Anstrengt forhold til mamma

[AnonymBruker]

Hei!

Jeg har et problem som det er vanskelig å prate om 

Jeg er tobarnsmor og har en samboer. Er i begynnelsen av 30 årene og bor i en by hvor jeg for tiden bare har mamma som nærmeste familie. Hun bor her tildels pga oss og jobber mye. Hun besøker oss når hun har tid og hjelper til når man spør henne, men når hun er med meg og familien så er det veldig ofte hun kverulerer om bagateller. Som feks hvis jeg prøver å føre en normal samtale ved middagsbordet og sier: denne uken her føltes så innmari lang, så kan hun begynne å motsi meg med "neeei, det er jo torsdag allerede" eller når sønnen min ikke spiser middag fordi han er så utrolig kresen i matveiene og jeg blir lei og sier: "jeg synes det er så utrolig slitsomt at han ikke spiser ordentlig" , så svarer hun " neeei, det er nu veldig normalt, jeg husker når jeg var liten så spiste ikke jeg middag og det gjorde ikke ukjente *navngitte* personer...." , Helt til jeg må stoppe henne fordi det er så utrolig slitsomt at hun opptrer slik hele tiden og foran familien min. Hun kjenner meg veldig godt (burde iallefall) , og vet at slikt er bare irriterende i en slitsom dag. Dette er bare filleting til resten, hun kverulerer om alt mulig , store og små ting. Dette gjør hun helt frem til jeg hisser meg opp og må heve stemmen for å få henne til å stoppe. Utrolig synd i barna mine og samboeren som ikke er vant til så høy temperatur ellers. 

Nå er det slik at samboeren min skal reise bort snart og blir lenge borte. Jeg blir avhengig av ho mamma til diverse gjøremål som å hente barna i barnehagen, barnepass mens jeg trener og kanskje handler. Vi hadde avtalt på forhånd at hun må kanskje bo i perioder hos oss, men nå har både jeg og samboeren begynt å grue oss til det pga væremåten henne og den dårlige stemningen hun sprer i huset vårt. Alt dette pga hun er litt for selvsentrert og kverulant. Hadde hun bare brydd seg litt mer om hva som skjer ute i verden, som feks nyheter eller TV-serier, noe hyggelig å prate om, så kunne vi kanskje ført normal samtale med henne. Men hun følger ikke med på noe sånt og lever i sin egen jobb boble. Alt hun prater om er hva hun gjør på jobb, hvem hun henger med og sånne uinteressante ting. Alle hun prater om er ukjente folk for oss, iallefall for samboeren min og barna. 

Jeg har prøvd å ta dette opp med henne og forklare at jeg tar dette veldig tungt at vi ikke kan opptre rolig og enige foran familien. 

Jeg ble vokst opp med at foreldrene mine kranglet hver dag. I dag er dem skilt, men absolutt ikke ferdig med hverandre. Hun skylder på oss barna og har sagt hele livet at hun holder med oappá pga oss. Nå er vi blitt voksen og sagt at det er dårlig unnskyldning. Hun vet hva jeg mener om sånne ustabile forhold og jeg ønsker at hun bringer barndommen min inni huset våres. Hun trigger virkelig noe i meg ved å oppføre seg på denne måten. Krangle og diskutere nesten hver gang. Jeg har nå sagt at hun må virkelig skjerpe seg, men hun er en ekspert på dette med å påta seg en offerrolle og synes synd på seg selv. Selv når jeg har sagt at det handler ikke om meg eller henne, men barna mine. De skal ikke behøve å høre på slike diskusjoner mellom oss voksne hele tiden. 

Vet ikke mer hva jeg skal gjøre og si for å reparere forholdet eller få det til å fungere. Jeg hisser meg opp bare hun åpner kjeften , fordi det kommer et eller annet med "neeeei, det er ikke sånn...."

Er det noen andre som sliter med dårlig forhold til mammaen sin og har dere råd å komme med? 

Hilsen en frustrert datter 

 

Anonymkode: 79da5...2f5