Gjest Gjest Skrevet 18. oktober 2005 #1 Skrevet 18. oktober 2005 Ei jente vi kjenner så vidt gjennom felles venner har forelsket seg i samboeren min. Jeg har hatt en mistanke om det en stund, men har nå fått det bekreftet. Hun ringer og sender meldinger og hun har fortalt han hva hun føler for han. Vi har vært ute sammen med henne et par ganger i løpet av den siste uka. Den første gangen hilste hun knapt på meg, og var skikkelig sur. Sist gang var hun ganske full og fortalte meg at hun syntes det var så trist hun så meg så sjelden, men at hun var ute sammen med samboeren min flere ganger i uka. Betviler ikke det da jeg har vært mye opptatt de siste ukene, og samboeren min har vært på stampuben vår (der også hun henger) ganske ofte. Men det virket som hun sa det for å poengtere at de treffes ofte, uten at jeg er tilstede Jeg ser vel ikke på henne som en direkte trussel, da hun er en del yngre enn samboeren min. Samtidig har hun vært sammen med en kompis og hatt sex med en annen kompis, og samboeren min har noen prinsipper på det med kompisers ekser. Jeg stoler også på at han ikke vil være utro mot meg, men det er ikke noe hyggelig å gå ut når hun klenger seg på samboeren min og sender meg hatefulle blikk. Jeg forstår at hun ikke kan gjøre noe med følelsene sine, men synes det er ganske drøyt å prøve seg på en mann som er opptatt, som hun vet har samboer og har hatt det i flere år. Samtidig må jeg le litt av at samboeren har draget på "småjentene". (Men selv om jeg synes hun er ei lita berte, så synes jo sikkert ikke menn det... ) Lurer på om jeg skal fortelle henne at hun får holde seg unna og respektere forholdet vårt. Eller bør jeg bare heve meg over det?
*Heidi* Skrevet 18. oktober 2005 #2 Skrevet 18. oktober 2005 Jeg syns du bare skal heve deg over det. Hvis hun merker at du bryr deg kan hun føle at du føler henne som en trussel, og dermed gi henne mer selvtillit når det gjelder samboeren din. Nei, hev deg over det, og vær heller ekstra kosete når hun er der, kyss han og vis verden hvor fint dere har det Det vil vise henne.. blir så sint på jenter som prøver seg på opptatte menn
waco Skrevet 18. oktober 2005 #3 Skrevet 18. oktober 2005 Dette her er jo et slags selvbekreftelse for alle parter da. Dette gir uansett samboeren din en vinn-vinn situasjon. Men hvorfor er kvinner så sjalu av seg når det kommer til andre jenter? Hva kan være årsaken til at de aller fleste kvinner ser det på som den største selvfølgelighet at de har mannlige venner, beundrere og ellers andre fantegutter de kan småflørte med. Men samtidig er kvinner svært eiersyke når det kommer til andre jenter. F eks hu jeg bor med har allerede nektet meg besøk av en jente. Og hun jenten har allerede sagt at hun nekter å besøke meg hvis hu jeg bor med er her. Vet ikke om jeg skal tolke det som et godt eller dårlig tegn. Dette er uansett grunnen til at jeg lurer på hvorfor dere kvinner er så opptatte av hvem mennene deres henger med og klarer aldri å bli venner med dem, mens dere samtidig forlanger at mennene deres skal bli kompis med alle mannevennene deres. Ikke rart dere blir sett på som sjuke i mange land.
Gjest *Snart medlem* Skrevet 19. oktober 2005 #4 Skrevet 19. oktober 2005 Synes du skal heve deg over å si noe til henne, men du kan jo fortelle samboeren din hva du synes om det. Og så kan han få i oppgave å fortelle henne at nok er nok.
