Bipolar i parforhold

[AnonymBruker]

Jeg er bipolar, og mannen og jeg sliter nå…
Tre barn mellom oss, så hverdagen krever.

Vi enn så lenge ikke fått noe særlig hjelp, for ting har fungert veldig bra. Jeg er medisinert og langt ifra hypoman eller sengeliggende.

Men jeg tror han bl.a ikke forstår hvorfor dette ikke bare går over.
Og jeg tenkte jo det samme om bipolar før jeg fikk diagnosen…

Har noen erfaringer, på godt eller vondt?
Vi sitter fast i en dump og jeg vurderer parterapi.
Vi forstår ikke hverandre, til tross for at jeg er «frisk nok…

Anonymkode: f0c3b...9e1

[AnonymBruker]

Hei. 
 

Jwg har også bipolar lidelse. Jeg forstår ikke ut fra innlegget ditt hvorfor du linker din diagnose til parutfordringene mens du samtidig mener du ikke er i en sjuk fase? Tror mange med ulike diagnoser glemmer at man først og fremst er et menneske utenfor diagnosen. Å slite i parforholdet er dessverre enormt vanlig og har, heldigvis, mest sannsynlig ikke sammenheng med din diagnose. Om det har det, regner jeg det er konkrete sykdomsfaser som utløser partrøbbel? Er su medisinert og stabil er vel sykdomsuttrykket ditt ikke til stedet? Når vi ikke har en sykdomsepisode er vi vel som alle andre. Mao kan hverken han eller du peke på din diagnose som utslagsgivende for at dere stanger nå. 
 

Jeg bruker mye kapasitet på å være frisk, dvs er aldri ute på byen, må legge meg tidlig, ha rutiner osv. Det strevde partneren min med å forstå alvoret i i lang tid. Nå skjønner han. Har han dett deg sjuk en gang ønsker han vel neppe for noen av dere at du skal dit igjen og dermed er det ikke så vanskelig å forstå behovene for stabilitet? 

Anonymkode: 29e07...27d