Føler at sønnen min trenger meg mindre - kjenner på at dette er positivt, men også litt vondt/skummelt?

[AnonymBruker]

Jeg har en sønn på 3,5 år som de første årene var eksemt mammadalt. Da var det kun jeg som var «bra nok», og jeg som måtte gjøre alt. Pappaen fikk ikke gjøre noe.

Det siste halvåret har jeg merket en stor endring, og pappaen (og andre) slipper mye mer til. Han foretrekker faktisk pappaen på flere områder nå. Dette synes jeg på en måte er deilig, og jeg tenker det er fint for barnet, men jeg sliter litt med denne følelsen av at barnet mitt ikke trenger meg like mye lengre? Det gjør på en måte litt vondt - noen ganger er jeg redd for at han ikke skal like meg lengre (sikkert kjempeteit å tenke). 

Det skal sies at av oss som foreldre, er det jeg som er mer den strenge, oppdrar og sørger for at rutiner blir gjort. Pappaen har han mer rundt lillefingeren, samtidig som jeg kan skjønne at det sikkert føles godt for han å slippe mer til. De har også mer like interesser, som begynner å komme frem mer nå som gutten blir eldre. 

Jeg vet ikke helt hva jeg vil med dette innlegget, men kanskje en bekreftelse på at det er normalt, at andre kan kjenne seg igjen, og at det ikke er noe som jeg gjør galt. 

Anonymkode: b1e72...c60

[AnonymBruker]

Burde ikke bli sjokkert her på natten, men omg går det an å bli så usikker som forelder.   Har ikke mer å si..

Anonymkode: 2a9b9...0da

[Gjest WhisperingWind]

Er helt normalt at unger løsriver seg mer og mer dess større de blir. Det er helt normalt og viser en sunn utvikling. Det siste du vil ha er en sønn som kun vil henge med mamma resten av livet... 👀🐒

En unge tar foreldre for gitt. Dere er der, uansett. De setter ikke pris på dere eller tenker på følelsene deres. Dere er et selvfølge som alltid vil være der. 

Det betyr ikke at de ikke elsker dere eller ville savnet dere om dere forsvant. 

Så små barn lever i nuet. I tenårene er de opptatt av sin egen verden. 

Først som voksen vil de fleste barn innse hvor mye foreldrene betyr, om de har gjort en god jobb som foreldre da. 

Så, til spørsmålet ditt. Ja, det er normalt. Men tullete å tenke at en 3 åring ikke trenger mor fordi det utforsker verden og nye mennesker. 

[AnonymBruker]

Slike perioder kommer og går. Det er en del av utviklingen. Ikke ta det personlig. 

Anonymkode: 04e0f...db2

[Gjest Dævendøtte]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Burde ikke bli sjokkert her på natten, men omg går det an å bli så usikker som forelder.   Har ikke mer å si..

Anonymkode: 2a9b9...0da

Selv trodde jeg, ut i fra overskriften, at det handlet om en ungdom som virkelig var i ferd med å utvikle seg til en selvstendig voksen  

TS, helt normalt og han er nok like glad i deg selv om han åpner opp for andre. 

[AnonymBruker]

Tenk så bra for barnet at han er trygg på andre enn EN person!

Nyt det! Vær tilgjengelig for ham som alltid, men vær HELT avslappet til at han velger andre!

Anonymkode: 49752...4ab

[AnonymBruker]

Ikke vær så opphengt i å være mamma. Til slutt flytter han, og trenger deg ikke i det hele tatt. Vær glad har utvikler seg i det hele tatt.

Anonymkode: 5d3bc...0e5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Burde ikke bli sjokkert her på natten, men omg går det an å bli så usikker som forelder.   Har ikke mer å si..

Anonymkode: 2a9b9...0da

Modent å rakke ned på andre sine følelser, må jeg si 👏🏼 Alle har da vel øyeblikk hvor de er usikre som forelder, og som førstegangsforelder vil jeg tro det er naturlig å tvile på jobben man gjør som mor noen ganger, når man kanskje ikke kjenner på det helt nære båndet lengre 🤷🏼‍♀️

Om ikke er jeg annerledes, kanskje mer usikker enn normalt, men da hjelper hvertfall ikke kommentarer som dette.

Ts

Anonymkode: b1e72...c60

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Tenk så bra for barnet at han er trygg på andre enn EN person!

Nyt det! Vær tilgjengelig for ham som alltid, men vær HELT avslappet til at han velger andre!

Anonymkode: 49752...4ab

Selvfølgelig, dette synes jeg er utelukkende positivt. 
 

Ts

Anonymkode: b1e72...c60

[AnonymBruker]

Skjønner følelsen, det er vemodig at de vokser opp. ABBA skrev en sang om det: «Slipping Through My Fingers». 

Anonymkode: 3d309...5b7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Modent å rakke ned på andre sine følelser, må jeg si 👏🏼 Alle har da vel øyeblikk hvor de er usikre som forelder, og som førstegangsforelder vil jeg tro det er naturlig å tvile på jobben man gjør som mor noen ganger, når man kanskje ikke kjenner på det helt nære båndet lengre 🤷🏼‍♀️

Om ikke er jeg annerledes, kanskje mer usikker enn normalt, men da hjelper hvertfall ikke kommentarer som dette.

Ts

Anonymkode: b1e72...c60

Det er usikker, og så er det nærmest nevrotisk. Hadde anbefalt psykolog for usikkerheten.

Anonymkode: 2a9b9...0da

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Det er usikker, og så er det nærmest nevrotisk. Hadde anbefalt psykolog for usikkerheten.

Anonymkode: 2a9b9...0da

Så basert på et innlegg hvor jeg i et øyeblikk skriver på følelser jeg litt kjenner på, er jeg nevrotisk? 

Ts

Anonymkode: b1e72...c60