Tomhet etterpå?

[Gjest Olava]

Jeg har lyst til å starte en tråd om noe som har opptatt meg lenge.

Hvordan blir hverdagen etter et bryllup som er planlagt over lang tid? Er det ikke fare for en aldri så liten, eller stor nedtur?

Det har vært en tråd om dette tidligere, der trådstarter spurte om hvordan det var å være gift, eller noe i den dur.

Jeg synes å huske at alle som svarte, syntes det bare var helt vidunderlig.

-Og godt er det!!!

Nå som jeg omsider skal gifte meg, tenker jeg ofte på tiden ETTER selve bryllupet. Jeg har ikke vært giftesyk siden jeg var 20 år. Nå er jeg 40, og er plutselig veldig opptatt av hvordan jeg ønsker BRYLLUPET skal være.

Selv om jeg, rent gjennomsnittlig, har ganske kort forberedelsestid, tenker jeg på det forestående bryllupet hver dag i en eller annen form, mest praktisk, men det opptar meg mye, må jeg innrømme.

Små, små ting har lett for å bli STORE i denne tiden....

En av mine venninner, som giftet seg for mange år siden, fortalte i etterkant om en depresjon etter bryllupsfesten.

Selv om hun og mannen var samboere fra før, hadde hun forestilt seg at det skulle bli helt annerledes når de ble gifte.

Da denne diffuse lykken uteble, ble hun trist til sinns, uten helt å kunne forklare hvorfor. Ting ble jo selvsagt ikke annerledes, selv om de hadde lovet hverandre evig troskap.

Derfor minner jeg meg selv på, med jevne mellomrom, om at livet blir omtrent som før etter bryllupet, selv om vi forhåpentligvis har en strålende feiring å se tilbake på.

Unntakene er de som skal sette i gang med babyplanlegging, de som ikke har bodd sammen før (ganske få, sikkert) og de som er veldig nyforelskede.

For oss andre, i alle fall for meg, blir det ikke noen stor forandring.

Kan bare snakke for meg selv, men for meg er den største forandringen allerede skjedd, hurra, og det er at vi begge virkelig VIL dette.

Likevel er jeg forberedt på en bitteliten nedtur, for man må vel fylle dagene med noe annet enn bryllupsplanlegging, helt ned til minste detalj, etter selve bryllupet.

Hvis noen har orket å lese dette laaaaange innlegget, må jeg vel si hva jeg egentlig VIL med denne tråden.

To spørsmål:

- Er det noen allerede gifte som har følt "nedturer"?

- Er det flere enn meg som reflekterer over dette?

Takk til alle dere som har fulgt meg helt ned hit!!

OBS OBS OBS: Dette er IKKE ment som en gledesdrepertråd!!!!

[Søta]

Tiden før bryllupet er beslaglagt med bryllupsplanlegging ja, og spesielt forumnet her.. Har ennå ikke klart å løsrive meg helt - synes det er godt å kunne komme med noen tips og erfaringer...

Jeg var veldig redd for den følelsen du beskriver.

Men det er en herlig følelse å ha giftet seg! Smiler fortsatt med ved tanke på bryllupsfesten. Selv om vi har vært samboere i 5 år og kjærester i over 8 er det en annerledes følelse. En er nok mere trygg tror jeg - en har jo lovet hverandre noe!

Tiden etter blir heller ikke stille... Nå skal bilder fremkalles, settes inn i album og kanskje filmer skal sees. For ikke å si - jeg brukte 2 uker - på å pakke ut og inn alle gavene!

Jeg var sikker - og ble velfig forberedt på fra flere kanter, at tiden kom til å bli tom nå. Jeg hadde ikke jobb - er vant til å jobbe MASSE! og ingen bryllup å planlegge. Jeg er utrolig glad for at jeg ikke jobbet de 2 ukene jeg pakket ut gaver i allefall - da vil jeg ikke hatt fått pakket ut ennå tror jeg...

Nå skal det sies at jeg fikk jobb i løpet av første mnd etter da - men ennå har jeg ikke fått sett videoen og bildene og takkekortene er nettopp ferdig.

Så det er mye bryllupsting også etter bryllupet.... Og etterhvert blir en faktisk litt lei av det - og har faktisk lyst til å gjøre noe annet...

Lykke til med resten av planleggingen! Kos deg på bryllupsfesten din! Og nyt tiden som nygift!

