Føler du deg mer lykkelig etter du fikk barn enn du var før? Spørsmål til de med barn på maks 7 år

[AnonymBruker]

Jeg er nokså melankolsk av meg; er periodevis deprimert og kan til tider oppleve tilværelsen som lite meningsfull. Er i en alder hvor det er naturlig å få barn noe jeg egentlig ikke ser frem til, fordi det virker som det fører til at livet bare i enda større grad blir preget av hverdag og rutiner. Men samtidig får man jo et slags prosjekt da. Forskning viser at man blir mer ulykkelig av å få barn, men skulle gjerne hørt noen personlige erfaringer. Hva kan jeg forvente meg? Følte dere livet ble bedre etter? Vil helst ha svar fra de med litt fersk erfaring fra småbarnstilværelsen.

Anonymkode: 07cd5...8db

[AnonymBruker]

Jeg var nok på mange måter mer lykkelig før jeg fikk barn. (Og før diagnoseelskerene kommer: Nei, jeg har ikke fødselsdepresjon.). Så ikke få barn pga argumentet "du kommer til å angre". Få barn fordi du har lyst til å få barn og oppdra en person som skal bli voksen, ikke fordi du har lyst på en baby, fordi det er "det man skal" eller bare er redd for å angre.

Anonymkode: 32f2a...db3

[AnonymBruker]

Livet var helt perfekt etter første, burde aldri fått det andre barnet.

 

Anonymkode: 28e34...c30

[Flamme]

Gruet meg sikkelig til å få barn, men endte opp mer lykkelig med 💓

[AprilLudgate]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg er nokså melankolsk av meg; er periodevis deprimert og kan til tider oppleve tilværelsen som lite meningsfull. Er i en alder hvor det er naturlig å få barn noe jeg egentlig ikke ser frem til, fordi det virker som det fører til at livet bare i enda større grad blir preget av hverdag og rutiner. Men samtidig får man jo et slags prosjekt da. Forskning viser at man blir mer ulykkelig av å få barn, men skulle gjerne hørt noen personlige erfaringer. Hva kan jeg forvente meg? Følte dere livet ble bedre etter? Vil helst ha svar fra de med litt fersk erfaring fra småbarnstilværelsen.

Anonymkode: 07cd5...8db

Har barn på 8 år nå.

Ja, du har rett i at barn betyr EKSTREMT mye rutiner og hverdag. 

Om man takler det dårlig passer dessverre ikke barn inn. 

Jeg vil si de 3 første årene til tider var beintøffe, med en stor porsjon kjærlighet og fullstendig utmattelse. 

Etter 3 ble det faktisk ganske gøy, men fortsatt RUTINER. 

[AnonymBruker]

Mindre lykkelig, men det fulgte psykisk sykdom hos barnefar, separasjon og mye annet da jeg fikk barn. Hadde vi vært en familie som hadde normale utfordringer hadde jeg nok vært mer lykkelig. 

Anonymkode: db050...87a

[AnonymBruker]

Jeg har to barn på 4 og 6 år. Jeg er mye lykkeligere nå. Jeg har bedre søvnrutiner, drikker mindre alkohol, flinkere til husarbeid og spiser sunnere. Alt dette og selvfølgelig gleden ved å være mor gjør meg lykkeligere. Jeg trente mer før jeg fikk barn da. 

Anonymkode: 33385...473

[AnonymBruker]

Min er bare akkurat fylt ett år så mulig det vil endre seg, men jeg er definitivt blitt mer lykkelig etter jeg fikk barn. Mitt liv opplevdes som meningsløst selv om jeg generelt hadde det bra de siste årene før han ble født, og livet har endelig fått mening. Men jeg har for det første alltid ønsket meg barn, og for det andre elsker jeg rutiner. Jeg liker ikke å feste, drikke alkohol, og har ikke behov for å reise på noe annet enn helt basic sydenturer, og har ingen drømmer som jeg ikke kan oppnå selv om jeg har barn. Det går helt fint for meg å ofre søvn, penger jeg kunne brukt på meg selv og opplevelser, og jeg sitter med glede hjemme om kveldene for å være der når han våkner en gang i timen eller å ligge ved siden av ham istedenfor å binge serier. Men jeg skal kun ha dette ene barnet og drømmer ikke om en stor flokk med barn.

