Hvorfor er voksne kresne på mat?

[Lykke Li]

Polyester skrev (37 minutter siden):

De fleste vanlige folk hadde smakt på det som var tilberedt til denne middagen uten å tenke seg om. Det eneste jeg kan være enig er litt spesielt og fancy er russisk kaviar, men alt det andre er vanlig mat.

Det er ikke så spesiell mat, og uansett så er det ingen gode grunner til å ikke smake på noe man ikke har smakt på før.

Det finnes mange gode grunner til å ikke smake på mat man ikke har smakt på før, i selskap med andre som man kanskje ikke er trygg på. Selv om du mener at det ikke finnes. 

Definisjonen av hva som er vanlig mat kan diskuteres, det kommer vel an på hva man er vant til og de menneskene man er sammen med. De rettene i nevnte innlegg er for meg og de fleste i min omgangskrets spesielle. Det er ikke noe man vanligvis får servert noe sted, eller som noen av oss ville tenkt på å lage. En som er vant til, og liker å finne og prøve nye retter, som elsker mat og som trives med det syns kanskje ikke at det er like spesielt som en som er vant til halvfabrikata og "enklere" mat. Vi har forskjellige interesser, i tillegg til forskjellig smak. Og det burde man respektere uansett. 

[AnonymBruker]

 

On 1/15/2022 at 5:56 PM, AnonymBruker said:

Jeg spiser det meste, men strengt tatt "liker" jeg ikke mat og er sannsynligvis dermed kresen. Jeg er heldigvis allergisk mot skalldyr så dem slipper jeg å kjempe med - eller mot. Hummer og krabbe fyker opp igjen omtrent like fort som det går ned. (Jepp - jeg har prøvd.) Så da bruker jeg det som greit påskudd til å også unngå reker og skjell der det er mulig. 

Anonymkode: 51348...378

Det du beskriver her er ikke allergi. Allergi er en reaksjon fra immunforsvaret som presenterer som pustevansker, akutt hevelse i slimhinner i munn, nese og svelg, rennende nese og øyne og evt hudreaksjoner som plutselig utslett eller elveblest. En alvorlig allergisk reaksjon som ikke behandles ummidelbart kan ha dødelig utfall, da hevelser og pustevansker kan føre til kvelning. Gastro-reaksjoner (kvalme, oppkast, diaré, oppblåsthet, magesmerter og krampe) kan være tegn på matintoleranse, som altså ikke er allergi, men fremdeles en reaksjon på bestemte matvarer. Ofte gjelder dette laktose (separat fra melkeproteinallergi), glutenintoleranse (separat fra feks hveteallergi), svinekjøtt, og enkelte frukter eller grønnsaker. Dette er to forskjellige kroppslige reaksjoner som behandles ulikt selv om begge omhandler mat; allergiske reaksjoner kan være dødelige, mens intoleranse som regel "bare" er innmari ubehagelig og/eller smertefullt (alvorlige tilfeller kan imidlertid behøve legebehandling). Når det er sagt skal intoleranser selvsagt tas like alvorlig som allergi, ingen skal måtte bli syke av noe de spiser, og man skal ALDRI tvinge seg selv til å spise noe man vet man blir dårlig av for å være høflig. Om man har en uventet reaksjon på en matvare, selv om det er en mild reaksjon som lett kløe i munn/svelg eller hudreaksjon, er det best å kontakte fastlege så snart som mulig for en allergitest, slik at man kan få tilgang til allergimedisin på resept dersom testen er positiv. Det er også lurt å rådføre seg med lege ved matintoleranse, og utelukke potensielle relaterte lidelser som feks cøliaki, Chrons eller IBS.
Den rent praktiske forskjellen er ofte at ved allergi må kjøkkenet/verten ta svært forsiktige hensyn ved innkjøp og tilberedning så man ikke risikerer spor av allergener. Ved intoleranse er det som regel greit at matvarer tilberedes separat på samme kjøkken, ved allergi kan dette i verste fall være livsfarlig. Derfor er det også viktig at vi som lider av slike ting faktisk vet forskjellen og kan gi riktig informasjon til restaurant, cateringselskap og vertskap. For å se det fra den andre siden så er det innmari kjipt for kokkene å måtte blankskure hele kjøkkenet midt i middagsrushet fordi en gjest har opplyst allergi mot melk, og så viser det seg at egentlig tåler gjesten melk helt fint, men bare liker ikke fløtesaus. Det er mye unødvendig merarbeid utav en "hvit" løgn, så vær så snill og ikke bruk allergi som alibi for ting du ikke liker. Vi er voksne mennesker, vi bestemmer selv hva vi vil spise, og når vi først går på restaurant er jo mye av poenget at vi bestiller det vi liker aller best, ikke sant?  

