Hvor mye skravler deres 2 åringer?

[Gjest Lija]

Jeg har ei jente på 2 år og 9 mnd. Hu har et veldig godt utviklet språk (i følge barnehagen), men er ikke nødvendigvis så langt frem på alle andre områder.
Hun skravler og «maser» SÅÅ mye at vi blir litt sprø🤖 Hun bare gjentar seg selv igjen og igjen helt til vi svarer og holder aldri stille og er veldig intens.. hun forteller feks alt hva hun gjør, sikkert slik de voksne gjør i barnehagen. Og prøver vi voksne å snakke sammen tar hun helt av og ber oss være stille. Jeg vet det høres ut som et «ikke-problem» og at hun fortsatt er liten, men vi blir fryktelig slitne i og med vi har en unge til som krever sitt, og jeg lurer på hvor dette ender🙈 Begge vi foreldre er veldig rolige og skravler lite, så hva vi evt. gjør feil aner jeg ikke. Vi vet hun har behov for å bli sett og gjør så godt vi kan med å gi henne alenetid osv.

Er det noen kloke sjeler som kan si om dette er normalt og vil roe seg? Evt hvordan vi kan roe henne? Andre 2 åringer jeg treffer fremstår jo virkelig ikke sånn, men de treffer jeg jo ikke hjemme hos seg selv. 
Eneste gangene hun er stille er om vi plasserer henne foran tv, men prøver virkelig å unngå det i og med hun blir helt overstimulert og oppfører seg deretter. 
 

Endret 15. januar 2022 av Gjest

[AnonymBruker]

Vi kalte vår første toåring lille sportskommentator en periode fordi hun pratet på inn og utpust og sa høyt både hva hun selv gjorde og hva hun så andre gjorde hele tiden. Hun er fire nå, og fortsatt en pratsom type. Barnehagen beskriver henne som veldig sosial, selvhevdende og en som er glad i å være i sentrum. Men hun holder på å lære og forstå mer og mer av sosialt samspill, sånn at hun ikke hevder seg selv på bekostning av andre hele tiden nå, heldigvis. Lillesøsteren blir straks to, og hun prater en god del hjemme, men ikke sånn konstant på samme måte. I barnehagen er hun mer sjenert og forsiktig. 

Så jeg tenker det er normalt. Og handler mye om personlighet. Her skjønner jeg heller ikke hvordan vi fikk et så pratsomt barn, jeg selv er stille og sjenert (og skulle ønske jeg hadde lettere for å prate med folk). Det blir bedre når de får mer sosial forståelse, lærer turtaking i samtale og ikke er en toåring som ser seg selv som sentrum av universet mer (det gjør toåringer, pratsom eller ikke). Vår eldste liker ikke alenetid og har nok lite behov for det (litt upraktisk, for deg har jeg 😅). Jeg gjetter at hun en dag vil bli en meget aktiv og skravlete voksen dame også. Men hun overkjører ikke alt og alle hele tiden mer, og det går an å si at vi gjerne kan prate om noe seinere, men nå må jeg lage middag. 

Anonymkode: e6335...c24

[Gjest Lija]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Vi kalte vår første toåring lille sportskommentator en periode fordi hun pratet på inn og utpust og sa høyt både hva hun selv gjorde og hva hun så andre gjorde hele tiden. Hun er fire nå, og fortsatt en pratsom type. Barnehagen beskriver henne som veldig sosial, selvhevdende og en som er glad i å være i sentrum. Men hun holder på å lære og forstå mer og mer av sosialt samspill, sånn at hun ikke hevder seg selv på bekostning av andre hele tiden nå, heldigvis. Lillesøsteren blir straks to, og hun prater en god del hjemme, men ikke sånn konstant på samme måte. I barnehagen er hun mer sjenert og forsiktig. 

Så jeg tenker det er normalt. Og handler mye om personlighet. Her skjønner jeg heller ikke hvordan vi fikk et så pratsomt barn, jeg selv er stille og sjenert (og skulle ønske jeg hadde lettere for å prate med folk). Det blir bedre når de får mer sosial forståelse, lærer turtaking i samtale og ikke er en toåring som ser seg selv som sentrum av universet mer (det gjør toåringer, pratsom eller ikke). Vår eldste liker ikke alenetid og har nok lite behov for det (litt upraktisk, for deg har jeg 😅). Jeg gjetter at hun en dag vil bli en meget aktiv og skravlete voksen dame også. Men hun overkjører ikke alt og alle hele tiden mer, og det går an å si at vi gjerne kan prate om noe seinere, men nå må jeg lage middag. 

