Har du blitt lei deg av at en kollega/sjef har sluttet?

[AnonymBruker]

Må innrømme at jeg føler meg litt trist akkurat siden sjefen skal slutte. Det er selvfølgelig naturlig at folk skifter jobb, men sjefen ansatte meg og har hjulpet meg. Det føles som å slutte på barneskolen og starte på ungdomsskolen igjen. 
 

 

Anonymkode: f553b...c20

[AnonymBruker]

Ikke direkte lei meg, men det er jo aldri gøy når flinke folk / folk du har god kjemi med slutter. 

Anonymkode: b24ee...c63

[AnonymBruker]

Mange ganger.

Dersom min nåværende mellomleder slutter, kommer jeg antagelig også til å gjøre det. Gode mellomledere er en sjeldenhet på mitt felt og hun er den beste jeg har jobbet under noensinne. 

Anonymkode: 486e5...701

[AnonymBruker]

Ja, sjefen kjente jeg veldig godt, men hun flyttet til en annen kommune etter mannen hennes døde. Ikke nok med det.. 2 av kollegaene sluttet og jeg var den eneste igjen.
Sjefen ansatte en ny daglig leder som er i 20 årene, og hun har ansatt noen av sine venninner som er på hennes egen. Nå jobber jeg ikke der mer fordi jeg ikke trivdes, jeg savnet voksne på min egen alder. 
Denne nye sjefen passer ikke å jobbe i bokhandel for hun leser ikke selv. 

Anonymkode: 8cb0f...0be

[AnonymBruker]

Ja så absolutt! 

Anonymkode: 7c4f3...b54

[AnonymBruker]

Ja, nå skal assisterende slutte og situasjonen er som et langsomt mareritt. Ønsker meg så inderlig bort fra plassen:( 

Anonymkode: 14a2c...442

[Gjest O.G.]

Jo, men liker nysjefen så godt også da.

[AnonymBruker]

Ja, jubler sammen med dem for at de kommer seg vekk. Ledelse uten selvinnsikt og riktig kompetanse kombinert med ingen muligheter for utvikling og de samme oppgavene år ut og år inn gjør at jeg unner alle mine kolleger bedre.

Anonymkode: 34cc7...220

[FrankDrebin]

Ikke noe jeg har mistet nattesøvnen over, men det er selvsagt trist når kollegaer man liker slutter, spesielt når det er andre jeg heller skulle ønske sluttet i stedet. Sånn fungerer det dessverre ikke. De gode slutter mens dritten blir til den bitre ende. 

[Million]

Jeg synes det var veldig trist den gangen den beste sjefen jeg har hatt sluttet, fordi hun skulle flytte hjem til hjemfylket sitt igjen (vi jobbet i Oslo). Hun var en sånn trivelig, grei og real dame, alltid blid og hyggelig mot alle ansatte. 

[AnonymBruker]

Synes det var trist da en jeg jobbet med i 15 år sluttet. Og en annen som jeg hadde veldig god kjemi med. 

Anonymkode: 5ee04...0ca

[AnonymBruker]

Ja to ganger. 

Var skikkelig lei meg, sørget faktisk ganske lenge. Hun ene var som en mentor og hu andre fikk deg alltid til å føle deg så bra. Sukk, savner de enda.

Et par til jeg også synes var skikkelig trist. 

 

Anonymkode: 993a1...0df

[AnonymBruker]

36 minutter siden, FrankDrebin said:

Ikke noe jeg har mistet nattesøvnen over, men det er selvsagt trist når kollegaer man liker slutter, spesielt når det er andre jeg heller skulle ønske sluttet i stedet. Sånn fungerer det dessverre ikke. De gode slutter mens dritten blir til den bitre ende. 

Hvis alle som er gode slutter, mens man sitter igjen med dritten til den bitre ende, så bør man kanskje ta en lang titt i speilet.

Sjefen min er på vei bort i disse dager, og det kjenner jeg at tydelig påvirker meg, da vedkommende er en god sjef og det blir en del usikkerhet rundt hvordan den kommende sjefen er. Men lei meg blir jeg ikke, og kan ikke huske å ha blitt det tidligere heller.

Anonymkode: 9964c...d1d

[AnonymBruker]

Ja, flere ganger. 