Jeg har tidligere jobbet i restaurantbransjen i mange år som både kokk og servitør, og er kjempeglad i å invitere på god mat hjemme. Når jeg inviterer gjester spør jeg alltid om kosthensyn (allergi, intoleranse, dietter, preferanser) og jeg lar gjestene få vite om menyen i god tid på forhånd slik at de kan si om det er noe de ikke liker. Det å ikke like enkelte ting er for meg helt normalt, og overhodet ikke noe mål på verken modenhet eller personlige egenskaper, eller noe man skal trenge være flau over. Mitt ønske som vert er at alle koser seg med maten, og hvis noen sliter med å svelge jordskokk eller kamskjell eller hva det nå måtte være, så vil jeg heller at de er ærlige, så kan jeg servere noe de liker istedet. Jeg har null behov for å verken drive voksenopplæring eller hevde meg selv med å vise hvor eksklusive og stilige råvarer jeg kan få tak i eller tilberede, det handler om god og raus stemning rundt bordet og gode smaksopplevelser sammen, hvor alle føler seg velkommen og ivaretatt. Jeg vil jo at folk skal ha lyst til å takke ja neste gang jeg inviterer også  

Selv er jeg stort sett altetende (foruten laktoseintoleranse og nøtteallergi), men det er enkelte typer sopp jeg ikke er så glad i, jeg liker søtpotet kun i små mengder, og koriander smaker såpe på min tunge. Klarer heller ikke snegler, jeg har kjempefobi mot snegler, og bare tanken på å putte en i munnen gir meg hjertebank og tårer i øynene av ren angst 😬 Veldig glad escargot ikke sto på menyen i noen av de restaurantene jeg jobbet, hadde nok slitt med å tilberede det også 😅

Anonymkode: 12ce8...bf5

[AnonymBruker]

Jeg er vel ikke direkte kresen, men har visse ting jeg fysisk (nesten) ikke klarer å spise.  

Hater for eksempel tomater! Ketchup og tomatsuppe er greit, tomatsauser kan til nøds gå ned så lenge det ikke tomatbiter i - men rå tomat eller noe som inneholder store tomatbiter, nei fysj.
Kokt eller dampet fisk klarer jeg heller ikke, og har aldri prøvd sushi for eksempel. Det bare byr meg totalt i mot. Kan godt spise panert fisk / stekt / fritert, men med en gang det er bare kokt eller dampet er det noe med smaken som gjør meg kvalm. Spiser heller ikke sjømat (reker, kreps, blåskjell, krabbe, osv). Likte ikke paprika som barn/tenåring, men i voksen alder har jeg blitt glad i å ha det i salat eller på osteskiva - men varmebehandlet paprika er gyselig. Hater vanlige rosiner, men liker de "sour watermelon / strawberry" rosinene. 

Når det kommer til selskap: Er det på restaurant/møter/e.l. hvor det blir bestemt meny på forhånd så sier jeg at jeg er allergisk mot fisk og sjømat (sikkert til kokkenes store forargelse). 😂 Er det derimot selskap hjemme hos noen, så smaker jeg alltid i hvert fall. Liker jeg det ikke gjør jeg ingen stor sak ut av det og spiser det jeg "må".  

Jeg er opplært med at: Man må ikke like alt, men man skal smake på alt. Er man borte, skal man spise opp det man får servert. Tror den mentaliteten har "reddet" meg mange ganger i selskap. 

Anonymkode: a2ac1...95c

[AnonymBruker]

Spiser ikke skalldyr. Spiste litt reker som barn og ung voksen, men likte det egentlig aldri. Fant heldigvis ut som voksen at jeg får utslett hvis jeg får i  meg reker, så da kan jeg slippe å spise det ved å forklare at jeg er allergisk og får plagsomme utslett av det.

Spiser heller ikke sopp. Det har en konsistens jeg brekker meg av. 

Lutefisk brekker jeg meg nesten av tanken på, men det er fordi jeg har blitt tvunget til å spise det. 

Ellers har jeg en del grønnsaker jeg ikke spiser. Blomkål og rosenkål er vel de jeg unngår mest. 

Og så spiser jeg ikke brunost eller prim. Det er helt grusomme greier, som jeg har unngått siden jeg var 4 år.
Samme med marsipan og lakris. Det unngås så langt som mulig. (Men jeg kan tvinge meg gjennom et marsipanlokk på kake om jeg MÅ.) 

Jeg foretrekker også å unngå pølser, etter å ha jobbet mange år bak en pølsedisk. Men jeg spiser det om jeg må. 