Anonymkode: e6335...c24

takk for fin tilbakemelding❤️ Hun er jo akkurat sånn. Og overkjører fort de andre barna og sjefer over de😅 Ved henting og levering snakker hun med absolutt alt som rører seg av andre foreldre, følger etter de og spør hva de heter, hva de skal, hvem de skal hente osv osv. Hun slutter ikke før de går, eller jeg drar henne med meg. Også flaut for meg som ikke vil prate med folk😂 Vet de øver mye på det med turtaking i bhg, så skal prøve å ha litt mer fokus på det hjemme også👍 Kan spørre de litt hvordan de gjør det.  
 

Skal jeg si noe til samboeren min må jeg ofte henvende meg til henne først og si «nå skal jeg snakke litt med pappa, så nå må du vente, også snakker jeg med deg etterpå», men allikevel går det i ett, eller hun begynner å rope, selvom jeg sitter med henne fanget og holder på henne. 

Må nok kanskje forberede oss på ei skravlebøtte videre også da😅

Takk igjen for tips💕

Endret 14. januar 2022 av Lija

[AnonymBruker]

Føler med deg 😅 min eldste hold på på samme måte. Yngste er snart 2 år og skravla går. Ikke alltid det er ord, men fy faen så slitsomt 🤣

Anonymkode: 1cf8a...b48

[AnonymBruker]

Akkurat sånn er det her også. Nå er han blitt fem. Må først henvende meg til han å be om ordet, han er som en radio som kontinuerlig spiller nyhetssendinger. 

 

Det positive er at nyhetssendingene er interessante - han er en god og reflektert samtalepartner. Det negative er at han er intens og har en avknapp som trenger ipad eller tv for å fungere. 

Prøv å ha besøk eller snakke i telefonen med han i rommet.. Blir koko!! 

Hadde jeg noen gode råd nå? Nei, dessverre 🤭

Anonymkode: 00e83...43e

[AnonymBruker]

Vår snart 10-åring er fremdeles sånn 🙄 Nå viser det seg riktig nok at han sannsynligvis har flere andre utfordringer også, og er under utredning.

vår 2,5- åring er ikke i nærheten av han, men gjør jo som din og gjentar til vi svarer.  Tror det er veldig normalt ☺️
 

Barn er så ulike, og ting går som oftest i perioder. Generelt synes jeg småbarnsperioden er utrolig slitsom. Så her må man prøve å huske og omfavne de gode, fine tingene. For dem er det jo tross alt veldig mange av ❤️
 

 

Anonymkode: 05f09...083

[Gjest Lija]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Akkurat sånn er det her også. Nå er han blitt fem. Må først henvende meg til han å be om ordet, han er som en radio som kontinuerlig spiller nyhetssendinger. 

 

Det positive er at nyhetssendingene er interessante - han er en god og reflektert samtalepartner. Det negative er at han er intens og har en avknapp som trenger ipad eller tv for å fungere. 

Prøv å ha besøk eller snakke i telefonen med han i rommet.. Blir koko!! 

Hadde jeg noen gode råd nå? Nei, dessverre 🤭

Anonymkode: 00e83...43e

Hihi, uff🙈 og jeg som hadde håpet det bare var en «fase» med den intensiteten😅

[AnonymBruker]

Lija skrev (8 minutter siden):

takk for fin tilbakemelding❤️ Hun er jo akkurat sånn. Og overkjører fort de andre barna og sjefer over de😅 Ved henting og levering snakker hun med absolutt alt som rører seg av andre foreldre, følger etter de og spør hva de heter, hva de skal, hvem de skal hente osv osv. Hun slutter ikke før de går, eller jeg drar henne med meg. Også flaut for meg som ikke vil prate med folk😂 Vet de øver mye på det med turtaking i bhg, så skal prøve å ha litt mer fokus på det hjemme også👍 Kan spørre de litt hvordan de gjør det.  
 

