Jobbe ekstremt hardt, eller akseptere at jeg må studere 1 år senere?

[AnonymBruker]

Hei! Jeg er en jente på 22 (født 99). Jeg tar opp fag som privatist, for å komme inn på studiet jeg har ønsket hele livet. Det er 6-årig 

Det er vanskelig å spå hva en får i karakter på eksamen, men med det jeg tror er sannsynlig, vil jeg til sommeren være rett på poenggrensa for ifjor. Hvis jeg får "planlagte" karakterer i 7 privatisteksamener. Men siden poenggrensa som regel øker for hvert år, burde jeg ha god margin fra forrige års poenggrense. De fleste av fagene er "lettere", men et par av de er vanskeligere å forutse karakter på.

Hvis jeg skal klare å komme inn til høsten, må jeg ta opp et par til fag. Men vet ikke hvor sannsynlig det er for at jeg klarer dette, og om det hadde vært bedre å akseptere at jeg må vente fram til høsten 2023? 

Samboeren min, som jeg er forlovet med, skal flytte med meg til studiebyen. Studiebyen er på andre siden av landet, og vi tenker å flytte tilbake hit vi bor nå etterpå når jeg er ferdig. Jeg er egentlig veldig stressa over at jeg først vil starte å studere når jeg er 23.5 år, og bli ferdig når jeg er nesten 30... For vi må jo nesten begynne med en gang å få familie, men jeg vil jo ha jobb og hus i orden først😕  Han eier leiligheten vår, så han har en del egenkapital, men jeg vil vær laangt bak han der... Ikke har jeg noen jobb heller (hadde inntil sommeren 2020) og jeg har søkt ganske lenge på veldig mange steder... 

Hva jeg isåfall skal gjør til høsten aner jeg heller ikke... Hvis jeg ikke får noe jobb, kunne jeg hatt et kjekt "friår", men det er jo begrenset mtp korona. Og penger. Det har vært korona fra jeg var 20, så føler ikke at jeg har hatt noen "fantastiske år" så langt i 20-årene, egentlig kun kjedelige jobbe-år... Men jeg har en tidskrevende hobby (mer lidenskap), som jeg har lagt bittelitt til side, som jeg kunne fokusert på å bli enda flinkere i. Men den er væravhengig, så det er mest i sommerhalvåret jeg holder på med det. Jeg har også en del venner, og jeg har sagt mye "nei" til ting det siste året fordi jeg har fokusert sånn på privatistfagene. Jeg gikk også 1 år på et annet studie før.

Hva synes dere? Bør jeg jobbe ekstremt hardt slik at jeg kanskje kommer inn i høst, eller bør jeg akseptere at jeg må vente 1 år til? Jeg kunne jo bare prøvd, og feilet isåfall, men det koster ganske mye med privatisteksamener, så hadde vært fint om noen kunne vurdert om det er gjennomførbart med så mange eksamener...

 

 

 

Anonymkode: 5a685...50e

[AnonymBruker]

Jeg har også satt forventet karakter til mange av fagene til 5, og matte til 4. Men hadde jeg jobbet enda hardere kunne jeg kanskje fått 5 i matte, og 6ere i de andre, slik jeg kanskje hadde klart å komme inn kun med 7 privatisteksamener.

ts

Anonymkode: 5a685...50e

[AnonymBruker]

Hvorfor må dere nesten begynne med en gang og få familie?

Du er 22. Det er ikke spesielt normalt å være forlovet som 22-åring og aldeles ikke å begynne med familieforøkelse. Sannsynligheten for at du endrer mening om dette (og preferanser for partner) gjennom seks års høyere utdanning er enorm. 

Uavhengig av det: Du kan jo bare forsøke deg på de ekstra eksamenene nå og så ta igjen til jul om du ikke får karakterene du behøver? 

Anonymkode: 09bad...a89

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hvorfor må dere nesten begynne med en gang og få familie?

Du er 22. Det er ikke spesielt normalt å være forlovet som 22-åring og aldeles ikke å begynne med familieforøkelse. Sannsynligheten for at du endrer mening om dette (og preferanser for partner) gjennom seks års høyere utdanning er enorm. 

Uavhengig av det: Du kan jo bare forsøke deg på de ekstra eksamenene nå og så ta igjen til jul om du ikke får karakterene du behøver? 

Anonymkode: 09bad...a89

Tusen takk for svar! Jeg mente når jeg er ferdig med studiene, når jeg nesten er 30😅  Så må man jo jobbe et år for å få foreldrepenger vel... Altså at det å prøve alt jeg kan å komme inn 1 år tidligere, kanskje er veldig lurt (også mtp. at jeg mister enda et år med arbeidsinntekt)

Anonymkode: 5a685...50e

[AnonymBruker]

Ikke planlegg livet seks år i forveien. Mye skjer med deg, forholdet ditt og ønskene dine på veien. Gjør ditt beste ut fra det du vet og ønsker nå, og juster heller planen underveis.

Anonymkode: 2351b...0d9

[AnonymBruker]

Husk at du skal jobbe frem til du er, sannsynligvis, 70. Det er ekstremt mange år i arbeidslivet. Det går bra å utsette studier i et halvår eller et år. Det går også an å utforske muligheter for å ta enkeltfag som er relevante for utdanningen fra januar hvis du ikke vil vente et helt år. 

Lykke til! 

Anonymkode: eeac2...12b