Tror jeg har blitt traumatisert av familielivet

[AnonymBruker]

Ja, jeg tuller ikke. 

Det å ha fått barn og det typiske A4 livet med tidsklemma over flere år har faktisk gjort noe med meg på en svært negativ måte. Jeg er konstant stresset og sliten, og jeg får aldri ladet lenger. Klarer ikke lenger å regulere følelser, og blir fort opprørt og sint i alle sammenhenger - på mannen når vi er uenige, på sjefen/organisasjonen, på naboer, regjeringen, ja you name it... Jeg var aldri sånn før jeg fikk barn og jeg har aldri hatt psykiske lidelser før. Det kommer ikke alltid til uttrykk, og sjelden ovenfor barna merkelig nok, men inni meg er jeg en trykk koker full av irritasjon over alt og alle hele tiden. Og bitter over at livet mitt har blitt så belastende, og jeg er kun skyld i det selv. På tross av at jeg elsker barna og vi selvsagt har det fint også, så er jeg virkelig ikke laget for familielivet. Det spiser meg fullstendig opp og har ført til dårlig psykisk helse 😓 

Noen som har noen råd om hvordan få det bedre, eller som kjenner seg igjen i problemstillingen? Akkurat nå er jeg bare så lei meg, og håper jeg kan slippe stygge kommentarer om hvor håpløs jeg er. Jeg ante virkelig ikke at det skulle bli sånn her å få barn. 

TS 

Anonymkode: 3282d...b5b

[AnonymBruker]

Du vet åpenbart ikke hva det vil si å være traumatisert.

Anonymkode: 21aa9...01c

[AnonymBruker]

Ts mener kanskje utbrent?

Anonymkode: f696b...049

[AnonymBruker]

Enig med deg ts, føler det samme selv. Visste ikke det skulle bli så slitsomt å få barn. Må bare holde ut.

Anonymkode: 24c5d...51f

[AnonymBruker]

Jeg tenker og utbrent. Kanskje ikke traumatisert. Du må finne tid til deg selv, kanskje ta deg en tur på hotell og lade batteriene litt? 

Prat med legen din, kanskje trenger du en sykemelding for å hente deg inn og finne krefter igjen? 

Anonymkode: 40995...988

[AnonymBruker]

«Traumatisert» 🙄

Anonymkode: 55a95...a45

[AnonymBruker]

Hei! Jeg kjenner meg veldig igjen. Å være sint på alt og alle fordi man ikke får hentet seg inn er et dårlig tegn. Jeg hadde også en periode da jeg var ekstremt sint og irritert hele tiden, har det fortsatt innimellom, og det endte med at jeg gikk på en smell. Utbrent eller deprimert jeg vet ikke helt hva det var, men ble sykmeldt. Kom tilbake for fullt, men kjenner ofte de samme følelsene igjen.
 

Familielivet er ganske hardt syntes jeg også. Jeg måtte gå ned i stillingsprosent for å få tid til å hente meg inn. Litt kjipt at karrieren er «over». Må prøve å gjøre gøye ting for sin egen del for å få opp livskvaliteten. 

Anonymkode: 4bbbc...c38

[Gjest supernova_87]

Du er absolutt ikke håpløs, og du kunne ikke vite at det skulle bli slik. ❤

Problemet kan høres ut til å være at totalbelastningen er større enn kapasiteten. Går man slik over tid kan man føles på de tingene du beskriver. Skjer dette pga arbeidslivet kaller man det utbrenthet, men hva det kalles når det er pga andre ting vet jeg ikke. Men resultatet er jo det samme. 

Løsningen er å redusere belastningene der man kan. Utfordringen er at når det har gått så langt at kapasiteten for en periode gjerne er langt under enn det den kommer til å være og man kan trenge en timeout en periode, fordi det tar så lang tid før man faktisk føler at man får hvile. 

Allier deg med mannen, familie, venner og fastlege. Ta proaktive grep. Finn ut hva hvile er for deg og gjør alt i din makt for å skape rom og tid til deg selv før helsa knekker. 

Ønsker deg masse lykke til og sender deg varme tanker. Dette greier du, sett deg selv først og drit i hva andre måtte mene ❤

Edit: og en annen ting er at "belastninger" ikke bare er ytre ting, men også tanker og følelser. Så på sikt ved å lære seg å f.eks legge fra seg perfeksjonisme eller negative tanker seg selv (hva enn det måtte være for deg) kan man øke kapasiteten til f.eks arbeid eller familieliv. 