Skal jeg si noe til samboeren min må jeg ofte henvende meg til henne først og si «nå skal jeg snakke litt med pappa, så nå må du vente, også snakker jeg med deg etterpå», men allikevel går det i ett, eller hun begynner å rope, selvom jeg sitter med henne fanget og holder på henne. 

Må nok kanskje forberede oss på ei skravlebøtte videre også da😅

Takk igjen for tips💕

Høres ut som min yngste datter 😅 Nå er hun 14 år og skravler like mye. Hun er definitivt en leder type og tar fort styring, tiltrekker seg mange venner men som tenåring nå, er hun sympatisk og overkjører ikke. Hun er en usedvanlig sosial type, som snakker lett med alle. Min andre datter er helt motsatt, stille og introvert. Miljøet påvirker nok noe på barn men tror det meste er medfødt personlighetstyper. 

Anonymkode: 258d0...e46

[Gjest Lija]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Vår snart 10-åring er fremdeles sånn 🙄 Nå viser det seg riktig nok at han sannsynligvis har flere andre utfordringer også, og er under utredning.

vår 2,5- åring er ikke i nærheten av han, men gjør jo som din og gjentar til vi svarer.  Tror det er veldig normalt ☺️
 

Barn er så ulike, og ting går som oftest i perioder. Generelt synes jeg småbarnsperioden er utrolig slitsom. Så her må man prøve å huske og omfavne de gode, fine tingene. For dem er det jo tross alt veldig mange av ❤️
 

 

Anonymkode: 05f09...083

❤️ Så vondt, men kanskje godt å få noen svar også.

Jeg er absolutt kjempeglad for all gleden hun sprer, andre bare ler av henne, og hun får masse skryt for å være omsorgsfull med de små i bhg, det er bare så ekstremt intenst når hun ikke klarer å holde kjeft i 10 sekunder😅 heldigvis sovner hun fort om kvelden😂 

Takk for svar💕

[Gjest Lija]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Høres ut som min yngste datter 😅 Nå er hun 14 år og skravler like mye. Hun er definitivt en leder type og tar fort styring, tiltrekker seg mange venner men som tenåring nå, er hun sympatisk og overkjører ikke. Hun er en usedvanlig sosial type, som snakker lett med alle. Min andre datter er helt motsatt, stille og introvert. Miljøet påvirker nok noe på barn men tror det meste er medfødt personlighetstyper. 

Anonymkode: 258d0...e46

Oi😅 Men gøy å lese☺️. Ja tenker nesten hun må være født sånn, for den oppførselen har hun ikke lært av oss😂

Vi skal øve litt mer på turtaking hjemme tenker jeg, så kanskje det etter hvert går an å veksle to ord med andre uten at hun tar helt av😅 

[Gjest Lija]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Føler med deg 😅 min eldste hold på på samme måte. Yngste er snart 2 år og skravla går. Ikke alltid det er ord, men fy faen så slitsomt 🤣

Anonymkode: 1cf8a...b48

😅 Ja jeg vet seriøst ikke hvor jeg skal gjøre av meg selv innimellom😆 

[boblevann]

Min på 2 år og 2 mnd er helt lik - men han har et ganske dårlig språk ennå så jeg må tippe mesteparten av ordene. Og han gir seg ikke før jeg har tippet riktig 😬 Han kommenterer ALT, og jeg må svare og «herme» for at han skal gi seg 😂 Hjelper ikke med noe «mhm» her i gården!

[AnonymBruker]

Nå er ikke min to år lenger, men hun er snart 5 og skravler fortsatt, hun skravler seg i søvn. Før var hun en liten narvestad og passet på at alle gjorde riktig. Hun var kjapt ute med pekefingeren om hun så noen som klatret i møblene. 

Det morsomme er jo at hun var vanskelig å lese utad. Veldig uttrykksløs mimikk i ansiktet og smilte aldri til fremmede, men stirre, det gjorde hun, også snakket med meg om det hun så, hva de gjorde osv. Prøvde noen å henvende seg til henne ble de møtt av skikkelig "blikking", men hun var faktisk bare sjenert 😅 

Anonymkode: 4c13c...df8

[Butter]

Vår 2-åring har et veldig godt utviklet språk. Hun har perioder hvor hun skravler mye, men også lengre perioder hvor hun bare er stille. Feks på bilturen til og fra bhg (ca 20 min hver vei) er hun ofte stille nesten hele veien.