Det er nok svært individuelt om man blir lykkeligere eller ikke med barn. Jeg ble lykkeligere, mens andre får "sjokk" av den nye tilværelsen og savner alt de ikke kan gjøre. Det er også stor forskjell på babyer slik at babytiden er mer slitsom for noen enn for andre. 

Anonymkode: 8d027...726

[AnonymBruker]

Nei jeg er ikke mer lykkelig nå, men livet er mer innholdsrikt. Det å få barn ga en ny dimensjon til livet, men jeg var nok mer lykkelig før jeg fikk barn. Skal være sagt at et av barna har ekstra utfordringer og vi har aldri avlastning. 

Anonymkode: 16631...bff

[AnonymBruker]

Jeg var mye mer lei meg før jeg fikk barn. Barna er min mening med livet og jeg elsker de. Men forholdet til mannen har blitt forferdelig. Likevel er kjærligheten til barna nok til at jeg er mer lykkelig. Livet før føltes tomt og meningsløst. Men det er ekstremt mye frustrasjoner og kamper lite søvn som man blir sprø av, men det er mer slitsomt og går over.

Anonymkode: aadfc...1cf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Min er bare akkurat fylt ett år så mulig det vil endre seg, men jeg er definitivt blitt mer lykkelig etter jeg fikk barn. Mitt liv opplevdes som meningsløst selv om jeg generelt hadde det bra de siste årene før han ble født, og livet har endelig fått mening. Men jeg har for det første alltid ønsket meg barn, og for det andre elsker jeg rutiner. Jeg liker ikke å feste, drikke alkohol, og har ikke behov for å reise på noe annet enn helt basic sydenturer, og har ingen drømmer som jeg ikke kan oppnå selv om jeg har barn. Det går helt fint for meg å ofre søvn, penger jeg kunne brukt på meg selv og opplevelser, og jeg sitter med glede hjemme om kveldene for å være der når han våkner en gang i timen eller å ligge ved siden av ham istedenfor å binge serier. Men jeg skal kun ha dette ene barnet og drømmer ikke om en stor flokk med barn.

Det er nok svært individuelt om man blir lykkeligere eller ikke med barn. Jeg ble lykkeligere, mens andre får "sjokk" av den nye tilværelsen og savner alt de ikke kan gjøre. Det er også stor forskjell på babyer slik at babytiden er mer slitsom for noen enn for andre. 

Anonymkode: 8d027...726

Er det lov å spørre hvorfor du bare skal ha det ene barnet når du er så glad i barn og tilværelsen det fører med seg?

Anonymkode: 07cd5...8db

[Nelja]

Jeg var lykkelig uten barn, og er nå lykkelig med barn. Vanskelig å skulle si om jeg var mer lykkelig før enn nå, men jeg hadde med sikkerhet blitt ulykkelig dersom jeg nå hadde mistet dem. Jeg tror riktignok ikke det er lurt å få barn for bli lykkeligere. 

[AnonymBruker]

Jeg er lykkeligere etter jeg har fått barn. Har vokst opp uten søsken og få nære slektninger, og foreldrene mine har vært lite engasjert i meg. Så nær familie har alltid vært et stort savn. 

Nå har jeg 3 barn og en god mann, så jeg er svært lykkelig og takknemlig. 

Jeg trives med rutiner og A4 liv. 

Anonymkode: e62d3...26b

[AnonymBruker]

Siden du spør: Jeg tror det kan bli tungt å få barn når du ikke er spesielt motivert. Tror dessverre ikke at du vil bli mindre deprimert. Forskning viser vel  at lykkefølelsen går opp for en periode, får så å stabilisere seg ca. på samme nivå som før fødsel. Vil ikke anbefale deg å få barn hvis du ikke har et sterkt ønske om å få barn. Barn fører med seg en drøss med bekymringer, du mister frihet til å være spontan, og du mister tid for deg selv. Bare det å ta seg en lang dusj eller gå på do i fred blir luksus. For mange blir kroppen aldri som før, og det kan bli vanskelig å få tid til fritidsinteresser. 