Men mest lei meg ble jeg da jeg var med et selskap fra start av, og vi til slutt etter masse uflaks og drit måtte avvikle selskapet. Da satt vi flere voksne menn og kvinner å gråt, etter mange år sammen om samme mål. Og det var så unødvendig at vi måtte legge ned, var bare en serie med uheldigheter som gjorde at kassa gikk tom. Aldri følt det sånn igjen på en arbeidsplass, og nå er jeg på vei til å bytte yrke fullstendig. 

Anonymkode: 4dc85...22d

[AnonymBruker]

Jeg mistet verdens beste, hyggeligste, hjelpsomme og arbeidsomme kollega for en tid tilbake siden. 

Vi jobbet skift, og det var en drøm å være på jobb når våre skift møttes og vi jobbet sammen. Fantastisk på alle måter. Rettferdig, godt humør og rolig på en profesjonell måte. Jeg følte meg både sett, hørt og trygg sammen med han i teamet. Var sikker på at han en dag kom til å bli leder, og håpte så inderlig på at jeg fikk jobbe under teamet hans.

Men han ble syk og ble oppsagt som følge av sykdom. Enda han prøvde å gjøre alt for å beholde deler av stillingen, den stillingsprosenten han klarte å jobbe. Men plutselig ble han fratatt adgangskortet og utestengt fordi han hadde blitt erklært uønsket.

Utrolig trist, og jeg savner han enda etter noen år.

Anonymkode: 9c271...2c0

[AnonymBruker]

Ja, jeg har nesten hatt kjærlighetssorg av å miste kollega. 

Anonymkode: 2d51f...d26

[FrankDrebin]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Hvis alle som er gode slutter, mens man sitter igjen med dritten til den bitre ende, så bør man kanskje ta en lang titt i speilet.

Anonymkode: 9964c...d1d

Nei, det er ikke nødvendig. Det vil alltid være noen man ikke liker, uansett, uten at det er en selv det er noe galt med, og typisk nok slutter de "aldri". Men alt tatt i betraktning så har de hyggelige heldigvis vært i flertall de stedene jeg har vært.

[AnonymBruker]

Ja. Jeg gikk på do og grein når sjefen sa han hadde fått tilbudd jobb en annen plass. Nå er jeg jo selvfølgelig kjempeglad på hans vegne, men ser for meg det kommer noen tårer når han faktisk slutter om 2 uker! Vi er en veldig god gjeng og meget godt arbeidsmiljø her, så griner sikkert når nestemann slutter også. 

Anonymkode: e5d0a...771

[AnonymBruker]

Ja savner min 24 år gamle kollega fra våren 2021. Herregud så god kjemi jeg fikk med han og hvor mye moro vi hadde på jobb. Vi kunne konkurrere mot hverandre. Om å være kjappest på labben. For det meste vant han men noen ganger slo jeg han og gud det var moro. 

Vi kunne ringes hele dagen og prate om alt og ingenting. Planlegge ting i jobben osv osv. Aldri i mitt liv har jeg følt jeg har hatt en slik god kollega som han. Nå er det bare stusselig da det er ingen som det er sånn "fart" i som det var i han. Resten er bare sirompa gubber uten snev av lyst til å leke litt og ha det moro på jobb. Så ja han satte spor hos meg ja. 

Men visste jo han ikke ble værende da. Han er en høytflyvende kar idag. Han fikk drømme jobben. Noe jeg unte han av hele mitt hjerte selvsagt. Selv om jeg må si han hadde noe jævlig gullhår i ræva som han har fått høre noen ganger fra meg da. 

Etter han forsvant så forsvant kontakten mellom oss og. Ute av syn ute av sinn. Skjønner og det og at en ung fyr ikke gidder å holde kontakten med meg på 50 lissom. Men moro så lenge det varte. 

Anonymkode: 594c0...728

[AnonymBruker]

Ja, flere ganger. Jeg unner dem riktignok å "gå videre" karrieremessig, men siden jeg blir sittende igjen har jeg faktisk blitt litt lei meg flere ganger. Men man må jo bare bite det i seg og tusle videre med den sjefen/kollegaen man får i stedet. Savner fremdeles litt sjefen jeg hadde for noen år siden for vi hadde både god kjemi, mye moro og lærte mye av hverandre. 

Anonymkode: 74c15...552