Andre ganger går skravla i ett, men kjenner meg ikke igjen i at vår skravler på inn og ut pust konstant. Og der skyldes ikke dårlig utviklet språk 

[AnonymBruker]

Butter skrev (30 minutter siden):

Vår 2-åring har et veldig godt utviklet språk. Hun har perioder hvor hun skravler mye, men også lengre perioder hvor hun bare er stille. Feks på bilturen til og fra bhg (ca 20 min hver vei) er hun ofte stille nesten hele veien.

Andre ganger går skravla i ett, men kjenner meg ikke igjen i at vår skravler på inn og ut pust konstant. Og der skyldes ikke dårlig utviklet språk 

Nei, min teori er at det har mer med personlighet enn språkutvikling å gjøre. Selv om skravlebøttene kan tenkes å få øvd mer enn de mest stille barna. Våre to har hatt omtrent lik størrelse på ordforråd og lende på setninger rundt to år, men den ene er en slik som alltid prater på inn- og utpust og den andre snakker helst ikke med fremmede, og kan være stille lenge. 

Anonymkode: e6335...c24

[AnonymBruker]

Vår på 3,5 er lik. Har vært skravlete siden hun fant stemmen sin. Og det går altså i ett sett. Jeg blir helt utslitt og svett i hodet noen ganger. 5 timer med konstant skravling er litt slitsomt når man liker stillhet 😂😂 Men hun sier mye morsomt også da. Men det slitsomme er «hvorfor er den der? Se den er opp ned. Hvorfor det? Hva er det? Hvorfor det?» på repeat 

Anonymkode: edbb5...4a9

[AnonymBruker]

Vi har en herlig gutt her som har skravlet i ett i 10 år på innpust og utpust. Han har Asperger og ADHD 😂

Anonymkode: 32079...0b5

[AnonymBruker]

Datter på 2 år og 3 mnd her. Hun har holdt på sånn de siste mnd. Snakker på ut- og innpust og kommenterer og snakker heeele tiden. Og avbryter og snakker ENDA mer hvis jeg og pappaen prøver å snakke sammen bare oss to. Slitsomt til tider, ja. Men tenker vel at det er ganske normalt  Har jo akkurat lært å snakke og syns det er gøy å øve på ord og forskjellige setninger. Og vi syns jo også det er gøy nå som vi kan prate ordentlig sammen. Både jeg og pappaen var veldig pratsomme som barn vi også har vi hørt, så da har vi kanskje bare oss selv å skylde på

 

Anonymkode: 450dc...cce

[Gjest Lija]

Takk for svar alle💕 

Godt man ikke er aleine😅 Det skal sies at hun har ikke alltid vært sånn, men har blitt sånn de siste 2 månedene ca. Fryktelig intens og lar så og si ingen andre snakke sammen. Skravla begynner så fort øya er oppe og selvom hun skal konsentrere seg om noe, feks perle, eller jeg skal lese en bok, skravler hun😅 Bhg skryter jo bare, men nevner at hun gjerne krangler med likesinnede og skriker ganske mye🙈 og at hun har et stort behov for å bli sett.

Endret 15. januar 2022 av Lija

[AnonymBruker]

Lija skrev (2 timer siden):

Takk for svar alle💕 

God man ikke er aleine😅 Det skal sies at hun har ikke alltid vært sånn, men har blitt sånn de siste 2 månedene ca. Fryktelig intens og lar så og si ingen andre snakke sammen. Skravla begynner så fort øya er oppe og selvom hun skal konsentrere seg om noe, feks perle, eller jeg skal lese en bok, skravler hun😅 Bhg skryter jo bare, men nevner at hun gjerne krangler med likesinnede og skriker ganske mye🙈 og at hun har et stort behov for å bli sett.

Jeg spurte bhg om sønnen min lager like mye lyd i bhg som hjemme, svaret var "neida, han er bare veldig ivrig" 🤣 tipper de kan bli litt smågale de og, men tar det heldigvis godt 😅

Anonymkode: 1cf8a...b48