Bekymra for jentungen som er deprimert

[AnonymBruker]

Jeg har en datter som er 9 år gammel. Hun er enebarn, hun er en både en snill, empatisk, blid, aktiv og sprudlende jente som har mange venninner på skolen som hun ofte besøker eller har besøk av. Men i dag fortalte hun meg at hun føler seg mye lei seg inni seg og ikke har det noe bra. Hun forteller om depresjoner og at hun noen ganger ikke føler at livet er verdt å leve. Vi satt oss på sofaen i stua sammen og snakka om det, og hun fortalte om hvordan hun egentlig har det inni seg selv om hun er kjempeglad på utsiden, og hun sier at hun pleier å gråte veldig ofte når hun er alene og alt alt føles bare kjipt og trist. Hun fortalte at hun har en konstant mørk og trist følelse inni seg og at det har vart i over et år. Jeg så at hun hadde tårefylte øyne mens hun fortalte om følelsene sine, og til slutt begynte hun å gråte på utsiden. Jeg satt og trøsta henne og tørka tårene hennes og strøk henne i håret mens hun satt i armkroken min, og fortalte henne om hvor glad jeg er i henne. Huff, jeg kjenner jeg får så vondt i mammahjertet når jeg vet at den snille og nydelige jenta mi sliter med depresjoner... 🥺 Skulle gjort hva som helst for at hun skal få det bedre! Er depresjoner normalt hos barn i den alderen? Og har dere noen råd til hvordan jeg kan hjelpe dattera mi til å få det bedre?

Anonymkode: c02d8...4e1

[AnonymBruker]

Snakk med legen, og be om henvisning på bup. Legen vil ta en kartleggings test på henne om humøret hennes, og få en score som sier noe om hvordan hun har det. 
Er det noe konkret som plager henne? 
det er normalt å være lei seg, uten at det er sykelig. Hadde hun hatt en depresjon hadde både skole og du merket dette, og hun hadde trekt seg bort fra venner. 
kanskje hormonene har begynt å komme og hun merker endringer i humør? 
 

Anonymkode: 1888c...2aa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Jeg har en datter som er 9 år gammel. Hun er enebarn, hun er en både en snill, empatisk, blid, aktiv og sprudlende jente som har mange venninner på skolen som hun ofte besøker eller har besøk av. Men i dag fortalte hun meg at hun føler seg mye lei seg inni seg og ikke har det noe bra. Hun forteller om depresjoner og at hun noen ganger ikke føler at livet er verdt å leve. Vi satt oss på sofaen i stua sammen og snakka om det, og hun fortalte om hvordan hun egentlig har det inni seg selv om hun er kjempeglad på utsiden, og hun sier at hun pleier å gråte veldig ofte når hun er alene og alt alt føles bare kjipt og trist. Hun fortalte at hun har en konstant mørk og trist følelse inni seg og at det har vart i over et år. Jeg så at hun hadde tårefylte øyne mens hun fortalte om følelsene sine, og til slutt begynte hun å gråte på utsiden. Jeg satt og trøsta henne og tørka tårene hennes og strøk henne i håret mens hun satt i armkroken min, og fortalte henne om hvor glad jeg er i henne. Huff, jeg kjenner jeg får så vondt i mammahjertet når jeg vet at den snille og nydelige jenta mi sliter med depresjoner... 🥺 Skulle gjort hva som helst for at hun skal få det bedre! Er depresjoner normalt hos barn i den alderen? Og har dere noen råd til hvordan jeg kan hjelpe dattera mi til å få det bedre?

Anonymkode: c02d8...4e1

Så utrolig flott at hun åpnet seg til deg. Det er nok ikke lett. Snakk med legen og få henvisning til bup/psykolog. 

Anonymkode: e1d28...e80

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Jeg har en datter som er 9 år gammel. Hun er enebarn, hun er en både en snill, empatisk, blid, aktiv og sprudlende jente som har mange venninner på skolen som hun ofte besøker eller har besøk av. Men i dag fortalte hun meg at hun føler seg mye lei seg inni seg og ikke har det noe bra. Hun forteller om depresjoner og at hun noen ganger ikke føler at livet er verdt å leve. Vi satt oss på sofaen i stua sammen og snakka om det, og hun fortalte om hvordan hun egentlig har det inni seg selv om hun er kjempeglad på utsiden, og hun sier at hun pleier å gråte veldig ofte når hun er alene og alt alt føles bare kjipt og trist. Hun fortalte at hun har en konstant mørk og trist følelse inni seg og at det har vart i over et år. Jeg så at hun hadde tårefylte øyne mens hun fortalte om følelsene sine, og til slutt begynte hun å gråte på utsiden. Jeg satt og trøsta henne og tørka tårene hennes og strøk henne i håret mens hun satt i armkroken min, og fortalte henne om hvor glad jeg er i henne. Huff, jeg kjenner jeg får så vondt i mammahjertet når jeg vet at den snille og nydelige jenta mi sliter med depresjoner... 🥺 Skulle gjort hva som helst for at hun skal få det bedre! Er depresjoner normalt hos barn i den alderen? Og har dere noen råd til hvordan jeg kan hjelpe dattera mi til å få det bedre?

Anonymkode: c02d8...4e1

Ta henne med til legen du. Det kan være pubertetshormoner som bobler tidlig i henne. Uansett er det viktig at dere to får hjelp og verktøy til å handtere det. Så bra at hun har snakka med mammaen sin. 

