knust og gråt mye! Nå prøver vi igjen å jeg er tilbake til å tenke på positiv test med glede og spenning som jeg gjorde i høst! Rart det der.. men vil tro det er normalt 

Anonymkode: 22f80...d92

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Jeg har kjent på panikk hver gang jeg har hatt positiv test. Fått beskjed om at det er veldig normalt.

Anonymkode: b0e85...a49

Hvor lenge kan jeg regne med at denne følelsen henger i? eller kanskje den er her for å bli?

Anonymkode: aa3e8...f63

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Jeg fikk helt klump i magen når jeg fikk positiv test. Selvtilliten var på bunn og jeg var bare lei meg. Dessverre mista jeg tidlig, jeg ble heit knust og gråt mye! Nå prøver vi igjen å jeg er tilbake til å tenke på positiv test med glede og spenning som jeg gjorde i høst! Rart det der.. men vil tro det er normalt 

Anonymkode: 22f80...d92

Ja, klump i magen er en god beskrivelse, føler det sånn litt jeg også. Tenkte samme dag som positiv test på hvor fantastisk det kan bli. Men dagen etter og dagene etter har jeg bare følt angst for at hva om kjæresten går fra meg, hva om jeg ikke får fornyet vikariatet på jobben (har 60% fast, 40% vikariat i stillingen min), hva om jeg ikke får tid nok til de andre barna mine (som går på barne- og ungdomsskolen), hva om de ikke vil bli glade for en ny lillebror eller lillesøster? Hva om fosteret har avvik og jeg må gjennom en abort? Eller hva om barnet dør i magen bare noen uker før fødsel? Hva om...mange ting.

 

Anonymkode: aa3e8...f63

[AnonymBruker]

Helt normalt ❤ Heldigvis har du laaang tid på å forberede deg, og venne deg til tanken på å få en til. Dette kommer til å gå bra ❤ En til sjel å elske 😊

Anonymkode: d2c02...1c1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Helt normalt ❤ Heldigvis har du laaang tid på å forberede deg, og venne deg til tanken på å få en til. Dette kommer til å gå bra ❤ En til sjel å elske 😊

Anonymkode: d2c02...1c1

aldersforskjellen på barna vil bli veldig tror. Det er noe jeg og bekymrer meg veldig for nå, men som liksom ikke var noe tema i prøveperioden. Babyen vil være 13 og 11 år yngre enn storesøsken. Blir det noe ordentlig søskenforhold av det?

Anonymkode: aa3e8...f63

[AnonymBruker]

Hvorfor i alle dager overtalte du ham til å få flere barn? Det der skjønner jeg bare ikke. Synes jeg ser at en mann skulle overtalt en dame til noe av samme størrelse. Hadde blitt ramaskrik. 

Og selvsagt øker det faren for brudd, når den ene parten egentlig ikke ønsker flere barn. 

Anonymkode: 544bd...0df

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

aldersforskjellen på barna vil bli veldig tror. Det er noe jeg og bekymrer meg veldig for nå, men som liksom ikke var noe tema i prøveperioden. Babyen vil være 13 og 11 år yngre enn storesøsken. Blir det noe ordentlig søskenforhold av det?

Anonymkode: aa3e8...f63

aldersforskjellen på barna vil bli veldig stor...

Anonymkode: aa3e8...f63

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hvorfor i alle dager overtalte du ham til å få flere barn? Det der skjønner jeg bare ikke. Synes jeg ser at en mann skulle overtalt en dame til noe av samme størrelse. Hadde blitt ramaskrik. 

Og selvsagt øker det faren for brudd, når den ene parten egentlig ikke ønsker flere barn. 

Anonymkode: 544bd...0df

Hva mener du er løsningen da? Ta abort???

Anonymkode: aa3e8...f63

[AnonymBruker]

Så rart du skrev dette nå. Er i uke 9 selv og har gått fra å glede meg og være redd små blødninger var begynnende spontanabort til å nå vurdere å ikke beholde. Jeg er akutt redd for nesten alt: at søskenene skal bli for lite sett, at forholdet skal ryke pga barnet, at venner skal forsvinne, at jeg ikke skal få fortsette i jobben min, at dette er den største tabben jeg har gjort, at jeg må skynde meg å ta abort og komme til fornuft mm. 

