Når man elsker det ene barnet høyere

[AnonymBruker]

Jeg har hatt en flott oppvekst med trygge foreldre, så skal vel ikke klage. Allikevel har det alltid vært veldig tydelig, for både min søster og meg, at de har favorisert henne. Hun er smart, snill og lege. Jeg er forøvrig og smart og snill og en i lederstilling, men det er alltid xxx betyr betyr no. Vi er jo nå godt voksne, men det er ennå sårt. Hvorfor er de mer glad i henne?? Hvorfor er de mer stolt av henne?? Det er tanker som kverner i hodet mitt, og nå gjør at jeg begynner ta avstand. De ringer henne hver søndag, det gjør de ikke til meg.  De drar til henne hver julaften, hva jeg skal spør de ikke om engang. Har de en feiring, og jeg spør når vi skal komme, er det alltid «vi må høre med x først». Spør jeg om å låne sommerstedet, svarer de alltid «ja, men må først høre når x skal ha den». Jeg kunne kommet med utallige eksempler. Jeg har forøvrig et tett forhold til min søster, og hun er enig med med. Men ingen av oss sier ifra. 
Jeg kjenner dette er veldig sårt. Hvorfor er ikke jeg verdt deres kjærlighet…

Andre som har det slik, eller har synspunkter?
 

Anonymkode: d2101...139

[AnonymBruker]

Tror det er ganske vanlig at foreldre liker et av barna sine bedre.

Anonymkode: e0e2a...171

[AnonymBruker]

Helt absurd oppførsel fra foreldrene. Ikke rart du tar avstand. Og hvis du spør om hvorfor de gjør som de gjør, er det ikke sikkert de gir noe ordentlig svar. 

Anonymkode: afa9b...293

[AnonymBruker]

Hadde jeg vore deg hadde jeg tatt det opp med foreldrene mine! Er ikke sikkert de tenker over det en gang! 🤷🏻‍♀️ Hvertfall fortell dem hvordan du føler det 😀

Anonymkode: 963d6...5cf

[Amberleaf]

Dette var vondt å lese. Synes det er helt hårreisende av foreldre å gjøre så tydelig forskjell.

Her synes jeg faktisk søsteren din bør støtte deg og at dere sammen tar det opp med foreldrene deres.

 

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Helt absurd oppførsel fra foreldrene. Ikke rart du tar avstand. Og hvis du spør om hvorfor de gjør som de gjør, er det ikke sikkert de gir noe ordentlig svar. 

Anonymkode: afa9b...293

Jeg tror de vet, men aldri villet innrømme det. Samtidig føler jeg meg litt smålig om tar det opp. Men det ganger meg veldig….hvorfor er det ikke like lett å vøre glad i meg.

Anonymkode: d2101...139

[AnonymBruker]

Amberleaf skrev (Akkurat nå):

Dette var vondt å lese. Synes det er helt hårreisende av foreldre å gjøre så tydelig forskjell.

Her synes jeg faktisk søsteren din bør støtte deg og at dere sammen tar det opp med foreldrene deres.

 

 

Ja…hun har sagt hun kan si ifra. Men jeg vil jo heller ikke «tvinge» de til å være glad i meg. Det blir jo ikke ekte. Jeg skjønner bare ikke hvorfor de er slik. Det er alltid jeg som kjøper med blomster og baker kake til selskapene…men de ser meg ikke.

Anonymkode: d2101...139

[AnonymBruker]

Enten du eller søsteren din må ta den samtalen med foreldrene dine. Dette må være veldig sårt for deg. 

Jeg tror i mange tilfeller så kan foreldre forskjellsbehandle barna uten det nødvendigvis handler om at de elsker ett barn mer. Mange foreldre er nok ikke engang bevisst på at de gjør det, til tross for det er veldig tydelig for alle andre. 

Anonymkode: dc2ee...6bb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Enten du eller søsteren din må ta den samtalen med foreldrene dine. Dette må være veldig sårt for deg. 