[Gjest Gjest_nuwanda_*]

Det er jo det som er så spesielt med å gifte seg når man har bodd sammen noen år, på den ene side er alt anderles og på den andre siden er alt som før Vi giftet oss i sommer, brukte masse tid og energi (særlig jeg! ) på planleggingen i forkant og hadde en vidunderlig dag! Etterpå hadde vi ca 14 dager hvor vi bare var sammen og ikke jobbet - deretter var det rett tilbake til det gamle "kjøret". Vi har en ganske travel hverdag til vanlig med mye reising i jobb etc, så dagene våre er lange og preget av praktiske ting som skal ordnes. Så jeg kjenner meg ikke igjen i depresjoner og tomhet etc, men det jeg vel kjenner litt er at den gode varme følelsen fra i sommer, kanskje ble borte litt fort ? Og det synes jeg er litt trist. La meg si det slik - nede i maven min har jeg en utrolig god følelse over at jeg har giftet meg med mannen jeg elsker og at han elsker meg, vi er nå "ett" og skal være sammen for resten av livet. Vi kaller hverandre "her og fru" og koser oss med det, men vi går ikke på rosa skyer eller holder hverandre i hånden hele tiden, og oppvasken tas ikke av seg selv, selv om man er gift.

Men- vi er bevisste på å "ta fram minnene" med jevne mellomrom, vi "ferier" blant annet hvor hver måned vi har vært gift og forsøker å kose oss med å skrive takketkort etc. Scrap-book og fotoalbum er langt fra laget, først ble jeg stresset over det, nå har jeg kommet til at det skal bli en koselig "trip down memoy lane" til vinteren og ser gleden ved å gjennoppfriske ting da. I tillegg vet vi at vår travlehverdag blir litt bedre til neste vår, og det hjelper.

Jeg synes det er fint at du er oppmerksom på "faren", men om man ikke forventer all verden av endringer, men allikevel er bevisst på å skape seg rom for å gjennoppleve dagen/følelsene så går det nok helt fint.

[Angelheart]

Hei.

Må si meg ganske enig med Søta på mange punkter.

Jeg brukte også mye tid på planlegging før bryllupet og var redd for tomheten etterpå. Men, vet du, etter bryllupet så har jeg ikke savnet forberedelsene en gang!

Faktisk så ble jeg litt "fed-up" av alt som hadde med bryllup å gjøre, så nå, 4 mnd etterpå, så har jeg fortsatt ikke fått satt inn bilder i album, sett videoen fra bryllupet o.l.

Er fortsatt endel inne på forumet her, men mest fordi jeg er nysgjerrig av natur... Kjenner at jeg synes mange av trådene er litt latterlige fordi mange "tar helt av" med forberedelsene..... slik jeg selv også gjorde.

Skjønner også veldig godt venninnene mine som ikke klarte å engasjere seg så mye i mine forberedelser som jeg kunne ønsket.

Bryllup er faktisk mest stas for de som skal gifte seg, alle andre gir litt blaffen.... (selvfølgelig satt helt på spissen).

Så, nå er jeg lykkelig gift og trives i rollen. Jeg ser tilbake på bryllup og tiden i forkant som en hyggelig tid, men that's it!

[Gjest Gjest]

Jeg opplevde ikke noen nedtur etter bryllupet. Vi var samboere tidligere, så hverdagen forandret seg ikke.

Jeg tror dette med følelsen av nedtur kommer veldig an på hvilke tanker man selv har rundt det hele og hvor moden man er.

Jeg blir nesten litt skremt når jeg ser hvordan enkelte her tar helt av i bryllupsforberedelsene. Det legges vekt på ting som ingen andre enn dem selv kommer til å ofre en tanke. Hvis mange måneder før bryllupet blir stappet fulle av bryllup hele dagene, tror jeg sjansen for nedtur blir mye større.

En fotograf fortalte meg en gang om ei brud som fikk sammenbrudd på bryllupsdagen sin fordi det regnet. Det er mye som kan gå "galt", og detaljplanlegging øker muligheten for det.

Er også mange som er lei av å bli tutet ørene fulle av andres bryllupsforberedelser før bryllupet, så når bruden fortsetter med bryllupssnakket etter bryllupet har mange fått nok. Bruden kan da føle nedtur fordi ingen vil dele minnene fra den stoe dagen med henne.

Enkelte går forresten rett fra bryllupsplanlegging til babyplanlegging, og det kan nok være en prøvelse for omgivelsene hvis også det skal deles med "alle".

