Er min mann i overgangsalderen?

[MizzVic]

Du forsvarer jo mannen din veldig mye her.

"Jeg var irriterende, og svoger kan være irriterende og"

Så du mener mannen din har mye rett i å bli sur på dere?

Går det andre vei og, kan dere bli like sur på han? Ikke det nei...

Du burde sagt deg enig med svoger, så kunne dere gått sammen og sagt fra til mannen din at han har blitt uspiselig, og grunnen må frem.

 

[Snedig]

Høres ut som en mann som virkelig mistrives i livet sitt. Skylder på at alle rundt stiller dumme spørsmål og gjør teite ting, alle andre er problemet og ikke han. Jeg hadde faktisk bedt han flytte med en gang. Kanskje innser han at han har tatt dere for gitt og skjerper seg. Hvis ikke har du hvertfall kvittet deg med all negativiteten i huset. Det er bare ikke verdt det. Hva positivt bidrar hans tilstedeværelse med egentlig? 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 15.1.2022 den 14.44):

Jeg ble sammen med mannen min når han var 38 år, og de første fem årene var han bare skjønn, snill, søt og grei men han har temperament og kunne bli irritert og forbannet på ting, men ikke på meg.

Etter 12 år Sammen har han blitt mer og mer grinete og negativ både på meg, barnet sitt og andre folk.

Hvis jeg spør om et helt vanlig spørsmål svarer han som oftest "vet ikke" eller han blir irritert i stemmen mens han svarer meg tolker det som oftest negativt og at jeg er vanskelig.

Hadde jeg snakket slik til han hadde han blitt kjempesur.

Hans sønn har begynt å reagere på samme måte som meg, ved at han unnskylder seg omtrent før faren åpner munnen eller spør hvorfor faren er i dårlig humør, og da blir som ofte stemningen enda verre eller faren blir litt flau og sier han ikke er sur.

I julen var vi i juleselskap med min manns familie, og da spurte jeg min mann om noe som jeg ikke husket hvor var hen, og da svarte han irritert.

Min svoger tok meg til side og sa at han begynner å bli lei av at min mann svarer meg så surt og sa at han også svarer irritert til han.

Jeg unnskyldte min mann og sa at han har vært mye syk de siste 6 måneder og at det sikkert er derfor han er litt irritert og sur, dessuten er jeg veldig distre og glemsk og husker ikke alltid og stiller han dumme spørsmål.

Da sa min svoger at slik har min mann vært i flere år nå.

Jeg føler min mann har en av/på knapp. Enten så er han i et påtatt godt humør, eller så er han muggen.

Han er nå 49 år og tenker kanskje at han er i mannens overgangsalder?

Anonymkode: 350bd...797

Tja godt mulig han har fått gubbefakter. Har du spurt han om noe plager han da? 

Anonymkode: 62a85...ba8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Var dette bare en unnskyldning du fant opp, eller stemmer det at han har vært mye syk det siste halvåret? Er det sykdom han har fått utredet og som han mottar behandling for, eller er det udiagnostiserte ting som han lever med usikkerhet rundt? 
 

Hvordan har kommunikasjonen mellom dere to endret seg over disse tolv årene? Er dere flinke til å ta dere tid til å snakke ordentlig sammen? Altså, at dere legger vekk mobiler og andre forstyrrelser og tar dere tid til å lytte til hverandre?

Anonymkode: 34136...8b8

Han har vært en hissigpropp i mange år men den har blitt kortere og kortere det siste halve året, fordi han har fått en kronisk sykdom.

Han er utredet og får medisin i perioder når han har symptomer men men ellers føler han seg i normal form.

Jeg forstår godt at han kan bli sur når han er vant til å føle seg frisk, og så plutselig i perioder ikke føle seg helt tipptopp, men det er ikke lov å være surpomp for det.

Jeg har også en kronisk sykdom som jeg sliter med, men prøver å ta meg sammen og ikke la det gå ut over omgivelsene.

De siste månedene har det blitt lite kommunikasjon angående oss og forholdet, og når jeg har prøvd å snakke med han blir han ofte irritert og lurer på hvorfor jeg "gnager" på dette.

I fjor sommer da han fikk denne sykdommen hadde vi en stund seriøs prat, men så begynte han å bli mer og mer uspiselig.

Ts

Anonymkode: 350bd...797

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Han har vært en hissigpropp i mange år men den har blitt kortere og kortere det siste halve året, fordi han har fått en kronisk sykdom.

Han er utredet og får medisin i perioder når han har symptomer men men ellers føler han seg i normal form.

Jeg forstår godt at han kan bli sur når han er vant til å føle seg frisk, og så plutselig i perioder ikke føle seg helt tipptopp, men det er ikke lov å være surpomp for det.

Jeg har også en kronisk sykdom som jeg sliter med, men prøver å ta meg sammen og ikke la det gå ut over omgivelsene.

De siste månedene har det blitt lite kommunikasjon angående oss og forholdet, og når jeg har prøvd å snakke med han blir han ofte irritert og lurer på hvorfor jeg "gnager" på dette.

I fjor sommer da han fikk denne sykdommen hadde vi en stund seriøs prat, men så begynte han å bli mer og mer uspiselig.

Ts

Anonymkode: 350bd...797

Kan det hende at han sørger over fremtidsdrømmer som ikke vil bli virkelig pga. denne sykdommen? Livssorg over tapt fremtid grunnet sykdom er normalt, og det kan ramme hardt, også for tilsynelatende mindre funksjonstap. Selv om du takler din sykdom godt betyr ikke det at mannen din er nødt til å takle sin sykdom på samme måte. Vi er alle forskjellige. Og du har kanskje vært syk lenger enn ham, slik at du har hatt mer tid på deg til å venne deg til en endret livssituasjon? 
En slik livssorg er tungt å leve med. Går man for lang tid uten å klare å jobbe seg ut av det, kan det føre til depresjon. Jeg tror kanskje din mann kan ha nytte av gruppeterapi, likemannsmøter eller mestringskurs. Der vil han få treffe andre i lignende situasjon og kan utveksle erfaringer. 
Kan hende han også vil ha nytte av tips som å planlegge ukens aktiviteter slik at han får lagt inn tilstrekkelig hvile. Å leve med smerter tærer på kreftene, så han bør huske på at han trenger mer hvile nå enn før han ble syk.  
 

Ellers tenker jeg at du kan prøve å foreslå at dere to inngår en avtale om å gi et avtalt tegn dersom en av dere har vondt, er sliten eller i dårlig humør. Det kan være så enkelt som å si/sende SMS "I dag er jeg ikke i form.", eller det kan være et non-verbalt tegn som f.eks. å sette en nipsfigur midt på kjøkkenbenken. Da må dere begge respektere at den andre ønsker å få være i fred på soverommet/gjesterommet/i kjellerstua, og ikke forstyrre. La den andre selv velge å oppsøke deg. 
 

Vil til slutt minne om at man ikke må glemme å bygge hverandre opp. Dere er et team. Husk å gi hverandre komplimenter. Å føle seg sett kan gjøre underverker for humøret. Prøv gjerne noe så enkelt som å si "I dag ser jeg at du er sliten".  
 

Anonymkode: 34136...8b8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Kan det hende at han sørger over fremtidsdrømmer som ikke vil bli virkelig pga. denne sykdommen? Livssorg over tapt fremtid grunnet sykdom er normalt, og det kan ramme hardt, også for tilsynelatende mindre funksjonstap. Selv om du takler din sykdom godt betyr ikke det at mannen din er nødt til å takle sin sykdom på samme måte. Vi er alle forskjellige. Og du har kanskje vært syk lenger enn ham, slik at du har hatt mer tid på deg til å venne deg til en endret livssituasjon? 
En slik livssorg er tungt å leve med. Går man for lang tid uten å klare å jobbe seg ut av det, kan det føre til depresjon. Jeg tror kanskje din mann kan ha nytte av gruppeterapi, likemannsmøter eller mestringskurs. Der vil han få treffe andre i lignende situasjon og kan utveksle erfaringer. 
Kan hende han også vil ha nytte av tips som å planlegge ukens aktiviteter slik at han får lagt inn tilstrekkelig hvile. Å leve med smerter tærer på kreftene, så han bør huske på at han trenger mer hvile nå enn før han ble syk.  
 

Ellers tenker jeg at du kan prøve å foreslå at dere to inngår en avtale om å gi et avtalt tegn dersom en av dere har vondt, er sliten eller i dårlig humør. Det kan være så enkelt som å si/sende SMS "I dag er jeg ikke i form.", eller det kan være et non-verbalt tegn som f.eks. å sette en nipsfigur midt på kjøkkenbenken. Da må dere begge respektere at den andre ønsker å få være i fred på soverommet/gjesterommet/i kjellerstua, og ikke forstyrre. La den andre selv velge å oppsøke deg. 
 

Vil til slutt minne om at man ikke må glemme å bygge hverandre opp. Dere er et team. Husk å gi hverandre komplimenter. Å føle seg sett kan gjøre underverker for humøret. Prøv gjerne noe så enkelt som å si "I dag ser jeg at du er sliten".  
 

Anonymkode: 34136...8b8

Han har ikke smerter, men er litt mer sliten innimellom enn han var før.

Takk for gode råd.

Ts

Anonymkode: 350bd...797