Jeg tror i mange tilfeller så kan foreldre forskjellsbehandle barna uten det nødvendigvis handler om at de elsker ett barn mer. Mange foreldre er nok ikke engang bevisst på at de gjør det, til tross for det er veldig tydelig for alle andre. 

Anonymkode: dc2ee...6bb

Det er veldig sårt, det har jo vært slik i over 30år, samtidig vil jeg ikke «påtvinge» de i å være glad i meg eller bruke tid på meg. Jeg tror de vet, noe annet er jo umulig å få med seg… 

Anonymkode: d2101...139

[AnonymBruker]

Jeg tenker at foreldre kan være like glad i barna sine, men ha bedre kontakt med ett av dem. Og dermed blir kontakten deretter også. Jeg er et av ganske mange søsken (over 4 søsken) og jeg ser tydelig at min far har best kontakt og gjensidig relasjon med ett av mine søsken, mens min mor har den Gjensidige relasjonen og bedre kontakten med meg. Det handler om synspunkt og hvordan man forstår hverandres meninger og valg. 

Anonymkode: 4aefd...51d

[Gjest kruspersilletaco]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ja…hun har sagt hun kan si ifra. Men jeg vil jo heller ikke «tvinge» de til å være glad i meg. Det blir jo ikke ekte. Jeg skjønner bare ikke hvorfor de er slik. Det er alltid jeg som kjøper med blomster og baker kake til selskapene…men de ser meg ikke.

Anonymkode: d2101...139

Jeg syns du skal la henne snakke med dem. Det er ikke sikkert de tenker over at de forskjellsbehandler - jeg håper værtfall at det ikke er bevisst, for din del 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Jeg tenker at foreldre kan være like glad i barna sine, men ha bedre kontakt med ett av dem. Og dermed blir kontakten deretter også. Jeg er et av ganske mange søsken (over 4 søsken) og jeg ser tydelig at min far har best kontakt og gjensidig relasjon med ett av mine søsken, mens min mor har den Gjensidige relasjonen og bedre kontakten med meg. Det handler om synspunkt og hvordan man forstår hverandres meninger og valg. 

Anonymkode: 4aefd...51d

Jeg tror også dette. Vi er også mange søsken, og jeg har aldri følt at de elsket noen mer enn andre. Men de har ulik kontakt med oss. Dette er til en viss grad gjensidig. Det blir kanskje mer merkbart når dere bare er to?

Jeg har selv tre barn, og elsker alle like mye. Men det er lettere å omgå noen enn andre. Kanskje vil dette endre seg når de blir eldre, kanskje vil det være likt. Men jeg føler selv jeg er ganske bevisst på at det ikke skal bli merkbart og sårt for den som ev er «vanskeligere» å være sammen med. Kanskje dine foreldre er mindre bevisst dette, og bare følger sine innfall?

Anonymkode: 681d5...ea7

[AnonymBruker]

Har du spurt dem? Altså - jeg tenker jo at det på ingen måte ville være verken rart eller upassende om du og din søster en dag dere har en eller begge foreldrene sammen (jeg anbefaler egentlig å ta dem for seg hver for seg) med dere sier at dere forstår at det er slik, og sier at dette er sårt for dere begge, og ber om at foreldrene deres forklarer seg om hvorfor de har valgt ikke bare å la det være sånn men også valgt å så tydelig formidle det.

Dersom dere begge er der kan ikke foreldrene forsøke feige ut med «slik er det ikke», så få med deg søster’n.

Foreldre er voksne mennesker. Det er intet behov for å forsøke beskytte dem fra konsekvensene av handlinger de selv har valgt. Konfronter dem med valgene. Og gjør det ofte. Vi blir alle bedre mennesker av å konfronteres med konsekvensene av våre livsvalg.

Anonymkode: 61abf...104

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Tror det er ganske vanlig at foreldre liker et av barna sine bedre.