Anonymkode: 2c33b...0e8

[AnonymBruker]

Jeg ville hvertfall tatt henne på alvor (sier ikke at du ikke gjør det)! Ta kontakt med lege, slik at hun får henvisning til BUP og de kan utrede henne. 

Jeg sa det samme til mine foreldre da jeg var 13, ble ikke tatt seriøst, alt forverret seg og da jeg var 15 forsøkte jeg å ta mitt eget liv.

Først da ble jeg tatt på alvor. Ikke for å skremme deg, men psykisk helse er så utrolig viktig!

Anonymkode: 3c6bc...7a4

[AnonymBruker]

Du har god grunn til å bekymre deg, for datteren din er mest sannsynlig suicidal! Har lest tidligere nyhetssaker om barn helt ned i 7-årsalder som tar sitt eget liv ved å henge seg eller hoppe fra høyder! Her trengs det umiddelbar hjelp!

Anonymkode: b561a...617

[AnonymBruker]

Gjør som de andre sier, kontakt lege, og be om henvisning til BUP. Men hør om det er mulig at hun får ha samtaler med helsesøster på skolen. For det kan ta litt tid og få time til BUP.

Her fikk vi 3 avslag av BUP, selv om barnet mitt var alvorlig deprimert, suicidal og hadde så angst, at hun ikke kom seg ut døren, og heller ikke på skolen. Så vi måtte gå til privat psykolog.

Anonymkode: 0cc1b...f98

[Christina82]

Ryddet for avsporinger. 

Christina82, mod

[AnonymBruker]

Ta kontakt med helsesøster eller gå rett til bup. Stakkars datteren din trenger hjelp.❤️

Anonymkode: 6929a...0bb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Du har god grunn til å bekymre deg, for datteren din er mest sannsynlig suicidal! Har lest tidligere nyhetssaker om barn helt ned i 7-årsalder som tar sitt eget liv ved å henge seg eller hoppe fra høyder! Her trengs det umiddelbar hjelp!

Anonymkode: b561a...617

Suicidal faktisk? 
mange barn kan være nedstemte og deppa uten at de har planer om å ta livet sitt.. her må du roe reka, og ikke stresse opp mor mer enn nødvendig

Anonymkode: 1888c...2aa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 15.1.2022 den 22.13):

Jeg har en datter som er 9 år gammel. Hun er enebarn, hun er en både en snill, empatisk, blid, aktiv og sprudlende jente som har mange venninner på skolen som hun ofte besøker eller har besøk av. Men i dag fortalte hun meg at hun føler seg mye lei seg inni seg og ikke har det noe bra. Hun forteller om depresjoner og at hun noen ganger ikke føler at livet er verdt å leve. Vi satt oss på sofaen i stua sammen og snakka om det, og hun fortalte om hvordan hun egentlig har det inni seg selv om hun er kjempeglad på utsiden, og hun sier at hun pleier å gråte veldig ofte når hun er alene og alt alt føles bare kjipt og trist. Hun fortalte at hun har en konstant mørk og trist følelse inni seg og at det har vart i over et år. Jeg så at hun hadde tårefylte øyne mens hun fortalte om følelsene sine, og til slutt begynte hun å gråte på utsiden. Jeg satt og trøsta henne og tørka tårene hennes og strøk henne i håret mens hun satt i armkroken min, og fortalte henne om hvor glad jeg er i henne. Huff, jeg kjenner jeg får så vondt i mammahjertet når jeg vet at den snille og nydelige jenta mi sliter med depresjoner... 🥺 Skulle gjort hva som helst for at hun skal få det bedre! Er depresjoner normalt hos barn i den alderen? Og har dere noen råd til hvordan jeg kan hjelpe dattera mi til å få det bedre?

Anonymkode: c02d8...4e1

Dette var veldig trist å lese, men dessverre helt normalt. Alle mennesker sliter med depresjoner av og til i løpet av barndommen, og det kan være forskjellige grunner til det. Det viktigste er, ts, at du prøver å trøste og snakke med datteren din så ofte som mulig og være der for henne, og evt. kontakte bup eller psykolog.

Anonymkode: 33f84...291

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 17.1.2022 den 19.39):

Du har god grunn til å bekymre deg, for datteren din er mest sannsynlig suicidal! Har lest tidligere nyhetssaker om barn helt ned i 7-årsalder som tar sitt eget liv ved å henge seg eller hoppe fra høyder! Her trengs det umiddelbar hjelp!

Anonymkode: b561a...617

Skjerpings. Du er hysterisk og blåser ting ut av proporsjoner. Ikke skrem folk!

Anonymkode: 5b7f7...f30

[AnonymBruker]

Så flott at du ser henne, og vil hjelpe ❤️ det hørtes veldig tidlig ut å bli deprimert som 8-åring 💔 

Anonymkode: 7b592...020

[BobbySocks]

Du skal ikke se bort fra at det er hormonene som begynner å svinge seg. Det kan være godt for jenta å få noen å snakke med, foreksempel en klok helsesøster. 

[AnonymBruker]

Kanskje dere sammen kan begynne med å kontakte helsesykepleier på skolen og få en samtale med henne? Da får dere raskt time, det er lavterskel og føles trygt, samt at de ofte har god kompetanse til å vite hva dere bør gjøre. 
 

Trist å høre om jenta di, men fint at hun åpnet seg for deg. 

Anonymkode: 7897d...369