Jeg leste også den tråden du nevner. Måtte le når en av de som skriver at det å være gift er helt vidunderlig, mens samme person syter og klager over mann og samliv i andre tråder.

Ha beina på jorda og kos dere med dagen.

[Gjest gjest1]

Syns det er fint at du reflekterer litt Corazon! Eg har også tenkt litt på dette, men trur ikkje det blir nokon depresjon her i gården akkurat. Eg har ingen forventningar til at vi skal sveve rundt på ei rosa sky heile ekteskapet, og forholdet vårt blir nok heller ikkje noko meir endra enn at vi har papir på at vi "er glade i kvarandre". Eg har alltid tusen ting å henge fingrane i, så når det ikkje blir meir bryllup, blir det noko heilt anna.

Syns det er litt teit at di seier at folk "tar av" når det gjeld bryllups-førebuingar, Angelheart. Eg likar å gjere ting skikkeleg når eg først skal førebu noko, og synes planlegginga, og det å kunne glede seg, er halve gleda! Dette gjeld både bryllup og familie-middagar, for å sei det slik. Syns det er godt at vi er ulike eg! La dei som kosar seg med planleggingen få kose seg så lenge dei vil! (men dette vart ein liten avporing....)

Til gjest som skriv at vi skal ha beina på jorda; forstår kva du meiner, men er det ikkje fint å kunne sveve litt då? Bryllupsplanlegging er jo ofte veldig stort for dei involverte, og då syns eg ein skal få lov til å gjere det til kva ein vil sjølv. Om det berre er brura og brudgommen som legg merke til enkelte detaljar, så kan det jo hende ein har lyst til å gjennomføre det likevel, for sin eigen del! Eg er forresten ikkje redd for at noko går galt i bryllupet vårt. Kva så, liksom? Gift blir vi nok uansett, og vi har i alle fall gjort vårt beste for å tilrettelegge for ein fin dag for oss og gjestene våre!

Sjølv om ein "plagar" folk på eit bryllups-forum med bryllups-snakket sitt, er det jo ikkje sikkert at det er slik i RL!

Og du? Eg har faktisk tru på at det går an å synes det er vidunderleg å vere gift sjølv om ein syt over mannen sin av og til...

[Gjest Gjest]

Så på dette som "bare en dag" og trodde at ingenting skulle bli annerledes, jeg..

Og så føltes det så deilig etterpå.. noe ble faktisk litt annerledes.. bedre..

Herlig!!

[Angelheart]

.....

Syns det er litt teit at di seier at folk "tar av" når det gjeld bryllups-førebuingar, Angelheart. Eg likar å gjere ting skikkeleg når eg først skal førebu noko, og synes planlegginga, og det å kunne glede seg, er halve gleda! Dette gjeld både bryllup og familie-middagar, for å sei det slik.

←

Mente ikke noe negativt med dette, Veslo. Som jeg skriver så var jeg selv en av de som "tok helt av" og det er litt artig når jeg i ettertid ser at det jeg bekymret meg endel for i forkant, ikke betydde det minste grann når dagen endelig var der!

Er helt enig med deg at planleggingen er halve gleden med bryllupet!

[Gjest Gjest]

Jeg planla bryllup i et år, men opplevde slett ikke noen tomhet.

Vi dro på bryllupsreise mandagen - to dager etter bryllupet. Hovedgrunnen til det var at vi ikke ville at det skulle bli hverdagl med en gang. Vi var borte i tre uker.

Hvordan var det så etterpå: Det var deilig å være gift, deilig å slippe alt styret med bryllupsplanleggingen, men mye annet å tenke på. Gaver skulle ryddes bort, takkekort skulle skrives, bilder skulle bestilles. Og litt etter litt ble det hverdag med det stresset og mas som hører med. Men noen nedtur eller depresejon har vi ikke hatt. Vi hadde jo et flott bryllup å tenke på og snakke om. Det gjelder å ta vare på minnene, men ikke å tenke på at nå er alt over. For det er det jo ikke.

[Gjest Gjest]

Etter all planleggingen over lang, lang tid var det deilig å endelig få "JA" fra mannen jeg elsker! Og som i innlegget over dro også vi umiddelbart på bryllupsreise så dermed ble ikke bryllupet liksom plutselig over etter en hektisk dag. Det er noe jeg vil anbefale, man er ikke i bryllupsstemning når man drar 4 måneder etter bryllupet...