Anonymkode: 9ad11...bd9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Så rart du skrev dette nå. Er i uke 9 selv og har gått fra å glede meg og være redd små blødninger var begynnende spontanabort til å nå vurdere å ikke beholde. Jeg er akutt redd for nesten alt: at søskenene skal bli for lite sett, at forholdet skal ryke pga barnet, at venner skal forsvinne, at jeg ikke skal få fortsette i jobben min, at dette er den største tabben jeg har gjort, at jeg må skynde meg å ta abort og komme til fornuft mm. 

Anonymkode: 9ad11...bd9

Ja, kjenner meg veldig igjen! For min del er dette graviditet i "siste sving" også. Om jeg tar abort, så er det ingen flere sjanser, da jeg allerede er 40.

Hadde tenkt å sterilisere meg etter dette svangerskapet og var så glad for at jeg endelig var blitt gravid. Men nei, nå kjenner jeg på klump i magen og panikk.

 

Anonymkode: aa3e8...f63

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hva mener du er løsningen da? Ta abort???

Anonymkode: aa3e8...f63

Abort? Dette er jo, etter hva jeg leser, en planlagt graviditet. Men at TS måtte mase og overtale mannen til å få flere barn. Jeg mener bare at ingen skal måtte overtales og mases på når det gjelder å få barn. 

Anonymkode: 544bd...0df

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Abort? Dette er jo, etter hva jeg leser, en planlagt graviditet. Men at TS måtte mase og overtale mannen til å få flere barn. Jeg mener bare at ingen skal måtte overtales og mases på når det gjelder å få barn. 

Anonymkode: 544bd...0df

Han har fri vilje, kunne jo nektet helt, brukt kondom.

Anonymkode: aa3e8...f63

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Blir det noe ordentlig søskenforhold av det?

Anonymkode: aa3e8...f63

Selvsagt ikke. De er jo nesten voksne/voksne innen dette barnet begynner på skolen. 

Anonymkode: 544bd...0df

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

aldersforskjellen på barna vil bli veldig tror. Det er noe jeg og bekymrer meg veldig for nå, men som liksom ikke var noe tema i prøveperioden. Babyen vil være 13 og 11 år yngre enn storesøsken. Blir det noe ordentlig søskenforhold av det?

Anonymkode: aa3e8...f63

Blir stor aldersforskjell på den jeg har i magen, og den jeg har fra før og 😊 Min søster er 10 år eldre enn meg, og vi er bestevenner i dag! I oppveksten var hun som en ekstra mamma, veldig beskyttende og god. Prøv å legg fra deg bekymringene, vi kan ikke kontrollere alt. De kommer til å forgude lille babyen, og babyen kommer til å nyte oppmerksomheten fra søsknene ❤

Anonymkode: d2c02...1c1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (45 minutter siden):

Ja, kjenner meg veldig igjen! For min del er dette graviditet i "siste sving" også. Om jeg tar abort, så er det ingen flere sjanser, da jeg allerede er 40.

Hadde tenkt å sterilisere meg etter dette svangerskapet og var så glad for at jeg endelig var blitt gravid. Men nei, nå kjenner jeg på klump i magen og panikk.

 

Anonymkode: aa3e8...f63

Jeg er et par år yngre enn deg så dette er siste tog her og. Føler meg som en idiot som trodde dette skulle bli bra. 

Anonymkode: 9ad11...bd9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg er et par år yngre enn deg så dette er siste tog her og. Føler meg som en idiot som trodde dette skulle bli bra. 

Anonymkode: 9ad11...bd9

Ja, det er en surrealistisk følelse. Men prøver å tenke at hva om 5 år, 10 år, når jeg for lengst er blitt ufruktbar, vil jeg ikke angre grusomt om jeg ikke beholder? Har lest så mye, og bekymret meg veldig, for om jeg i en alder av 40 i det hele tatt kunne bli gravid, og at sjansene var så små - 5% per syklus. Men nå tenker jeg og på ulike avvik og misdannelser som fosteret kanskje har, og om jeg må ta abort da - da er det nok umulig å bli gravid igjen. Om fosteret er friskt, beholder jeg.

Men aner ikke om jeg er mest glad eller mest fortvilet nå.

Anonymkode: aa3e8...f63