Og så spiser jeg ikke parmesan, eller mat med parmesan i. (Det smaker oppkast.) 

 

At jeg er "kresen" har sjelden vært noen utfordring i profesjonell sammenheng. Og heller ikke i andre sammenhenger. 
Jeg sier ifra om skalldyrallergi der jeg blir spurt, og finner alternative løsninger der jeg ikke blir spurt, og det er eneste alternativ. 
Jeg prøver alltid å velge alternativer der jeg spiser det meste, dersom det er valg. Og pirker diskre ut det jeg ikke spiser, der det kommer ferdig oppsatt meny. 

Det mest ekstreme jeg har vært borti, der jeg følte jeg måtte kommentere til de rundt meg, var da jeg fikk tilbehøret "sesongens grønnsaker" og de hadde en blanding som KUN besto av de få tingene jeg ikke spiser. (blomkål, rosenkål og sopp) 
Da var jeg litt skuffet, kjente jeg. For jeg foretrekker å få noe grønnsaker til maten. 

Som andre har jeg også opplevd å "bytte mat" med sidemannen, om det er noe den ved siden av liker godt, som jeg ikke spiser, og motsatt. Også i profesjonell sammenheng. 

 

Jeg regner meg egentlig ikke som så veldig kresen, på tross av at det er mye enkeltting jeg ikke spiser. Jeg finner som regel alltid noe jeg liker, og ser ikke det at jeg pirker ut noe av en rett og lar det ligge igjen på siden av tallerkenen som et stort problem. 

Anonymkode: 0939c...6ba

[AnonymBruker]

Jeg regner ikke meg selv som kresen, men det er en type mat jeg ikke liker: Syrlige "hvite greier". Rømme, majones, remulade, yoghurt og hele den gjengen der.  

Bortsett i fra det er jeg nærmest altetende, og er heller ikke redd for å smake på og spise mat jeg aldri har smakt før. 

Anonymkode: f5319...e91

[AnonymBruker]

Jeg har aldri smakt makrell i tomat, men det byr meg veldig imot. Hadde en veninne som brukte å puste meg rett i trynet med makrellånde da vi var yngre. Så mistet veldig lysten på det etter det. I tillegg så sa samboeren min en gang at makrell er veldig glad i å spise menneskelik i sjøen 😅 Så det hjalp jo ikke på.. 

Har heller aldri smakt kaviar, men det tror jeg at jeg kan like. Om jeg er sulten nok en gang kan det hende jeg prøver. Lutefisk har jeg ikke smakt. Skulle nok klart å trykke det i meg, men tror ikke jeg hadde likt det så godt første gangen.

Så vil ikke påstå at jeg er så kresen.. Jobber i kantine og blir veldig overrasket over voksne folk som ikke spiser noe..

Anonymkode: df92c...514

[AnonymBruker]

Hva som gjør folk kresne er vanskelig å si (for meg). Antar det handler mye om psyken her. Selv er jeg veldig god i mat, generelt, spiser alt jeg får servert. Litt usikker på om jeg ville ha klart å fått ned levende insekter, ellers glir det meste ned. Når det er sagt, synes jeg ikke at all mat er like god. Er nok mange grønnsaker jeg ikke ville ha spist om det hadde vært usunt. Samtidig koser jeg meg selvfølgelig også med mat som regnes som usunt.

 

Husker at jeg som barn spiste det jeg fikk servert, men at jeg  aldri villa ha saus eller dressing oppå noe, ved siden av gikk greit. Kokte grønnsaker like jeg ikke så godt, men spiste det alltid først, før jeg gikk løs på det jeg likte best i måltidet. I ungdomsskolealder ble jeg mer glad i å blande smakene, etter hvert som jeg ofte spiste med venner ute (det sosiale har nok noe å si her).

 

Poenget er at ingen er kresne for å være vanskelig, men at tidligere opplevelser med mat kan være avgjørende for hva vi liker som voksne. Terskelen for å spise mat vi egentlig ikke synes smaker godt, varierer også veldig. Selv synes jeg for eks rosenkål smaker direkte ekkelt, men har ingen problemer med å spise det. Syns faktisk at noen fæle ingredienser kan gjøre at resten av måltidet fremstår bedre :p

 

Under min utdanning var jeg i praksis hos en industriell matprodusent i Norge. Var med noen rundet smakstesting der og fikk tilgang til en del resultater fra anonyme smakstester. Husker jeg ble veldig overrasket over hvor god score tamme og enkle retter, fryste kaker og lignende fikk.

Anonymkode: e627c...cc9