[Gjest gjest1]

Mente ikke noe negativt med dette, Veslo. Som jeg skriver så var jeg selv en av de som "tok helt av" og det er litt artig når jeg i ettertid ser at det jeg bekymret meg endel for i forkant, ikke betydde det minste grann når dagen endelig var der!

Er helt enig med deg at planleggingen er halve gleden med bryllupet!

←

Skjønner... Eg ser heller ikkje vitsen i å bekymre seg, eg bekymrar meg ikkje over noko som helst eg i grunnen, men vil gjerne tilrettelegge best mogleg då!

[Gjest Gjest]

man er ikke i bryllupsstemning når man drar 4 måneder etter bryllupet...

Snakk for deg selv

Vi skal nå snart på bryllupsreise 1 år (!!) etter byllupet..

:kys_2:

[Holly Hobbie]

Jeg var ogsaa litt redd for aa oppleve en liten nedtur etter bryllupet. Paa en maate er det jo en nedtur, da ingenting saa langt kan maale seg med den beste dagen i mitt liv! Men det er jo bare starten paa forhaapentligvis et langt liv sammen...og det er herlig aa vaere gift. Aa vite at naa er vi offisielt i samme familie.

Heldigvis blir det jo en ganske myl landing hvis man skal rett paa bryllupsreise. Tror det er lurt aa dra rett etterpaa, da slipper man aa maatte ned paa jorden i brutal fart!

Jeg misunner litt en venninne av meg som skal gifte seg snart....skulle gjerne ha opplevd mitt eget bryllup om igjen! Men vi har jo bildene, videoene, gavene og ikke minst HVERANDRE som minner resten av livet!

Uansett saa overtar automatisk andre tanker etter bryllupet....livet stopper jo ikke selv om man er gift! Enten det er jobbskifte, barn, husdyr, hytta, den neste ferien e.l. saa dukker det alltids noe opp som opptar en!

NYT bryllupsdagen din!!

[Jayli]

Var litt redd for tomheten etter å ha brukt 1 år på planlegging og omentrent all fritid på bryllupet når dagen nærmet seg. Dagen kom og den var helt fantastisk. Reiste på bryllupsreise mandagen etter dagen og nøt å være utenlands sammen med min mann.

Hvis jeg skulle oppsummere litt nå så har jeg nok gjort det litt annerledes om jeg skulle få gjort det om igjen. Hadde giftet oss enkelt og dratt avsted tror jeg. Må innrømme at jeg hadde det vanskelig med å motta all oppmerksomheten på bryllupsdagen.

Men idag, eksakt 2 mnd etter den store dagen er jeg bare glad for at mannen er min mann. Og at alt er over, godt å slappe av uten å måtte tenke detaljer om ditten og datten. Og nei... føler ikke den tomheten

[tommeline]

Vi har ikke hatt noen nedtur etter bryllupet, men kan heller ikke si at vi er noe særlig lykkeligere etter at vi giftet oss.

Hverdagen er den samme! Men vi har kanskje en større trygghet i forholdet vårt? At vi har valgt å ta skrittet og gifte oss.

Det jeg syns er vanskelig å svare på er spørsmål som "Hvordan er det å være gift da?". Jo takk, i praksis er det ganske så likt som å være samboere...

[Tusenfryd]

Tråden er ryddet for diverse personkommentarer som ikke hører hjemme her inne.

Tusenfryd - moderator

Endret 20. oktober 2005 av Tusenfryd

[Gjest Piper]

Vi snakket veldig mye om dette før bryllupet, og gledet oss til å få den "vanlige" hverdagen tilbake. Vi syns det ble litt vel mye med planleggingen, men det var noe som måtte gjøres.

Hverdagen kom raskt, og begge var utrolig glad for det. Men ejg tror det kan være lurt å snakke sammen før bryllupet, for jeg tror det er ganske naivt å tro at et bryllup skal piffe opp hele forholdet. Det gjør det kanskje på selve dagen, og noen dager etter. Men ejg tror hverdagen kommer fort tilbake. Forhåpentligvis hadde man en fin hverdag før bryllupsplanleggingen startet, for jeg tviler på at bryllupet vil forandre den.

[blingbling]

jeg er lykkerlig gift etter samboer nå i 6 år, og kan egentlig skjønne tanke gangen men jeg tror nok at det går greit for de fleste selv om det er jo trist når alt er slutt da føler du deg tom. Det er jo nesten sånn følelse jeg fikk når julaften var over ....når jeg var liten pike selvfølgelig da