Redd for spontanabort - peptalk?

[AnonymBruker]

Hei! Jeg er gravid uke 6. Har kvalme, tretthet og ømme bryster. Er under 30 år, har hatt 1 fullført svangerskap tidligere. Ingen sykdommer, ingen medisin, alkohol, røyk, snus eller over 2 kopper kaffi daglig. Er så redd for spontanabort, klarer ikke slappe av og er redd for depresjon.. Men er ikke sjansen for at dette går bra ganske stor? Gi gjerne råd

Anonymkode: a1947...b25

[AnonymBruker]

Du kan ikke gjøre noe annet enn å la tiden gå og se. Å styre og stresse ig bruke dagene på trolig grunnløs engstelse er bare å forsure eget og de rundt deg sine liv. Går det galt så gjør det det og det er ikke verdens undergang. Det er snarere aldeles normalt og en del av livet. 

Anonymkode: d47ba...bbc

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Hei! Jeg er gravid uke 6. Har kvalme, tretthet og ømme bryster. Er under 30 år, har hatt 1 fullført svangerskap tidligere. Ingen sykdommer, ingen medisin, alkohol, røyk, snus eller over 2 kopper kaffi daglig. Er så redd for spontanabort, klarer ikke slappe av og er redd for depresjon.. Men er ikke sjansen for at dette går bra ganske stor? Gi gjerne råd

Anonymkode: a1947...b25

kjenner meg igjen. Hadde angst for det selv men det var fordi jeg hadde to sa i forkant før det gikk bra... Ikke så betryggende for deg gjerne... men det er på en måte positivt at du har så sterke symptomer da. 

Endret 15. januar 2022 av Maleficenta

[Kakaoen]

Jeg har prøvd å tenke at jeg må bare legge forholdene til rette for at det skal gå bra, slik du også gjør. 
Om det går galt så er jo det fordi det er noe galt med embryoet, ikke fordi det er noe galt du har gjort. Du gjør en god jobb med å skape et koselig hjem til lille.

Pust med magen og senk skuldrene. Jeg synes det hjelper å ha andre ting å finne på enn å bare sitte og tenke på det. Og her har det hjulpet med tidlig UL, feks i uke 8-9. For å se om det står bra til.  

[tørkestativ]

Jeg syns det hjalp å sjekke hver dag hvor stor sjanse det var for at det gikk bra. Fant oversikt på nett, men husker ikke nettsiden. Kanskje noen andre har den? Ellers syns jeg det hjalp med tidlig ultralyd for å få bekrefte at hjertet slo. Ellers må du prøve å tenke at det ikke hjelper deg noenting at du bekymrer deg så mye. Du kan ikke kontrollere utfallet uansett..

jeg var ganske bekymret når jeg var ca like langt på vei som deg, men så fikk jeg en intens kvalme med tilhørende oppkast (hadde hyperemesis). Da hadde jeg ikke «tid» til å tenke på faren for abort. Klarte bare å tenke på hvor forbanna dårlig jeg var😅

[AnonymBruker]

https://datayze.com/miscarriage-chart
 

jeg synes denne hjelper 😌

Anonymkode: f7f13...ab6

[AnonymBruker]

Vil bare si at jeg forstår veldig godt hvordan du har det❤️ Ikke lett! Må nesten bare la tiden gå, eventuelt finne på noe for å få tiden til å gå… Jeg startet å pusle, det ga meg litt ro faktisk. 
Ønsker deg masse lykke til og krysser fingrene for at alt går bra for deg😊

Anonymkode: 09e5b...c61

[AnonymBruker]

Jeg var selv ganske bekymret pga min alder, hadde ingen symptomer, etc. uke 7 fikk jeg beskjed på TUL at dette ikke så ut til å gå bra, men måtte vente en uke på svar. Det jeg gjorde var å slutte å google, slutte å være på forum, slutte å prate om det, og heller fokusere på andre ting. Funket veldig bra for meg. Er uke 27 nå. 

Anonymkode: b8cfd...77b

[AnonymBruker]

Man må prøve å være litt streng med seg selv. Om embryoet ikke er levedyktig, så er det ikke noe du får gjort fra eller til. Har i min omgangskrets en helt fin unge hvor mor var på grøftefylla flere ganger da hun ble uplanlagt gravid, og ikke visste før i uke 8. En venninne har også et helt friskt barn som overlevde to runder med abortpiller. Poenger er at et foster som vil leve, det lever opp i 99 % av tilfellene, og ett som ikke er levedyktig, det vil ikke leve opp. Dette er rett og slett utenfor din kontroll, så det beste er nok å jobbe med å akseptere det. Det ville være veldig synd å gå og lide i ni måneder, når sjansen tross alt er overveldende for at dette går riktig vei. 

Det er noen kvinner hvor kroppens abortsystem for å kvitte seg med syke embryoer ikke fungerer optimalt, og de løper mye større risiko for å få multihandicappede barn, som vil leve et liv i smerter og elendighet. Man ønsker jo heller ikke dette. Jeg har ett barn fra før, og må si at jeg er sjeleglad for at kroppen min med høy sannsynlighet vil kvitte seg med syke embryoer. 

 

Anonymkode: 4c41b...6e5