Hva er vitsen med reborn dukker?

[AnonymBruker]

Tilfredsstiller den behov ufrivillig barnløse har?

Er det for voksne som fortsatt liker å leke med dukker?

Jeg forstår ikke helt funkjsonen av disse? 
 

Ser ikke at de kan ersatte en ekte baby?

Anonymkode: 06191...190

[AnonymBruker]

Den tilfredsstiller et behov for å gi omsorg hos enkelte. Disse har som oftest psykiske utfordringer og/eller nedsatt kognitiv fungering. 

Uforståelig for de fleste av oss, men det skader jo ingen. Og er langt å foretrekke foran at de samme skal reprodusere seg på ordentlig. Det er få tilfeller av omsorgssvikt som er så sørgelige som folk som bare ikke har kognitiv kapasitet til å skjønne at det de gir ikke er tilstrekkelig. 

Det er sikkert noen som har reborndukker som i større grad ser på det som dukkelek også. 

Anonymkode: 82e7c...0d7

[AnonymBruker]

Anbefaler deg å lese her: 

https://www.nrk.no/osloogviken/xl/et-dokkehjem-1.14447650

https://www.aftenposten.no/video/i/7lk6BK/dukkebarna-lever-med-dukker-i-stedet-for-barn

 

Syns først og fremst det er bra for de som vet de ikke bør ha barn at en dukke da kan tilfredstille dette behovet. Da har man innsikt nok til vite at det er bedre med en dukke enn et ekte barn. 

Anonymkode: e727d...83f

[skreppamedleppa]

Den kan være en trøst i en sorg prosess over å ha mistet et barn, den kan også være en substitutt for mennesker med downs syndrom eller andre sykdommer som kanskje ønsker å føle seg som en del av sammfunnet og ta vare på noen og føle på morsrollen men der sykdommen deres gjør at det er ganske umulig..

Jeg tenker at det faktisk ikke alltid er nødvendig å forstå alt hele tiden men at noe bare er sånn det er, og det er faktisk mer enn helt greit. 

Nå har jeg aldri noensinne i et lite mikro sekund en gang ønsket meg et barn, men selv jeg kan ha forståelse at for noen med alvorlige sykdommer kan det kanskje være et savn å aldri få muligheten til å oppleve morsrollen ikke ved et aktivt valg en har tatt selv men fordi livet ble sånn pga sykdom.

De gjør jo ikke en katt fortred så jeg ser virkelig ikke problemet..

Endret 14. januar 2022 av skreppamedleppa

[AnonymBruker]

Jeg er ufrivillig barnløs, noe som er en stor sorg for både meg og samboer, men hadde han kommet hjem meg en reborn-dukke så tror jeg faktisk jeg hadde blitt alvorlig bekymret for at det hadde rablet for ham. 
 

Tenker det er fint for psykisk utviklingshemmede og mennesker med lignende utfordringer😊 ikke for mennesker som er mentalt friske 

Anonymkode: 1a1be...2a9

[AnonymBruker]

Jeg er vernepleier og kjenner til enkelte med psykisk utviklingshemming som har slike. De fyller nok et tomrom for enkelte, et ønske om å gi omsorg. For andre kan det være et ønske om å gjøre som «alle andre». For andre igjen kan det være lek. 
 

Jeg jobbet en periode med demente, og der var det ei som hadde en liknende dukke. Hun var helt oppslukt i den, kledde, stelte, koste. Vi ansatte måtte være «barnevakt» så hun fikk spist osv. For henne ga det en fantastisk ro, rene terapien. Hun hadde mistet et barn/baby i sine yngre dager, mulig det var derfor hun følte så sterkt for akkurat dette.

Anonymkode: a2933...b71