Anonymkode: e0e2a...171

Hva underbygger du den påstanden med? Ganske vanlig, faktisk...

Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg liker begge barna mine like godt, men jeg liker jo forskjellige ting/egenskaper hos dem. 
TS burde ta en prat med foreldrene sine, og forklare hvordan dette føles. Kanskje trenger de en oppvekker på egen atferd overfor barna sine.

Anonymkode: 1931d...b4f

[Urwa]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Tror det er ganske vanlig at foreldre liker et av barna sine bedre.

Anonymkode: e0e2a...171

Ehh NEI det er det ikke. Slikt oppførsel er rett og slett unormalt. 

[AprilLudgate]

Nå som dere begge er voksne og er enige - og ser det så tydelig:

Skriv det i et brev. Med alle eksemplene som du sier her. 
Høres sinnsykt trist ut, og de må få høre hvor tydelig det alltid har vært og fortsatt er. 

Prøv å beholde et godt forhold til din søster, hun støtter jo åpenbart deg. 

[Lillfrid]

Hvem av dere har barn? Hvem av dere er eldst/yngst? Slet hun med sykdom eller var hun følsom/sart som barn? Er hun mer lik foreldrene dine?

Det er ikke gode grunner til forskjellsbehandling, men det kan dessverre ha noe å si...

Ville tatt det opp. Du kan jo spørre din søster om hun kan støtte deg i samtalen.

[AnonymBruker]

Foreldrene mine er mer glad i søsteren min enn meg. Hun har likere verdier som dem, og dermed lettere å like? I tillegg er hun eldst, og det føles som at de ikke hadde kapasitet til fler barn, men så kom jeg.

Det er skikkelig vondt, og jeg klarer aldri å akseptere det helt, tar meg selv i å prøve å gjøre meg fortjent til kjærligheten deres fortsatt i en alder av over 30. Men det kommer ikke til å skje.

Jeg har vært nødt til å skape avstand. Jeg bor et stykke unna og forteller ikke om alt som skjer i livet mitt. Jeg er genuin og har en god tone med de likevel, men jeg er opptatt av å skape mitt eget liv. 
 

Det er verdt å ta en prat med foreldrene dine hvis du tror du klarer det. Det er noe med å sette ord på dette, og ikke bare la det skje og gå under radaren. En måte å stå opp for deg selv oppi det hele.

For du er like verdifull som søsteren din, like verdt å elske! 

Anonymkode: b3523...c72

[Eloise12345]

6 hours ago, AnonymBruker said:

Tror det er ganske vanlig at foreldre liker et av barna sine bedre.

Anonymkode: e0e2a...171

Jeg har 2 barn. Begge to er mine favoritter.  Uansett hva de klarer eller ikke klarer i livet så vil jeg aldri favorisere en av dem over den andre. Det er ikke fair, synes jeg. 

Gode foreldre er like glad i alle barna sine, mener jeg. 

Kanskje det er misforståelser ute å går mellom deg trådstarter og foreldrene dine? Jeg vil tro at de egentlig elsker deg like mye som din søster. Tror ikke at de mener å gjøre forskjell. Kanskje du bør prate med de om det?  Kanskje søsteren din sliter med en del ting i livet og det gjør at de er sånn? Har hørt at i enkelte slike situasjoner så kan det virke som om foreldre gjør forskjell på barna uten at de mener å gjøre det. 

Endret 15. januar 2022 av Eloise12345

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 15.1.2022 den 16.07):

Jeg tror de vet, men aldri villet innrømme det. Samtidig føler jeg meg litt smålig om tar det opp. Men det ganger meg veldig….hvorfor er det ikke like lett å vøre glad i meg.

Anonymkode: d2101...139

Kjenner meg igjen. Jeg droppet kontakten med dem. Det ble for destruktivt med den åpenbare forskjellsbehandlingen. Det går en grense.

Anonymkode: c2299...e6f