Er jeg deprimert?

[AnonymBruker]

Hei. 

Lang historie kort- 5 barn fra 18-4 år og kronisk syk mann. Da siste årene har jeg i praksis vært alenemor da han sliter mye med smerter og kan ikke være så mye sammen med familien. (Støy fra de minste kan utløse migrene bl.a.) Jeg har vært vant til å klare meg selv og ser på meg selv som en sterk person, samtidig som hjelp fra ungdommene har vært gull verd. 

Men i de siste mnd har jeg hatt mye negative tanker om livet og om mannen min, og har kjent på både hjertebank og trykk i brystet. Sånt trykk som man får når man går og holder inne gråt, hvis dere skjønner hva jeg mener. 

Jeg er 40 år og har god helse, så er ikke redd for at det er noe med hjertet, men har likevel bestilt time til lege. Kan det være depresjon? Jeg er ikke lei meg og gråter hele tiden, men man trenger kanskje ikke det for å være deprimert? 

 

Noen som har erfaringer?

Anonymkode: 63408...784

[AnonymBruker]

Begynner du å bli sliten kanskje? 🌸 

Anonymkode: 29118...b5f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Begynner du å bli sliten kanskje? 🌸 

Anonymkode: 29118...b5f

Ja, gjør vel det.

Anonymkode: 63408...784

[AnonymBruker]

Vanskelig å vite om du er deprimert og utbrent er også en mulighet. Mulig folk har det litt forskjellig og i ulike styrke. Hvis noen sier alvorlig deprimert så tenker jeg noen som har problemer med å fungere i hverdagen og ikke ser noen utvei eller lys i tunnel. Det absolutte mørket som ikke tar slutt.

Man skal ikke undervurdere påkjenningen av å være pårørerene til alvorlig syke personer og det gjelder også for spesielt for barn.

Anonymkode: 49efd...bc8

[AnonymBruker]

Utbrent❤️ Sånn var jeg, da eskalerte også depresjon som gjorde meg sliten samtidig så stoppet jeg ikke opp å jeg fikk varig mén. Du bør ta kontakt med psykolog hvis du skal bli i forholdet. Virker som du er mye alene og er sterk men alle har en grense..

Anonymkode: 8e289...531

[Lill3My]

Håper du finner en mulighet til å få deg en pause og få samlet litt energi. Da vil du forhåpentligvis også kjenne om det er utbrenthet eller depresjon; hvordan er tankene og følelsene etter å få en pause? Uansett godt du har fått bestilt legetime. Håper du får hjelp til å finne praktiske løsninger i hverdagen og ikke "bare" får branndlukkingstilbud i form av sykmelding og piller

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Ja, gjør vel det.

Anonymkode: 63408...784

Har ikke så mye erfaring, men har vært sliten/utbrent. Husket at jeg begynte å få negative tenker og bekymringer. Spesielt ved leggetid, natta og på morgen. På en måte var det litt «panikk» tanker, men fikk ikke store anfall og pusteproblemer da. Kunne bli intens grubling. 
Forstod ikke helt selv før etter legetime og tiden etter det da jeg begynte å bli bedre igjen hvor sliten jeg var. 

Tar på å være positiv og sterk over tid… Bra du har bestilt legetime så finner dere sammen nok ut av hva det kan være 🌸 

Anonymkode: 29118...b5f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (50 minutter siden):

Vanskelig å vite om du er deprimert og utbrent er også en mulighet. Mulig folk har det litt forskjellig og i ulike styrke. Hvis noen sier alvorlig deprimert så tenker jeg noen som har problemer med å fungere i hverdagen og ikke ser noen utvei eller lys i tunnel. Det absolutte mørket som ikke tar slutt.

Man skal ikke undervurdere påkjenningen av å være pårørerene til alvorlig syke personer og det gjelder også for spesielt for barn.

Anonymkode: 49efd...bc8

Jeg har ikke problemer med å fungere, og klarer å glede meg over barna osv. Barna, spesielt de mellomste, reagerer på hans fravær ved å støte han litt fra seg. Virker som de ikke respekterer han på samme måte lenger. De hører stort sett etter når jeg sier i fra, mens han kan prate for døve ører. 