Det går ikke an å forutse hva du kan vente deg i småbarnsperioden. Jeg hadde en enkel baby som så og si aldri skrek, og har sluppet lettvint fra den såkalte trassalderen. Noen får en kolikkbaby som skriker non stop, andre har smårollinger som trasser noe innmari, som slår og biter. Man kan føle seg litt fortapt og mislykket som forelder noen ganger, selv om man gjør så godt man kan. 

Nå ble det veldig mye negativt her. For å svare på trådens overskrift: Ja! Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg har blitt lykkeligere av å få barn. Selv om jeg er zombie av søvnmangel noen ganger (vi har vært sammenhengende syke siden barnehagestart, noe som innebærer at hun ikke sover i det hele tatt), så er det verdt det. Jeg har alltid ønsket meg barn og ser ikke for meg livet uten. 

Anonymkode: a3d92...197

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Livet var helt perfekt etter første, burde aldri fått det andre barnet.

 

Anonymkode: 28e34...c30

Korrekt.

Anonymkode: 47b50...de6

[Eloise12345]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Livet var helt perfekt etter første, burde aldri fått det andre barnet.

 

Anonymkode: 28e34...c30

Jeg synes at livet ble mer perfekt da jeg fikk nr 2 for det ble så koselig. Følte meg komplett med at datteren min fikk et søsken 🥰. 

Er langt mer bekymret av meg etter at jeg fikk barn. Er som å ha to hjerter utenpå kroppen. 

Endret 13. januar 2022 av Eloise12345

[AnonymBruker]

Jeg er mye mer sliten nå og har av og til lyst å skrike høyt i en pute og bare rømme fra alt... Men samtidig har livet blitt mer meningsfylt.. Jeg savner barnet mitt når hen sover og er i barnehagen. Hen er 3 år og minsten er 7mnd. 

3 åringen er på mange måter enklere enn babyen og jeg gleder meg til minsten blir 3 år. 

Småbarnstiden er forferdelig slitsom og man er utsultet på søvn og egentid. Jeg syns det er et ork å dusje samtidig som det føles som en spa opplevelse. Husker ikke sist jeg sov lenger enn til klokka 06.30 på morgenen og husker ikke sist jeg hadde alenetid.. Kveldene er løping mellom soverommene for å trøste den som gråter..  Men jeg vet at den tiden er midlertidig og at det blir bedre.. Når den tiden kommer så tror jeg at jeg vil sette mye mer pris på hverdagen og de små øyeblikkene, når jeg har hentet meg inn på litt søvn😂

 

Anonymkode: 2498e...b66

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Er det lov å spørre hvorfor du bare skal ha det ene barnet når du er så glad i barn og tilværelsen det fører med seg?

Anonymkode: 07cd5...8db

Det er lov. Det er flere årsaker. Min mann har en jobb som gjør at han er mye borte, og jeg vet ikke om jeg orker å være "alenemor" til flere barn så mye av tiden. Det er mye som skal følges opp med barn, og jeg vil kose meg med denne oppfølgingen istedenfor å stresse for å rekke alt. Jeg vil rett og slett ikke ha flere barn enn jeg vet jeg har energi og kapasitet til å følge ordentlig opp. 

Flerbarnsmødre rundt meg klager dessuten konstant over hvor slitsomt det er, og det frister lite å begi meg ut på det.

Anonymkode: 8d027...726

[AnonymBruker]

Jeg har fått mindre tid til å tenke og fundere, og det har vært bra for meg totalt sett. 

Anonymkode: b600f...acb

[TheHairyToothfairy]

ja, definitivt. familielivet er hektisk, men det er også meningsfylt og givende.