Hva er årsaken til at han lyver/er uærlig til meg?

[AnonymBruker]

Han kan ikke snakke om temaet selv uten å bli sint, så det nytter ikke spørre han. 

Men mannen min er slik at han unngår for alt han kan å innrømme om han har glemt noe, gjort noe feil, eller hva det skulle være. Han nevner det ikke, så det ender meg at jeg oppdager det etterpå og blir skuffet. 

Eksempler kan være: Vi skal reise av gårde, han skyndter seg så raskt at i det han setter barna i bilen, har han glemt noe viktig. Da vi er fremme leter jeg etter den tingen, og han svarer "vet ikke jeg vel. Kan hende jeg pakket den med, men vet ikke". Så da leter jeg ganske lenge til jeg innser at den ikke er med. 

Hvorfor kan ikke han svare at han glemte det og at vi bare må fikse det på annet vis? 

Slik er han med alt. Om han knuser ett glass når jeg er borte, så sier han ikke i fra. Eller han skal pakke bort julepynt og er uforsiktig og legger tunge gjenstander på lette knusbare ting. Finner det neste år og de er ødelagt. Han kan ikke si "det tenkte jeg ikke på, beklager". Men han lager krangel om hvorfor jeg er så nøye og skylder på meg.

Som oftest blir han sur, og uten å si noe går han å legger seg hvis det er sent, helst på gjesterommet. Han rett og slett kan ikke snakke om det. Og det er bare akkurat det som irriterer meg. 

Oppigjennom årene så er det så utrolig mye ting som blir gjenglemt, ødelagt, osv - men det værste er at det liksom skal være min skyld. Hva skal jeg gjøre? kjenner jeg blir mer og mer irritert for hver gang det skjer. 

F.eks i går da han hentet minste i barnehagen og ikke tok med vinterskoene med hjem. Det er ikke verdens undergang, men betyr at ungen må gå i sherox på shopping. Men da jeg spør "ble vinterskoene med hjem?" svarer han "Tror det, men hva vet vel jeg?!?!" og blir sint. Så skylder han på meg og sier jeg heller må hente barnet selv da, om det er så viktig! Og jeg stilte bare et enkelt spørsmål for å høre i det vi var på vei ut døren i formiddag.

Anonymkode: 0fd4c...e94

[AnonymBruker]

Ansvarsfraskrivelse på høyt plan. For en idiot!

Anonymkode: cab97...1fa

[Gjest BethD]

Og han er du sammen med ford? Helt seriøst?

[DronningenSaba]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Han kan ikke snakke om temaet selv uten å bli sint, så det nytter ikke spørre han. 

Men mannen min er slik at han unngår for alt han kan å innrømme om han har glemt noe, gjort noe feil, eller hva det skulle være. Han nevner det ikke, så det ender meg at jeg oppdager det etterpå og blir skuffet. 

Eksempler kan være: Vi skal reise av gårde, han skyndter seg så raskt at i det han setter barna i bilen, har han glemt noe viktig. Da vi er fremme leter jeg etter den tingen, og han svarer "vet ikke jeg vel. Kan hende jeg pakket den med, men vet ikke". Så da leter jeg ganske lenge til jeg innser at den ikke er med. 

Hvorfor kan ikke han svare at han glemte det og at vi bare må fikse det på annet vis? 

Slik er han med alt. Om han knuser ett glass når jeg er borte, så sier han ikke i fra. Eller han skal pakke bort julepynt og er uforsiktig og legger tunge gjenstander på lette knusbare ting. Finner det neste år og de er ødelagt. Han kan ikke si "det tenkte jeg ikke på, beklager". Men han lager krangel om hvorfor jeg er så nøye og skylder på meg.

Som oftest blir han sur, og uten å si noe går han å legger seg hvis det er sent, helst på gjesterommet. Han rett og slett kan ikke snakke om det. Og det er bare akkurat det som irriterer meg. 

Oppigjennom årene så er det så utrolig mye ting som blir gjenglemt, ødelagt, osv - men det værste er at det liksom skal være min skyld. Hva skal jeg gjøre? kjenner jeg blir mer og mer irritert for hver gang det skjer. 