Gjest Gjest_Selma_* Skrevet 19. oktober 2005 #5 Skrevet 19. oktober 2005 Dette er uansett grunnen til at jeg lurer på hvorfor dere kvinner er så opptatte av hvem mennene deres henger med og klarer aldri å bli venner med dem, mens dere samtidig forlanger at mennene deres skal bli kompis med alle mannevennene deres. Ikke rart dere blir sett på som sjuke i mange land. Jeg er dame og har ikke så mange manne-venner. De fleste jeg har har damer, og blir derfor vennepar av meg og typen min. De som er single er stort sett sånne som jeg har kjent siden jeg var liten, og som typen min kjenner nesten like godt som meg. Går vi ut, går vi som regel sammen. Og når vi ikke går sammen, går jeg med venninner som regel, og han med kompiser...men dette skjer ikke flere ganger i uka. Selvfølglig prater vi med det motsatte kjønn ute, men kan ikke si at vi "henger med dem" eller går ut sammen med dem. Nye venner av det motsatte kjønn blir man som regel kjent med via jobb eller andre ting man er med på. Det er greit. Men da er det vel vanlig at partneren også får bli kjent med dem, iallefall hvis de skal drives å møtes på fritiden? At man hver for seg ute på by'n får nye venner av det motsatte kjønn, som man skal fortsette å ha en viss omgang med og som partneren ikke får bli kjent med, har ikke jeg sansen for. Ser ikke noen grunn til at typen min skal treffe nye jente-venner som han ikke presenterer for meg. Må være noe nymotens greier dette...
Gjest Gjest Skrevet 19. oktober 2005 #6 Skrevet 19. oktober 2005 hvor gammel er hun? hvor gammel er han?
Gjest Gjest Skrevet 19. oktober 2005 #7 Skrevet 19. oktober 2005 Hvis det er slik at hun legger seg etter ham og du begynner å bli virkelig plaget av det, går det jo an å snakke med ham og høre om det er mulig at han holder henne på avstand. For din skyld. Man kan selvsagt ikke binde opp hverandre så fort den andre treffer noen av det motsatte kjønn. Men det er jo tydelig hva hun prøver på. Om man kan "kreve" av ham å ikke treffe henne, kommer jo an på hvor mye det plager deg + hvor viktig det er for ham å treffe henne. Hvis kjæresten min hadde blitt utrygg pga mine guttevenner, ville jeg helt klart vurdert å trappe ned kontakten med ham. (Om jeg hadde endt opp m å gjøre det eller ei, kommer jo som sagt an på flere ting)
waco Skrevet 19. oktober 2005 #8 Skrevet 19. oktober 2005 Jeg synes det er ganske brutalt å måtte bestemme hvem andre skal henge med. Men det er vel kanskje en kvinnegreie?
Gjest Gjest Skrevet 19. oktober 2005 #9 Skrevet 19. oktober 2005 Hei, Waco. Det var jeg som skrev det over. Jeg er enig i at man ikke kan _bestemme_ over hvem den andre skal henge med. Men man kan i hvert fall snakke med hverandre om problemet og se om den andre syns det er ok å kutte ned på kontaktetn (litt/mye/helt). Men dette må man jo selv kjenne på og bestemme. Det blir jo vanskelig hvis denne mannen f.eks. syns hun er en god venn og føler at han blir helt styrt av kjæresten sin. Man skal jo helst unngå å gå på akkord med seg selv. (Men det KAN jo være at det ikke er et særlig offer for ham i det hele tatt). Om det er kvinnegreie - aner ikke. Kan godt hende, men tror individuelle forskjeller er større enn kjønnsforskjellene uansett.
Nutmeg Skrevet 19. oktober 2005 #10 Skrevet 19. oktober 2005 At hun prøver å sjekke opp samboeren din er èn ting, han bør være mann nok til å sette grensene selv. Men, jeg hadde overhodet ikke funnet meg i at andre jenter sendte meg hatefulle blikk og oppførte seg surt mot meg fordi det passet dem dårlig at jeg var der med samboeren min.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå