Hvorfor mener noen at jeg ikke bør få barn hvis jeg får søknaden min om ung ufør godkjent?

[AnonymBruker]

Jeg venter på svar på søknaden min. I dag sa en venninne at om jeg får godkjent så bør jeg ikke få barn. Jeg vil gjerne ha barn i fremtiden, men hvorfor mener hun dette? Jeg ser andre her inne skrive det samme. Det som feiler meg er alvorlig isolasjon (Står i journalen min) og en rekke forskjellige angst lidelser. Takk for svar.

Anonymkode: 3cca6...cce

[AnonymBruker]

Men får du barn, så må du jo ut med barnet, være sosial med andre, møte opp på treninger, sammenkomster i barnehage og på skole. Det er svært krevende med barn. Både fysisk og psykisk. 

Og det at du får uføretrygd på grunn av psykiske plager, vil jo si at de er ganske alvorlige. Og kanskje ikke forenelige med å få barn. Det er jo heller ikke heldig for barn, og vokse opp med psykisk syke foreldre.

Anonymkode: f5505...1cb

[AnonymBruker]

Noen er utrolig fordommsfulle og mener bare 100% perfekte mennesker bør få barn. Dette er en del av den moderne foreldrekulturen med ekstremt stort stress og press. Jeg mener dette er skadelig for menneskesynet vi gir til barna våre. 

Anonymkode: d3896...5aa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Men får du barn, så må du jo ut med barnet, være sosial med andre, møte opp på treninger, sammenkomster i barnehage og på skole. Det er svært krevende med barn. Både fysisk og psykisk. 

Og det at du får uføretrygd på grunn av psykiske plager, vil jo si at de er ganske alvorlige. Og kanskje ikke forenelige med å få barn. Det er jo heller ikke heldig for barn, og vokse opp med psykisk syke foreldre.

Anonymkode: f5505...1cb

Ja, det er sant. Det vet jeg. Jeg prøver så godt jeg kan å bli frisk. Jeg hadde aldri laget et barn i min livssituasjon jeg er i nå. Jeg mener hvis jeg klarer å bli friskere en dag, for helt frisk blir jeg ikke tror jeg (må prøve og håpe) Jeg har jo ingen mann heller. Hvis jeg klarer det en dag, så ville jeg hatt barn, fikk da høre fra min venninne (over melding) at om jeg fikk godkjent bør jeg ikke få barn. Jeg bare lurte på hvorfor hun sier det. Ts

Anonymkode: 3cca6...cce

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Men får du barn, så må du jo ut med barnet, være sosial med andre, møte opp på treninger, sammenkomster i barnehage og på skole. Det er svært krevende med barn. Både fysisk og psykisk. 

Og det at du får uføretrygd på grunn av psykiske plager, vil jo si at de er ganske alvorlige. Og kanskje ikke forenelige med å få barn. Det er jo heller ikke heldig for barn, og vokse opp med psykisk syke foreldre.

Anonymkode: f5505...1cb

Veldig enig med det du skriver her. Skal man få barn, bør man ha fått behandlet sine lidelser, vært stabil over langt tid og være innforstått med at du de neste 18 årene skal sette et barns behov før dine egne. 
 

Jeg ble selv utsatt for grov omsorgssvikt fordi min mor sleit med psykiske lidelser som endte opp med alkoholmisbruk og ikke ivaretok verken meg eller seg selv. 
 

Men det betyr ikke at du ikke bør få barn av den grunn. Føler du deg klar for å stå i dette og har fått hjelp for dine lidelser eller utfordringer så skal det være greit. Hvis du fremdeles går i terapi kan det være et tema og ta opp? Men et barn bør ikke utsettes for en mor som isolerer seg selv, det er ikke sunt. 
 

 

Anonymkode: ddd7b...680

[AnonymBruker]

Klarer du å gi barnet et verdig liv? Følge det opp sosialt? For barn må sosialiseres. 

Du må være med i spedbarnsgrupper, barnehage, barneskolen, ungdomsskole, vgs, og så må de se til at de klarer voksenlivet, og plutselig får du kanskje barnebarn. 

Anonymkode: 1f0e1...03d

[AnonymBruker]

Fordi de mener at vi ufør ikke har rettigheter til noen ting.

Anonymkode: 76375...ed5

[AnonymBruker]

Jeg er enig med det hun skriver over her. Men, kanskje kan du bli frisk en gang. Du er enda ung. Livet er langt. Det finnes hjelp. Og om du da klarer å jobbe og forsørge et barn, kan de erfaringene du hadde som ung være en styrke. Sånn som situasjonen din er nå, vil jeg fraråde deg det på det sterkeste. Det betyr ikke at du aldri bør få barn. Jobb med de tingene du sliter med, få hjelp, og ha det som en motivasjon å bli frisk nok til å få familie og ta vare på et barn. 

Anonymkode: af100...d33

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Ja, det er sant. Det vet jeg. Jeg prøver så godt jeg kan å bli frisk. Jeg hadde aldri laget et barn i min livssituasjon jeg er i nå. Jeg mener hvis jeg klarer å bli friskere en dag, for helt frisk blir jeg ikke tror jeg (må prøve og håpe) Jeg har jo ingen mann heller. Hvis jeg klarer det en dag, så ville jeg hatt barn, fikk da høre fra min venninne (over melding) at om jeg fikk godkjent bør jeg ikke få barn. Jeg bare lurte på hvorfor hun sier det. Ts

Anonymkode: 3cca6...cce

Hvor gammel er du? 

Ja, man kan jo bli frisk, og kanskje du klarer å studere og jobbe en dag. 

Anonymkode: 1f0e1...03d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Jeg venter på svar på søknaden min. I dag sa en venninne at om jeg får godkjent så bør jeg ikke få barn. Jeg vil gjerne ha barn i fremtiden, men hvorfor mener hun dette? Jeg ser andre her inne skrive det samme. Det som feiler meg er alvorlig isolasjon (Står i journalen min) og en rekke forskjellige angst lidelser. Takk for svar.

Anonymkode: 3cca6...cce

Fordi du er psykisk syk. Det kommer til å påvirke og prege barnet ditt. Når diagnosen er av en slik art at du ikke kan stå i jobb, er den så alvorlig at du mest sannsynlig ikke er stand til å gi et barn et fullverdig liv. 

Jeg vil også anta at dette kan utløse en mulig bekymringsmelding til barnevernet allerede før barnet er født. 

Anonymkode: 925f4...8ac

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Klarer du å gi barnet et verdig liv? Følge det opp sosialt? For barn må sosialiseres. 

Du må være med i spedbarnsgrupper, barnehage, barneskolen, ungdomsskole, vgs, og så må de se til at de klarer voksenlivet, og plutselig får du kanskje barnebarn. 

Anonymkode: 1f0e1...03d

Nei, jeg er ikke i stand til å være en god mor i min livssituasjon jeg er i nå. Jeg hadde aldri skapt et barn før jeg var helt sikker på at jeg ville klare det og at alt var bra. Jeg får bare se med tiden. Men det ligger i såfall langt i fremtiden. Ts

Anonymkode: 3cca6...cce

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Fordi de mener at vi ufør ikke har rettigheter til noen ting.

Anonymkode: 76375...ed5

Det har jeg også merket at noen mener💖 Ts

Anonymkode: 3cca6...cce

[AnonymBruker]

Helt enkelt tenker folk dette fordi: Om du ikke klarer å finne en eneste jobb som du kan ha, så er du ikke i stand til å få barn. Barn innebærer så mye mer og krever så mye mer av deg enn de enkleste jobbene der ute. 

Anonymkode: c9ab2...a5c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Hvor gammel er du? 

Ja, man kan jo bli frisk, og kanskje du klarer å studere og jobbe en dag. 

Anonymkode: 1f0e1...03d

Jeg er 22. Ja, jeg håper det, ts 💖

Anonymkode: 3cca6...cce

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Helt enkelt tenker folk dette fordi: Om du ikke klarer å finne en eneste jobb som du kan ha, så er du ikke i stand til å få barn. Barn innebærer så mye mer og krever så mye mer av deg enn de enkleste jobbene der ute. 

Anonymkode: c9ab2...a5c

Dette varierer veldig fra person til person. Noen synes det å vaske gulv er vanskelig, men å ta en PhD er lett. Noen synes det å snakke med fremmede er vanskelig, men å oppdra barn er lett. Folk er ikke like. Dessuten er det relativt enkelt å få uføretrygd i Norge og det betyr ikke at man er ubrukelig. 

Anonymkode: 42c79...6bf

[AnonymBruker]

Jeg er psykisk syk, likevel har jeg barn. Det er klart det til tider er tøft, men jeg klarer å følge opp barnet, ta meg av det, være med på ting og være en god mor. På mange måter har nok barnet «reddet» meg, da istedenfor å bli liggende i sengen, ikke få i meg mat, ta vare på meg selv, er jeg tvunget til dette siden jeg har et barn å ta meg av. Mine psykiske lidelser har aldri gått utover barnet.

Anonymkode: 45b62...233

[AnonymBruker]

Det er veldig mye å svare på her, men jeg leser alt dere skriver. Takk for alle svar 💖Ts

Anonymkode: 3cca6...cce

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Helt enkelt tenker folk dette fordi: Om du ikke klarer å finne en eneste jobb som du kan ha, så er du ikke i stand til å få barn. Barn innebærer så mye mer og krever så mye mer av deg enn de enkleste jobbene der ute. 

Anonymkode: c9ab2...a5c

Her er jeg uenig. For meg er det å stå i jobb. Være på en arbeidsplass hvor det kreves at jeg presterer hele tiden jeg er der, og i tillegg forholder meg til x antall mennesker. Å ta meg av barn er for meg mye mer avslappende. 

Skal dog sies at jeg ikke er 100% uføretrygdet. Jeg jobber 30%.

Anonymkode: 45b62...233

[AnonymBruker]

Håper virkelig du er klar for en kamp for å bli frisk TS, det er beinhardt arbeid, men ikke umulig 😊 Jeg var selv helt isolert med angst og ocd tidlig i 20 årene. Jeg ga meg aldri! Ta utdanning under nav og prøv deg frem i deltidsjobber. Den eneste måten å bli frisk på er å ikke gi opp!

I dag er jeg 33, så frisk som mulig, i god fulltidsjobb og fungerer normalt. Og ja, jeg er gravid! ❤️ Har ingen tvil om at jeg vil bli en god mor for mitt barn, og mine erfaringer med psykisk uhelse ser jeg nå som noe positivt som utelukkende har styrket meg!

Drømmen er der fremme! 😊

Anonymkode: 91405...701

[AnonymBruker]

Som en som har både jobb og barn må jeg si at det å ha barn er det mest krevende. Dersom du klarer å oppdra et barn, er det mange jobber jeg kommer på som du ville ha klart med de utfordringene du har. Så da synes jeg det er litt «frekt» å forvente å kunne leve av skattebetalernes penger, når du samtidig er frisk nok til å få barn. 
 

Men hvis du vil ha barn så er det jo ingen som stopper deg. Jeg vet jo heller ikke detaljene til livene til alle rundt meg (men må være ærlig å si at jeg stusser litt når folk som er for syke til å jobbe får både en og to og tre planlagte barn 🤔).

Anonymkode: 23478...46e