Anonymkode: 63408...784

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg har ikke problemer med å fungere, og klarer å glede meg over barna osv. Barna, spesielt de mellomste, reagerer på hans fravær ved å støte han litt fra seg. Virker som de ikke respekterer han på samme måte lenger. De hører stort sett etter når jeg sier i fra, mens han kan prate for døve ører. 

Anonymkode: 63408...784

Sikkert best å snakke med legen for å vurdert og få hjelp til å løse det du sliter med.

For å si noe om et tilfelle jeg kjenner til. Der så var far tilstede rent fysisk, men alikevel fraværende fordi han aldri deltar på noe av det barna holder på med av fritidsaktiviteter osv. Går egentlig aldri utenfor huset med mindre det handler om nødvendige ærend. Ikke en vanskelig mann på noen måte, men har heller ingen direkte positiv innflytelse på barna i form av å være en rollemodell eller en "helt". Slik jeg har forstått det så er det mor i den familien som egentlig har tatt ansvaret år etter år og egentlig fyller rollen både som mor og far. Antar at det krever sitt og at hele den situasjonen også preger hennes helse.

 

Anonymkode: 49efd...bc8

[AnonymBruker]

5 barn og 5 ulike behov, pluss en mann som trenger omsorg og forståelse. 
hvem gi deg omsorg? Når får du pause? Hvem ser deg? 
får du tatt vare på deg selv noen gang? 
føler du deg alene i forholdet? Og alene om ansvaret og omsorgen for barna? 
det er ikke rart at du føler deg tung når du står alene i det, med en mann som trekker seg unna. 
mannen kan hverfall bidra med de største barna på det han klarer. 
mer han så syk som han sier han er? Eller blir det også en unnskyldning for å trekke seg tilbake når barna er på det høyeste aktivitetsnivået? 

Anonymkode: 1b4c5...7d1

[AnonymBruker]

Det er jo mange selvtester man kan ta for å se om man kvalifiserer til diagnosen deprimert: https://www.lommelegen.no/psykisk-helse/depresjon/artikkel/hvordan-teste-om-du-er-deprimert/69265773, f.eks. denne med kun 9 spørsmål: https://ifightdepression.com/no/selvtest 

Anonymkode: 1e081...feb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 15.1.2022 den 19.22):

Hei. 

Lang historie kort- 5 barn fra 18-4 år og kronisk syk mann. Da siste årene har jeg i praksis vært alenemor da han sliter mye med smerter og kan ikke være så mye sammen med familien. (Støy fra de minste kan utløse migrene bl.a.) Jeg har vært vant til å klare meg selv og ser på meg selv som en sterk person, samtidig som hjelp fra ungdommene har vært gull verd. 

Men i de siste mnd har jeg hatt mye negative tanker om livet og om mannen min, og har kjent på både hjertebank og trykk i brystet. Sånt trykk som man får når man går og holder inne gråt, hvis dere skjønner hva jeg mener. 

Jeg er 40 år og har god helse, så er ikke redd for at det er noe med hjertet, men har likevel bestilt time til lege. Kan det være depresjon? Jeg er ikke lei meg og gråter hele tiden, men man trenger kanskje ikke det for å være deprimert? 

 

Noen som har erfaringer?

Anonymkode: 63408...784

Ja, jeg har en del vondt i brystet. Noen ganger i magen også. Det er angst. Har hatt det i mange år. Har sjekket hjertet hos lege, men visste egentlig at det er angst. Har også depressive tanker. Så jeg sliter vel litt psykisk da. Gråter ikke hele tiden🙂 mer en nedstemt følelse. Ikke så mye følelsen av glede og lykke. Er 40 jeg også. Skjønner det er en påkjenning å ha en mann som bidrar så lite da. Man skal jo være to om ting, men hvis du må dra hele lasset alene, over tid, så er det vel helt naturlig at du reagerer på det. Jeg har også stått alene om mye, og det er ikke alltid så lett å stå alene i alt, og ta ansvaret for alt mulig.

Anonymkode: 6dab4...852