Endret 15. januar 2022 av Rainstorm

[Mezzosoprena]

Traumatisert, faktisk?! Nei, det er du virkelig ikke - sliten, utbrent, utslitt osv, men ikke traumatisert!

[AnonymBruker]

Sørg for litt alenetid hver dag, gå tur, gjør litt yoga.

Anonymkode: e5221...c37

[AnonymBruker]

Har det ganske likt. Føler meg utbrent, og det er ikke pga jobb. Det er tidsklemma og familieliv.. 

Anonymkode: 8ea75...802

[AnonymBruker]

Ser noen nevner sykemelding, og vet at mange sykemelder seg fordi de blir så sliten av familielivet. Men det synes jeg er helt feil. De burde heller gå ned i stillingsprosent. De uten barn, eller med ett barn, som jeg har, betaler faktisk skatt for at de som produserer den ene ungen etter den andre, skal bli sykemeldt!

Anonymkode: c9c08...fee

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Ser noen nevner sykemelding, og vet at mange sykemelder seg fordi de blir så sliten av familielivet. Men det synes jeg er helt feil. De burde heller gå ned i stillingsprosent. De uten barn, eller med ett barn, som jeg har, betaler faktisk skatt for at de som produserer den ene ungen etter den andre, skal bli sykemeldt!

Anonymkode: c9c08...fee

Dette. Takler man ikke familielivet får man heller gå ned i prosent. Det er åpenbart at vedkommende er overarbeidet.

Anonymkode: 55a95...a45

[MiominMio]

Så så slapp av folkens ang. ordvalget.

Du er nok veldig sliten - ikke rart det. Og det er jo en stor omveltning i livet å bli mor/far. Alenetid som noen sier er veldig viktig. Husker at bare å gå på butikken alene var jo nesten fritid når det stod på som verst. Tur er jo kjempebra og renser tankene. Det er heise, men det er også mye flott. 

[Mezzosoprena]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ser noen nevner sykemelding, og vet at mange sykemelder seg fordi de blir så sliten av familielivet. Men det synes jeg er helt feil. De burde heller gå ned i stillingsprosent. De uten barn, eller med ett barn, som jeg har, betaler faktisk skatt for at de som produserer den ene ungen etter den andre, skal bli sykemeldt!

Anonymkode: c9c08...fee

Hva du synes er riktig og feil spiller da heldigvis ingen rolle, da det er leger som tar en faglig, medisinsk vurdering om man trenger sykmelding eller ikke. Hvis man faktisk er syk, skal man virkelig ikke gå ned i stilling da dette har stor innvirkning på økonomi og rettigheter hvis man blir varig utenfor arbeidslivet.

[AnonymBruker]

Badekar redder meg i hverdagen. Egentid, avspenning, fred og ro. Anbefales  

Anonymkode: 8ea75...802

[AnonymBruker]

Unødvendig av 100 folk å måtte kommentere "traumatisert" , man bruker fort feil ord. 

Til ts, det å være foreldre er den aller tøffeste jobben. Man får alle slags mulige følelser  , det er ikke unormalt å bli sliten, utmattet, osv. Det jeg syntes er bra her er at du innrømmer og ser problemet så du kan få hjelp. 

Som noen skriver, ta deg litt fri til å ta vare på deg selv, noen dager på spa hotell hadde nok vært godt 😊 

Storklem 💖

Anonymkode: 60915...978

[AnonymBruker]

Høres ikke ukjent ut. A4-livet er noe dritt, og såpass kjedelig at over tid blir man seriøst deprimert. 
 

Det aller meste som er gøy her i livet er ikke forenlig med familieliv.

Anonymkode: 36e7a...c58

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Høres ikke ukjent ut. A4-livet er noe dritt, og såpass kjedelig at over tid blir man seriøst deprimert. 
 

Det aller meste som er gøy her i livet er ikke forenlig med familieliv.

Anonymkode: 36e7a...c58

Derfor blir det jo så enormt mange samlivsbrudd etter hvert. Senere svikter samlivet og man har ikke sex mer. Man orker ikke å være foreldre sammen lenger.. Dette skjer med utrolig mange par, 50% ender i samlivsbrudd så vidt jeg husker. 

Anonymkode: 6d856...259

[AnonymBruker]

Du har jo valgt det selv TS, så skjønner ikke hva du klager på?

Anonymkode: ff8ea...0b3