F.eks i går da han hentet minste i barnehagen og ikke tok med vinterskoene med hjem. Det er ikke verdens undergang, men betyr at ungen må gå i sherox på shopping. Men da jeg spør "ble vinterskoene med hjem?" svarer han "Tror det, men hva vet vel jeg?!?!" og blir sint. Så skylder han på meg og sier jeg heller må hente barnet selv da, om det er så viktig! Og jeg stilte bare et enkelt spørsmål for å høre i det vi var på vei ut døren i formiddag.

Anonymkode: 0fd4c...e94

Hvordan reagerer du hvis han har glemt noe. Det er jo en grunn til at han ikke tør å si det som det er.

[Hippogriff]

DronningenSaba skrev (2 minutter siden):

Hvordan reagerer du hvis han har glemt noe. Det er jo en grunn til at han ikke tør å si det som det er.

Trenger ikke være det. Noen bare er sånn.

[AnonymBruker]

Hippogriff skrev (17 minutter siden):

Trenger ikke være det. Noen bare er sånn.

Ja, og han er en sånn. For jeg reagerer ikke spesielt. Vil bare vite om det er med eller ikke. Som regel er det jo ikke verdens undergang. Det værste jeg/vi har glemt av noen gang var en pc på ett hotell. Og det fikk vi ettersendt, så det var null stress. 

Problemet er at han ikke kan snakke om det på en ok måte.

ts

Anonymkode: 0fd4c...e94

[AnonymBruker]

Min x var helt lik. Utholdelig å bo sammen med barn. Han løy om ALT. Mistet ting, rotet bort, glemte, nektet å snakke med meg, kjeftet viss han snakket. Beskyldte meg for alt mulig. Klikket i vinkel om jeg spurte om han hadde låst bilen. Glad jeg er kvitt han. Men umulig å samarbeide om barna, vi har mellomledd for kommunikasjon. Kvitt deg med han, du blir klin kokos til slutt😰

Anonymkode: c2919...2dc

[AnonymBruker]

Du beskriver en mann som er selvsentrert og som ikke har respekt eller forståelse for andre. En mann som er ansvarsløs. En som er feig og unnvikende. 

Anonymkode: 714e4...777

[AnonymBruker]

Kan det hende at han fikk masse kjeft som barn for bagateller?

Anonymkode: 5d95d...bba

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Kan det hende at han fikk masse kjeft som barn for bagateller?

Anonymkode: 5d95d...bba

Dette! 
Spør mannen din om hva som skjedde hjemme hvis han gjorde noe galt, glemte noe eller ødela noe ved et uhell 

Anonymkode: d097c...7af

[AnonymBruker]

Eksen var sånn. Nå er det ennå verre å samarbeide med barn med han. 

Klær som tilhører hans hjem er forsvunnet fra barnehagen. Da er det helt sikkert jeg som har tatt det. Så er jeg rimelig bestemt på at klærne hans rører jeg ikke. Nei, da er det barnehagen som har rotet det bort. Noe de ikke har for alle våre klær til mini er navnet godt. 

Uken etter sier barnehagen at han kom med klærne selv. Til meg sier han ingenting, men etter det så har jeg ikke fått skylden mer. Jeg har fått skylden for forsvunnede klær i mange år. En gang gikk han så langt at han kidnappet noen støvler fra mitt hjem. 

Han unnlater å fortelle så mye, så forteller han 4 forskjellige historier om samme sak. Man kan aldri vite hva som er sant. 

Anonymkode: 34525...774

[AnonymBruker]

En kuet mann som aldri får blomstre, hvis kone alltid må lete etter utilstrekkelighet har det med å gå i forsvar.

Anonymkode: 0eddb...857

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Kan det hende at han fikk masse kjeft som barn for bagateller?

Anonymkode: 5d95d...bba

Samme tenkte jeg. Greit å gjøre partner oppmerksom på fordi enkelte har det med å føre slikt videre til neste generasjon. Det er noe han trenger å bli bevisst på jobbe med for å fungere i samliv.

Anonymkode: 7d9e6...3ad